Corydalis solida hagelerkespore

Hagelerkespore Corydalis solida er hjemlig i Europa og Vest-Asia og er en flerårig urt med knoll. Den blomstrer rikelig, setter en mengde frø, og frøene spres med maur over korte distanser (kanskje opp mot 50-100 m). Den danner raskt store bestander der den etablerer seg. Den etablerer seg best i plener og grasmark med svak skygge, men også i veikanter og litt inn i næringsrik skog.

Hagelerkespore er en middels populær vårblomst i hager, først funnet som etablert i plen, grasmark og åpen skog ved Oscarshall slott på Bygdøy i Oslo i 1857 (der den fortsatt står i beste velgående i 2016). Siden hadde den en langsom spredning, trolig med planting inn i og spredning fra nye hager, fram til ca. 1990. Deretter er ekspansjonen blitt mye raskere. Arten er maurspredt og egenspredningen er i beste fall på noen titalls meter. Siden 1970 er arten blitt nokså hyppig, og det forventes at den vil fortsette å ekspandere. Den er etablert tallrike steder på Østlandet og Sørlandet, spredt på Vestlandet og i Trøndelag, med flere forekomstområder i Nordland (spesielt i Meløy og Bodø), og nå kjent nord til Tr Harstad.

Arten er innført hageplante og har spredt seg ut fra hager med maur og ved utkast og forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Arten begynner å innta sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort rom for fortetning. Begrensningen ligger i den langsomme maurspredningen.

Arten vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten har ingen kjent negativ effekt på naturtyper. Den gjør mye av seg i april-mai, men visner raskt ned og har ingen fortrengningseffekt. Den middels store økologiske effekten skyldes introgressiv hybridisering med to hjemlige arter: lerkespore C. intermedia og fingerlerkespore C. pumila, med introgresjon (Lid\en 2001). Hybridene er funnet mange steder, den med lerkespore minst 8 steder i Oslo og dessuten i Vf Larvik, den med fingerlerkespore i Øf Moss, Ak Frogn, to steder i Oslo, og i Vf Larvik. Hybridene er middels fertile (frøsetting registrert tallrike ganger på innsamlet herbariemateriale, T. Berg & R. Elven pers. obs.). De danner bestander, og kan opplagt krysse tilbake med foreldrene. Hybridbestandene varierer sterkt morfologisk, noe som også tyder på omfattende tilbakekrysning.

Hagelerkespore vurderes til høg økologisk risiko som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten er særlig knyttet til plener og parker, men går også inn i mer lysåpne utgaver av lågurtskog med edellauvtrær. Populasjoner med variable hybridserier er nå kjent fra minst 13-14 steder (flere steder med hver av de hjemlige artene) på søndre Østlandet. Den høye risikokategorien skyldes introgresjon alene. Arten ble vurdert til svært høy risiko ved forrige vurderingsrunde; "nedgraderingen" i invasjonspotensial skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet (tidigere: spredningshastighet).