Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Corydalis solida hagelerkespore

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagelerkespore Corydalis solida er hjemlig i Europa og Vest-Asia og er en flerårig urt med knoll. Den blomstrer rikelig, setter en mengde frø, og frøene spres med maur over korte distanser (kanskje opp mot 50-100 m). Den danner raskt store bestander der den etablerer seg. Den etablerer seg best i plener og grasmark med svak skygge, men også i veikanter og litt inn i næringsrik skog.

Hagelerkespore er en middels populær vårblomst i hager, først funnet som etablert i plen, grasmark og åpen skog ved Oscarshall slott på Bygdøy i Oslo i 1857 (der den fortsatt står i beste velgående i 2016). Siden hadde den en langsom spredning, trolig med planting inn i og spredning fra nye hager, fram til ca. 1990. Deretter er ekspansjonen blitt mye raskere. Arten er maurspredt og egenspredningen er i beste fall på noen titalls meter. Siden 1970 er arten blitt nokså hyppig, og det forventes at den vil fortsette å ekspandere. Den er etablert tallrike steder på Østlandet og Sørlandet, spredt på Vestlandet og i Trøndelag, med flere forekomstområder i Nordland (spesielt i Meløy og Bodø), og nå kjent nord til Tr Harstad.

Arten er innført hageplante og har spredt seg ut fra hager med maur og ved utkast og forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Arten begynner å innta sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort rom for fortetning. Begrensningen ligger i den langsomme maurspredningen.

Arten vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten har ingen kjent negativ effekt på naturtyper. Den gjør mye av seg i april-mai, men visner raskt ned og har ingen fortrengningseffekt. Den middels store økologiske effekten skyldes introgressiv hybridisering med to hjemlige arter: lerkespore C. intermedia og fingerlerkespore C. pumila, med introgresjon (Lid\en 2001). Hybridene er funnet mange steder, den med lerkespore minst 8 steder i Oslo og dessuten i Vf Larvik, den med fingerlerkespore i Øf Moss, Ak Frogn, to steder i Oslo, og i Vf Larvik. Hybridene er middels fertile (frøsetting registrert tallrike ganger på innsamlet herbariemateriale, T. Berg & R. Elven pers. obs.). De danner bestander, og kan opplagt krysse tilbake med foreldrene. Hybridbestandene varierer sterkt morfologisk, noe som også tyder på omfattende tilbakekrysning.

Konklusjon

Hagelerkespore vurderes til høg økologisk risiko som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten er særlig knyttet til plener og parker, men går også inn i mer lysåpne utgaver av lågurtskog med edellauvtrær. Populasjoner med variable hybridserier er nå kjent fra minst 13-14 steder (flere steder med hver av de hjemlige artene) på søndre Østlandet. Den høye risikokategorien skyldes introgresjon alene. Arten ble vurdert til svært høy risiko ved forrige vurderingsrunde; "nedgraderingen" i invasjonspotensial skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet (tidigere: spredningshastighet).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent forekomstareal: 368 km2 (med mørketall 1840 km2). Dette tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
154
Nedre kvartil
129
Øvre kvartil
179

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Corydalis intermedia Nei Nei Nei Ja True
Corydalis pumila Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 368 3 5 8 1104 1840 2944
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten har nokså langsom ekspansjon, og vi anslår en økning i forekomstareal på ca 50 % de kommende 50 år. Vi anslår også at potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker nord til og med Troms.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1600 2700 4500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagelerkespore er en middels populær vårblomst i hager, først funnet som etablert i plen, grasmark og åpen skog ved Oscarshall slott på Bygdøy i Oslo i 1857 (der den fortsatt står i beste velgående i 2016). Siden hadde den en langsom spredning, trolig med planting inn i og spredning fra nye hager, fram til ca. 1990. Deretter er ekspansjonen blitt mye raskere. Arten er maurspredt og egenspredningen er i beste fall på noen titalls meter. Siden 1970 er arten blitt nokså hyppig, og det forventes at den vil fortsette å ekspandere. Den er etablert tallrike steder på Østlandet og Sørlandet, spredt på Vestlandet og i Trøndelag, med flere forekomstområder i Nordland (spesielt i Meløy og Bodø), og nå kjent nord til Tr Harstad.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Bygdøy fra 1857 4
( 4   *  1)
OsA
1861 1880 Oslo: Bygdøy 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 Oslo; VA Mandal: Skriverhaven fra 1896 12
( 12   *  1)
Va
1901 1920 Oslo; SF Leikanger fra 1916 12
( 12   *  1)
Sikkert også til stede i VA Mandal OsA,Sf
1921 1940 Oslo; Ho Stord; SF Leikanger 24
( 24   *  1)
Sikkert også til stede i VA Mandal OsA,Ho,Sf
1941 1960 Øf Moss; ST Skaun; NT Levanger 12
( 12   *  1)
Sikkert også til stede i Oslo og i VA Mandal Øs,St,Nt
1961 1980 32
( 32   *  1)
OsA,Aa,Va,Ro,No
1981 2000 112
( 112   *  1)
Øs,OsA,Ve,Va,Ro,Ho,St,No
2001 2016 264
( 264   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,No,Tr
1857 2016 368
( 368   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Europa og Vest-Asia, hjemlig nord til Sør- og Sørøst-Fennoskandia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men med en viss sannsynlighet fra Danmark eller Sverige der arten er hjemlig.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1857

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1857 Oslo: Bygdøy, Oscarshall

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Lidén, M. 2001. Fumariaceae (pp. 369-381) in: Jonsell, B . (ed.), Flora Nordica Vol. 2.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Corydalis solida, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/835