Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Clematis alpina alperanke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3H

Med usikkerhet: HI (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Alperanke Clematis alpina kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er en langlevd klatrebusk med frøformering. Fruktene har sveveapparat og kan spres med vind over middels til lange distanser (km), og de kan også henge ved dyr. Arten etableres hovedsakelig i noe næringsrik skog, sjeldnere i mer åpne naturtyper. Arten er innført som hageplante og har vært en stund i kultur i Norge (1900-tallet, kanskje tidligere).

Alperanke ble først påvist på to steder i He Ringsaker i 2001 og er siden belagt i herbariene fra Bygdøy i Oslo 2005-2010, fra Sem i Ak Asker 2008-2009, og fra Bragernesåsen i Bu Drammen 2010, alle stedene bofast. I tillegg rapporterer Artsobservasjoner funn på Christiansfjeld festning i He Elverum i 2010 og på fire steder i Op Lillehammer i 2009-2010 (men disse siste kan høre til den stedegne arten skogranke C. sibirica som har vært benevnt C. alpina subsp. sibirica). Vi har godtatt disse angivelsene inntil identiteten kan kontrolleres. Arten synes å være i nokså rask ekspansjon, mest på grunn av at den er økende populær som hageplante og dermed forvilles oftere. Spredning fra allerede eksisterende forekomster i naturen er foreløpig ikke observert, men kan forventes i nær framtid.

Arten er innført som hageplante og spres ut fra hager med vindspredte frukter, men kanskje også med utkast.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Arten er foreløpig ikke så hyppig i dyrkning at den forvilles ofte.

Alperanke vurderes til å kunne ha middels økologisk effekt med usikkerhet til en liten effekt. Det er ingen kjent effekt på naturtyper, og det er heller ikke forventet de neste 50 år. Den økologiske effekten gjelder mulig introgressiv hybridisering, dersom den kommer i nærkontakt med den nær truete arten skogranke C. sibirica. Det er ikke gjort noen undersøkelser, men de to er så nært beslektet at mange forfattere regner dem som underarter av samme art, noe som sannsynliggjør at de er interfertile. Den negative effekten er geografisk begrenset til det stedegne utbredelsesområdet for skogranke i Gudbrandsdalen. Vi regner strengt tatt sannsynligheten for hybridisering å være låg og kunne derfor også valgt å se bort fra denne effekten, men vi velger heller å akseptere effekten ut fra en føre var tanke, men setter usikkerhet nedover.

Konklusjon

Alperanke vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og en middels (til liten) effekt knyttet til mulig introgressiv hybridisering med en hjemlig art. Forvilling av alperanke er først registrert fra 2001, etter at den er blitt mye mer populær i hager. Den er mer hardfør enn de fleste andre Clematis-arter, særlig i innlandet, og kan dyrkes lengre oppover i dalene og nordover. Alperanke har allerede stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men foreløpig er den så fersk som forvillet (10 år) at den ikke har rukket å begynne og spre seg fra de stedene der den er forvillet. Foreløpig forviller den seg på veikanter, i kratt og skogkanter, men etter hvert som den begynner å reprodusere i naturen, er det forventet at den trenger lengre inn i skogen. Det er lite trolig at den vil fortrenge andre arter. Mer risikabelt er det at den kan være interfertil med vår hjemlige skogranke og at den er hardfør i det eneste området i landet der skogranke finnes, Gudbrandsdalen (og omtrent bare Øyer kommune). Det er her viktig å merke seg at dersom alperanke dyrkes i andre områder enn Gudbrandsdalen, vurderes den som uten kjent risiko. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor arten ble vurdert til svært høy risiko, skyldes delvis endret beregningsmåte for invasjonspotensial og delvis muligheten vi nå har for å nyansere sannsynligheten av den negative økologiske effekten

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Violet Purple’ E. Tilleggsbetegnelsen ”E” er et varemerke som innebærer at produktet må oppfylle visse krav med hensyn til opphav, egenskaper og kvalitet. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) med tilleggsbetegnelsen ”(A)” som står for ”Atrogene Group.” Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren, og det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Clematis alpina har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.


En kultivar 'Baikal', angivelig tilhørende arten skogranke, Clematis sibirica, er ønsket risikovurdert av Miljødirektoratet. Den må dermed antas å være i handelen i Norge, men vi finner ikke et eneste treff på den angitte kultivaren ved nettsøk, ei heller får vi treff på den i Royal Horticultural Society sin database på nett (https://www.rhs.org.uk/plants/search-form). Vi vet dermed ikke noe om den, men antar at den er seksuelt frøformerende. Et nettsted (https://www.shootgardening.co.uk/plant/clematis-baikal) behandler den som en kultivar direkte under slekta Clematis, ikke under arten C. sibirica, og med en illustrasjon som tydelig viser at dette ikke er en C. sibirica; den er bl.a. blåblomstret mens C. sibirica er kvitblomstret. Dette er viktig fordi den eneste risikoen vi kjenner til er introgressiv hybridisering med hjemlig C. sibirica i Gudbrandsdalen. Så lenge sorten neppe er knyttet til denne arten, er heller ikke introgresjonsrisikoen aktuell.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra kanskje 14 bestander (med mørketall ca. 170 km2), men med et fåtall individer på hvert sted, noe som tilsier rødlistekategori EN ut fra B2-kriterier. Arten er langlevd, og i økning og trygg i minst 60 år. Vi velger derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
302
Nedre kvartil
240
Øvre kvartil
456

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Clematis sibirica Nei Nei Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse
Økologisk risiko er potensialet for introgressiv hybridisering med den hjemlige arten skogranke Clematis sibirica i Gudbrandsdalen. I andre områder hvor alperanke plantes, kjenner vi ikke til noen risiko.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 56 2 3 5 112 168 280
Utbredelsesområde (km2) 31600
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet for stabil forekomst synes å være på indre Østlandet, i boreonemoral og sørboreal sone. Vi anslår oppimot en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 300 500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Alperanke ble først påvist på to steder i He Ringsaker i 2001 og er siden belagt i herbariene fra Bygdøy i Oslo 2005-2010, fra Sem i Ak Asker 2008-2009, og fra Bragernesåsen i Bu Drammen 2010, alle stedene bofast. I tillegg rapporterer Artsobservasjoner funn på Christiansfjeld festning i He Elverum i 2010 og på fire steder i Op Lillehammer i 2009-2010 (men disse siste kan høre til den stedegne arten skogranke C. sibirica som har vært benevnt C. alpina subsp. sibirica). Vi har godtatt disse angivelsene inntil identiteten kan kontrolleres. Arten synes å være i nokså rask ekspansjon, mest på grunn av at den er økende populær som hageplante og dermed forvilles oftere. Spredning fra allerede eksisterende forekomster i naturen er foreløpig ikke observert, men kan forventes i nær framtid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 56
( 56   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2001

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 He Ringsaker: Kise og Helgøya: Røste - Maurud

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Clematis alpina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/792