Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | [41] | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hestehamp Conyza canadensis er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som er blitt et kosmopolittisk ugras. Den inntar alle typer åpen, forstyrret mark, men trenger lite inn i mindre forstyrrete naturtyper. Den har stor frøformering, og fruktene kan spres med vind (sveveapparat), dyr og folk.
Hestehamp kom inn med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet, med første funn i Øf Halden (Mølen) og Fredrikstad (Øra) i 1879. Arten er ettårig og synes å ha blitt rimelig stabil fra de første årene, men uten særlig spredning ut fra innførselsstedene. Alle funn fram til 1920 kan knyttes til ballastplasser - dvs. primære innførselssteder - i kystbyene i Østfold, Oslo, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, muligens med unntak for et bryggefunn i Ho Bergen i 1920. I perioden 1920-1940 ble arten nesten borte igjen, bare med noen få funn på gamle ballastplasser og i havner i Østfold, to møllefunn i Te Skien og ST Skaun, og funn på jernbanestasjonen i Øf Fredrikstad i 1936 og 1940. Jernbanen ble en hovedspredningsvei. Under krigen var det ikke mulig å botanisere på jernbaneområdene, men fra 1944-1945 begynner arten å bli funnet flere steder tilknyttet jernbanen: Drammen stasjon 1945, Loenga i Oslo 1946, Eidanger stasjon i Te Porsgrunn 1951, Borgestad stasjon i Te Skien 1952, og også på et par industristeder på Vestlandet (Ro Sauda 1944, SF Årdal 1953), i tillegg til funn langs Skagerrak-kysten. Økningen kan ha sammenheng med generelt sterk økning i import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet, så vanlig at innsamlings- og noterings-hyppigheten avtok allerede i 1970-årene i Oslo og i 1980-årene andre steder på Østlandet. Arten synes ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet fordi den er så ekstremt vanlig på Østlandet der nesten all transport går ut fra. Nordligste funn foreløpig er i Fi Hammerfest i 2002. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med store muligheter for videre fortetning.
Arten ble fra først av innført med ballastjord, senere som forurensning med korn, gartnerivarer og med nesten all annen transport. Spredningen skjer med transporter og alle typer kjøretøyer, dyr og folk. Dessuten har arten god egenspredning med vind.
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet er nå langt på vei realisert som utbredelsesområde i løpet av de siste 50-60 årene, men fortsatt er det rom for mye fortetning. Arten er først blitt regelrett vanlig utafor bykjernene de siste 20 årene. Ekspansjonshastigheten er fortsatt betydelig.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, til tross for enorme individtall.
Hestehamp vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten inntar omtrent bare ulike typer skrotemark og er nå et av de aller mest individrike byugras sørpå, men også vanlig ellers langs veier og i tettsteder. Til tross for enorme individtall (ofte tusenvis på enhver parkeringsplass og langs enhver gatestump), fortrenger den lite eller ikke andre planter. Den okkuperer mest nisjer som knapt noen andre planter kan innta (sprekker i fortau, midtrabatter, blomsterkasser, knusktørr grusmark). Vi anser den dermed ikke som noen faktor av betydning i norsk natur.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 1188 | 3 | 5 | 1782 | 3564 | 5940 | ||
| Utbredelsesområde (km2) | 290000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 3600 | 7000 | 12000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| No | Nordland | ✘ | ||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Hestehamp kom inn med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet, med første funn i Øf Halden (Mølen) og Fredrikstad (Øra) i 1879. Arten er ettårig og synes å ha blitt rimelig stabil fra de første årene, men uten særlig spredning ut fra innførselsstedene. Alle funn fram til 1920 kan knyttes til ballastplasser - dvs. primære innførselssteder - i kystbyene i Østfold, Oslo, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder, muligens med unntak for et bryggefunn i Ho Bergen i 1920. I perioden 1920-1940 ble arten nesten borte igjen, bare med noen få funn på gamle ballastplasser og i havner i Østfold, to møllefunn i Te Skien og ST Skaun, og funn på jernbanestasjonen i Øf Fredrikstad i 1936 og 1940. Jernbanen ble en hovedspredningsvei. Under krigen var det ikke mulig å botanisere på jernbaneområdene, men fra 1944-1945 begynner arten å bli funnet flere steder tilknyttet jernbanen: Drammen stasjon 1945, Loenga i Oslo 1946, Eidanger stasjon i Te Porsgrunn 1951, Borgestad stasjon i Te Skien 1952, og også på et par industristeder på Vestlandet (Ro Sauda 1944, SF Årdal 1953), i tillegg til funn langs Skagerrak-kysten. Økningen kan ha sammenheng med generelt sterk økning i import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet, så vanlig at innsamlings- og noterings-hyppigheten avtok allerede i 1970-årene i Oslo og i 1980-årene andre steder på Østlandet. Arten synes ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet fordi den er så ekstremt vanlig på Østlandet der nesten all transport går ut fra. Nordligste funn foreløpig er i Fi Hammerfest i 2002. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med store muligheter for videre fortetning.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1861 | 1880 | Øf Halden: Mølen (ballast) 1879 og Fredrikstad (ballast) 1879 |
8
( 8 * 1) |
Øs | |||
| 1881 | 1900 |
28
( 28 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Aa,Va | ||||
| 1901 | 1920 |
16
( 16 * 1) |
Øs,Aa | ||||
| 1921 | 1940 |
20
( 20 * 1) |
Øs,Te,St | ||||
| 1941 | 1960 |
96
( 96 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf,St,Nt | ||||
| 1961 | 1980 |
112
( 112 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Ho | ||||
| 1981 | 2000 |
296
( 296 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,Tr | ||||
| 2001 | 2016 |
932
( 932 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,Tr,Fi | ||||
| 1879 | 2016 |
1216
( 1216 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr,Fi |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1879 | Øf Fredrikstad: Øra og Halden: Mølen (begge ballast) | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T24 | Driftvoll |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T29 | Grus- og steindominert strand og strandlinje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| av trevirke | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| som annen smitte/forurensninger på/med planter | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| med mennesker og deres bagasje | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Conyza canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 10. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/819