Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Giftkjeks Conium maculatum er en toårig plante fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og fruktene spres nokså passivt eller henger fast på dyr, folk og transportmidler. Arten inntar bare skrotemark. Den er en meget farlig giftplante.
Giftkjeks har vært semi-etablert mange steder i Norge, særlig fra Vestfold til Vest-Agder og i ST Trondheim, men i senere år også i Oslo. Arten holder seg ofte i mange år, men ingen norske forekomster er blitt helt permanente. Hvordan den kom til landet er noe uvisst; opplysningene for de tidligste funnene (før 1875) tyder delvis på tidlig innførsel med ballastjord (f.eks. Øf Hvaler, kanskje fra ballastjord dumpet i sjøen), men mer på at den har vært et gate-ugras, kanskje kommet inn med ulike transporter fra Sør-Skandinavia hvor den allerede var permanent og vanlig. Fra 1875 og utover er det mange funnsteder og rapporter som tyder på omfattende innførsel med ballastjord, og fra 1904 dukker arten hyppig opp ved kornmøller og siloer, sikkert kommet inn med importert korn. Arten forekom her og der, og med nokså stabile forekomster, fram til 1980-tallet; deretter ble den noe sjeldnere og har nå et mindre antall stabile eller semi-stabile forekomster på de varmere delene av Østlandet og kanskje i ST Trondheim.
Arten er trolig kommet inn med ballastjord og som forurensning med korn og grasfrø.
Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av moderat lang median levetid og låg (svært låg eller negativ) ekspansjonshastighet. Arten er i langsom tilbakegang etter er storhetsperiode 1901-1940.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Giftkjeks vurderes til låg økologisk risiko. Arten holder seg ofte i mange år på hvert sted og har stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den går tilbake og har ingen økologisk effekt..
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 76 | 2 | 114 | 152 | 190 | |||
Utbredelsesområde (km2) | 80000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 114 | 152 | 190 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Giftkjeks har vært semi-etablert mange steder i Norge, særlig fra Vestfold til Vest-Agder og i ST Trondheim, men i senere år også i Oslo. Arten holder seg ofte i mange år, men ingen norske forekomster er blitt helt permanente. Hvordan den kom til landet er noe uvisst; opplysningene for de tidligste funnene (før 1875) tyder delvis på tidlig innførsel med ballastjord (f.eks. Øf Hvaler, kanskje fra ballastjord dumpet i sjøen), men mer på at den har vært et gate-ugras, kanskje kommet inn med ulike transporter fra Sør-Skandinavia hvor den allerede var permanent og vanlig. Fra 1875 og utover er det mange funnsteder og rapporter som tyder på omfattende innførsel med ballastjord, og fra 1904 dukker arten hyppig opp ved kornmøller og siloer, sikkert kommet inn med importert korn. Arten forekom her og der, og med nokså stabile forekomster, fram til 1980-tallet; deretter ble den noe sjeldnere og har nå et mindre antall stabile eller semi-stabile forekomster på de varmere delene av Østlandet og kanskje i ST Trondheim.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Vf Larvik fra 1826 |
4
( 4 * 1) |
Ve | |||
1861 | 1880 |
32
( 32 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Ho,St | ||||
1881 | 1900 |
36
( 36 * 1) |
Øs,Ve,Te,Aa,Va,St | ||||
1901 | 1920 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ho,St | ||||
1921 | 1940 |
40
( 40 * 1) |
OsA,Ve,Te,Aa,Ho,St | ||||
1941 | 1960 |
36
( 36 * 1) |
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,St | ||||
1961 | 1980 |
36
( 36 * 1) |
Øs,Ve,Te,Aa,Va,St | ||||
1981 | 2000 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St | ||||
2001 | 2016 |
36
( 36 * 1) |
OsA,He,Bu,Ve,Te | ||||
1826 | 2016 |
196
( 196 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1826 | Vf Larvik: Larvik "in viis" [i gatene] |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Conium maculatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/804