Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | [23] | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 3DF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Gulltorn Ulex europaeus er en lågvokst, meget tornete busk som kan danne tette kratt. Arten er hjemlig i Nordvest-Afrika og Vest-Europa nord til De britiske øyer. På De britiske øyer er den en strukturerende art i mange hei- og "grassland"-typer; arten er den velkjente arten "gorse" fra britiske naturskildringer. Arten er ekstremt tornete, mer enn nesten noen stedegne planter i Norge. På De britiske øyer gir den ly til fugler, kaniner og smågnagere som ellers er utsatt for predasjon. Tilsvarende planter har vi knapt naturlig i Norge. Den har frøreproduksjon og reproduserer mer eller mindre regelmessig i Norge. Busken er imidlertid frostfølsom og fryser ofte sterkt tilbake. Den har effektiv frøformering og kan raskt danne store bestander, som vist i Bu Hurum etter 1988. Arten vurderes her som dørstokkart.
Gulltorn er regnet som hjemlig til Nord-Danmark, men ingen norske forekomster er regnet som hjemlige. Den kan komme til å vandre inn til Norge spontant, dvs. som hjemlig art, men foreløpig er alle norske forekomster regnet som bygd på innførsler, og ingen er blitt permanente. Arten viser ingen tegn til ekspansjon akkurat nå. Arten kom med ballastjord og tre av de fire kjente norske forekomstene kan settes mer eller mindre direkte i sammenheng med ballast: Te Kragerø: Valberg 1905-1911, og VA Mandal: Risørbank 1906-1973 og med en sekundærforekomst på Hilløy, Hilletunga i 1958. Den ferskeste forekomsten skyldes innførsel med utenlandsk, trolig vesteuropeisk tømmer til Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk. Her ble arten oppdaget i 1988 og ble meget vanlig (rask reproduksjon med frø) og dekket og dominerte betydelige arealer, men har gått sterkt tilbake i enkelte kalde vintre. Den ble sist observert i 2011, og er trolig gått ut.
Arten ble innført med ballastjord og med tømmer. Den har passiv frøspredning, men frøsettingen er så stor at den raskt kan danne store bestander.
Gulltorn har et begrenset invasjonspotensial på grunn av begrenset median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet. Dette er en plante som kan være seriøst invasiv i alle åpne, rimelig stabile naturtyper av eng- og hei-karakter i vintermilde kyststrøk. I Norge vil den være mest alvorlig i sørvest og vest, ikke i sør og sørøst der den foreløpig er blitt innført.
Gulltorn vurderes å ha en middels økologisk effekt dersom den etablerer seg. Ved etablering på Sørvestlandet og Vestlandet, der den vil favoriseres av mildere vintrer og økt nedbør og/eller sommertemperatur, kan den ekspandere inn i naturtyper hvor den kan endre de naturtyper den inntar, ikke minst ved at den med alle tornene gjør at heier og enger ikke lenger er egnet for beite. Dessuten har den nitrogenfiksering i røttene og kan endre omtrent alle leveforhold i naturlig nitrogenfattige naturtyper. Den kan påvirke arter, inkludert truete, i de naturtyper den etablerer seg i. Dette gjelder spesielt i sørlig sanddynemark. Gulltorn vil trolig kun påvirke en liten del av den totale populasjon til disse artene, og effekten blir derfor vurdert som "lokal".
Gulltorn vurderes til høg økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Den økologiske effekten er knyttet til en eventuell framtidig etablering. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til samme risikokategori men på et litt annet grunnlag. Den ble da ansett som etablert (i Hurum hvor bestanden da ikke hadde frosset bort), mens den nå vurderes som en dørstokkart.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T21 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T34 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T21 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | ||||||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 16 | 32 | 48 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Gulltorn er regnet som hjemlig til Nord-Danmark, men ingen norske forekomster er regnet som hjemlige. Den kan komme til å vandre inn til Norge spontant, dvs. som hjemlig art, men foreløpig er alle norske forekomster regnet som bygd på innførsler, og ingen er blitt permanente. Arten viser ingen tegn til ekspansjon akkurat nå. Arten kom med ballastjord og tre av de fire kjente norske forekomstene kan settes mer eller mindre direkte i sammenheng med ballast: Te Kragerø: Valberg 1905-1911, og VA Mandal: Risørbank 1906-1973 og med en sekundærforekomst på Hilløy, Hilletunga i 1958. Den ferskeste forekomsten skyldes innførsel med utenlandsk, trolig vesteuropeisk tømmer til Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk. Her ble arten oppdaget i 1988 og ble meget vanlig (rask reproduksjon med frø) og dekket og dominerte betydelige arealer, men har gått sterkt tilbake i enkelte kalde vintre. Den ble sist observert i 2011, og er trolig gått ut.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Te Kragerø: Valberg |
4
( 4 * 1) |
Først dokumentert med herbariebelegg fra Valberg i 1905, men presistert "paa ballast, er indført for mange aar siden", dvs. trolig før 1900. | Te | ||
1901 | 1920 |
12
( 12 * 1) |
Te,Va,Ro | ||||
1921 | 1940 | VA Mandal: Risøbank |
4
( 4 * 1) |
Va | |||
1941 | 1960 |
8
( 8 * 1) |
Va | ||||
1961 | 1980 |
4
( 4 * 1) |
Risøbank i VA Mandal til 1973 (siste dokumentasjon). | Va | |||
1981 | 2000 |
4
( 4 * 1) |
Bu Hurum: Tofte fra 1988. | Bu | |||
2001 | 2016 |
8
( 8 * 1) |
To forekomstarealruter på Tofte i Bu Hurum, sist notert i 2011. | Bu |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1905 | Te Kragerø: Valberg (ballast) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Kystlynghei | EN | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
Slåtteeng | EN | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T21 | Sanddynemark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
av trevirke | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ulex europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/790