Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Conium maculatum giftkjeks

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Giftkjeks Conium maculatum er en toårig plante fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og fruktene spres nokså passivt eller henger fast på dyr, folk og transportmidler. Arten inntar bare skrotemark. Den er en meget farlig giftplante.

Giftkjeks har vært semi-etablert mange steder i Norge, særlig fra Vestfold til Vest-Agder og i ST Trondheim, men i senere år også i Oslo. Arten holder seg ofte i mange år, men ingen norske forekomster er blitt helt permanente. Hvordan den kom til landet er noe uvisst; opplysningene for de tidligste funnene (før 1875) tyder delvis på tidlig innførsel med ballastjord (f.eks. Øf Hvaler, kanskje fra ballastjord dumpet i sjøen), men mer på at den har vært et gate-ugras, kanskje kommet inn med ulike transporter fra Sør-Skandinavia hvor den allerede var permanent og vanlig. Fra 1875 og utover er det mange funnsteder og rapporter som tyder på omfattende innførsel med ballastjord, og fra 1904 dukker arten hyppig opp ved kornmøller og siloer, sikkert kommet inn med importert korn. Arten forekom her og der, og med nokså stabile forekomster, fram til 1980-tallet; deretter ble den noe sjeldnere og har nå et mindre antall stabile eller semi-stabile forekomster på de varmere delene av Østlandet og kanskje i ST Trondheim.

Arten er trolig kommet inn med ballastjord og som forurensning med korn og grasfrø.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av moderat lang median levetid og låg (svært låg eller negativ) ekspansjonshastighet. Arten er i langsom tilbakegang etter er storhetsperiode 1901-1940.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Giftkjeks vurderes til låg økologisk risiko. Arten holder seg ofte i mange år på hvert sted og har stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den går tilbake og har ingen økologisk effekt..

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje 20-40 semi-stabile forekomster med årvisst varierende antall individer. Svært lite stabil på hvert enkelt sted, men ofte mer stabil innen et område (f.eks. en kommune). Estimert forekomstareal ligger på 152 km2, noe som tilsvarer EN ut fra B2-kriteriet. Median levetid for en art som har hatt omtrent samme hyppighet i 150 år antas likevel å være minst like lenge, og vi setter derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
34
Nedre kvartil
33
Øvre kvartil
36

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til mer sommervarme deler av boreonemoral sone, på Østlandet sør til Agder og i Sør-Trøndelag.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 76 2 114 152 190
Utbredelsesområde (km2) 80000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har vært omtrent stabil i Norge fra 1860, og vi forventer ingen økning i forekomstareal. Utbredelsesområdet for stabile eller semi-stabile forekomster synes å omfatte varmere deler av Østlandsfylkene sør til Vest-Agder og dessuten Trondheims-området i Sør-Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 114 152 190

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Giftkjeks har vært semi-etablert mange steder i Norge, særlig fra Vestfold til Vest-Agder og i ST Trondheim, men i senere år også i Oslo. Arten holder seg ofte i mange år, men ingen norske forekomster er blitt helt permanente. Hvordan den kom til landet er noe uvisst; opplysningene for de tidligste funnene (før 1875) tyder delvis på tidlig innførsel med ballastjord (f.eks. Øf Hvaler, kanskje fra ballastjord dumpet i sjøen), men mer på at den har vært et gate-ugras, kanskje kommet inn med ulike transporter fra Sør-Skandinavia hvor den allerede var permanent og vanlig. Fra 1875 og utover er det mange funnsteder og rapporter som tyder på omfattende innførsel med ballastjord, og fra 1904 dukker arten hyppig opp ved kornmøller og siloer, sikkert kommet inn med importert korn. Arten forekom her og der, og med nokså stabile forekomster, fram til 1980-tallet; deretter ble den noe sjeldnere og har nå et mindre antall stabile eller semi-stabile forekomster på de varmere delene av Østlandet og kanskje i ST Trondheim.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Vf Larvik fra 1826 4
( 4   *  1)
Ve
1861 1880 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Ve,Ho,St
1881 1900 36
( 36   *  1)
Øs,Ve,Te,Aa,Va,St
1901 1920 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 40
( 40   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,Ho,St
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,St
1961 1980 36
( 36   *  1)
Øs,Ve,Te,Aa,Va,St
1981 2000 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St
2001 2016 36
( 36   *  1)
OsA,He,Bu,Ve,Te
1826 2016 196
( 196   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia) og Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Uklare innførselsmåter, men mange forekomster må skyldes innførsel med ballastjord/vann, grasfrø og korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826 Vf Larvik: Larvik "in viis" [i gatene]

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
En livsfarlig giftplante (skarntyde, antatt å være hovedingrediensen i Sokrates giftbeger).
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Conium maculatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/804