Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ulex europaeus gulltorn

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gulltorn Ulex europaeus er en lågvokst, meget tornete busk som kan danne tette kratt. Arten er hjemlig i Nordvest-Afrika og Vest-Europa nord til De britiske øyer. På De britiske øyer er den en strukturerende art i mange hei- og "grassland"-typer; arten er den velkjente arten "gorse" fra britiske naturskildringer. Arten er ekstremt tornete, mer enn nesten noen stedegne planter i Norge. På De britiske øyer gir den ly til fugler, kaniner og smågnagere som ellers er utsatt for predasjon. Tilsvarende planter har vi knapt naturlig i Norge. Den har frøreproduksjon og reproduserer mer eller mindre regelmessig i Norge. Busken er imidlertid frostfølsom og fryser ofte sterkt tilbake. Den har effektiv frøformering og kan raskt danne store bestander, som vist i Bu Hurum etter 1988. Arten vurderes her som dørstokkart.

Gulltorn er regnet som hjemlig til Nord-Danmark, men ingen norske forekomster er regnet som hjemlige. Den kan komme til å vandre inn til Norge spontant, dvs. som hjemlig art, men foreløpig er alle norske forekomster regnet som bygd på innførsler, og ingen er blitt permanente. Arten viser ingen tegn til ekspansjon akkurat nå. Arten kom med ballastjord og tre av de fire kjente norske forekomstene kan settes mer eller mindre direkte i sammenheng med ballast: Te Kragerø: Valberg 1905-1911, og VA Mandal: Risørbank 1906-1973 og med en sekundærforekomst på Hilløy, Hilletunga i 1958. Den ferskeste forekomsten skyldes innførsel med utenlandsk, trolig vesteuropeisk tømmer til Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk. Her ble arten oppdaget i 1988 og ble meget vanlig (rask reproduksjon med frø) og dekket og dominerte betydelige arealer, men har gått sterkt tilbake i enkelte kalde vintre. Den ble sist observert i 2011, og er trolig gått ut.

Arten ble innført med ballastjord og med tømmer. Den har passiv frøspredning, men frøsettingen er så stor at den raskt kan danne store bestander.

Gulltorn har et begrenset invasjonspotensial på grunn av begrenset median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet. Dette er en plante som kan være seriøst invasiv i alle åpne, rimelig stabile naturtyper av eng- og hei-karakter i vintermilde kyststrøk. I Norge vil den være mest alvorlig i sørvest og vest, ikke i sør og sørøst der den foreløpig er blitt innført.

Gulltorn vurderes å ha en middels økologisk effekt dersom den etablerer seg. Ved etablering på Sørvestlandet og Vestlandet, der den vil favoriseres av mildere vintrer og økt nedbør og/eller sommertemperatur, kan den ekspandere inn i naturtyper hvor den kan endre de naturtyper den inntar, ikke minst ved at den med alle tornene gjør at heier og enger ikke lenger er egnet for beite. Dessuten har den nitrogenfiksering i røttene og kan endre omtrent alle leveforhold i naturlig nitrogenfattige naturtyper. Den kan påvirke arter, inkludert truete, i de naturtyper den etablerer seg i. Dette gjelder spesielt i sørlig sanddynemark. Gulltorn vil trolig kun påvirke en liten del av den totale populasjon til disse artene, og effekten blir derfor vurdert som "lokal".

Konklusjon

Gulltorn vurderes til høg økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Den økologiske effekten er knyttet til en eventuell framtidig etablering. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til samme risikokategori men på et litt annet grunnlag. Den ble da ansett som etablert (i Hurum hvor bestanden da ikke hadde frosset bort), mens den nå vurderes som en dørstokkart.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er per i dag ikke kjent med noen etablerte forekomster. Vi anslår et forekomstareal på 32 km2 om 50 år. Dette tilsvarer etter B2-kritieret rødlistekategori EN. Den opptrer vanligvis med individrike forekomster, så dette anslåtte forekomstarealet vil også trolig føre arten opp i EN etter D1-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
64
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
64
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet (skrevet inn i feltet for litteraturverdi på spredningshastighet i mangel på et mer egnet felt) er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T21 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T21 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Artens invasjonspotensial og dens eventuelle negative effekter er sterkt avhengig av om klima-scenariene slår til og om arten innføres igjen.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Oseaniske deler av boreonemoral og sørboreal sone, i kystlynghei og sanddyne-systemer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Gulltorn Ulex europaeus er en invasiv og aggressiv vesteuropeisk art som står på spranget inn i Norge. Det eneste som hindrer den er kalde vintrer når den fryser tilbake. Med de forventete klimaendringene vil den kunne få gunstige forhold i alle kyststrøk fra Østfold og minst til Hordaland, og det eneste som mangler er effektiv innførsel. Vi antar etablering av et fåtall forekomster de kommende 50 år, men denne svært konservative antakelsen kan slå drastisk feil.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gulltorn er regnet som hjemlig til Nord-Danmark, men ingen norske forekomster er regnet som hjemlige. Den kan komme til å vandre inn til Norge spontant, dvs. som hjemlig art, men foreløpig er alle norske forekomster regnet som bygd på innførsler, og ingen er blitt permanente. Arten viser ingen tegn til ekspansjon akkurat nå. Arten kom med ballastjord og tre av de fire kjente norske forekomstene kan settes mer eller mindre direkte i sammenheng med ballast: Te Kragerø: Valberg 1905-1911, og VA Mandal: Risørbank 1906-1973 og med en sekundærforekomst på Hilløy, Hilletunga i 1958. Den ferskeste forekomsten skyldes innførsel med utenlandsk, trolig vesteuropeisk tømmer til Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Södra Cells cellulosefabrikk. Her ble arten oppdaget i 1988 og ble meget vanlig (rask reproduksjon med frø) og dekket og dominerte betydelige arealer, men har gått sterkt tilbake i enkelte kalde vintre. Den ble sist observert i 2011, og er trolig gått ut.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Te Kragerø: Valberg 4
( 4   *  1)
Først dokumentert med herbariebelegg fra Valberg i 1905, men presistert "paa ballast, er indført for mange aar siden", dvs. trolig før 1900. Te
1901 1920 12
( 12   *  1)
Te,Va,Ro
1921 1940 VA Mandal: Risøbank 4
( 4   *  1)
Va
1941 1960 8
( 8   *  1)
Va
1961 1980 4
( 4   *  1)
Risøbank i VA Mandal til 1973 (siste dokumentasjon). Va
1981 2000 4
( 4   *  1)
Bu Hurum: Tofte fra 1988. Bu
2001 2016 8
( 8   *  1)
To forekomstarealruter på Tofte i Bu Hurum, sist notert i 2011. Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Vest-Europa nord til De britiske øyer, Nordvest-Afrika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Tropisk -
  • Asia
Angitt som invasiv i Nord- og Sør-Amerika (Chile), Sør-Afrika, Sør-Asia (Sri Lanka), Australia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Forekomstene i Norge kan stamme fra innførsel fra Vest-Europa (dvs. naturlig utbredelsesområde), men især for den siste innførselen like gjerne fra andre deler av verden.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1905

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1905 Te Kragerø: Valberg (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
2.0-4.9
Slåtteeng EN fremtidig 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av trevirke Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ulex europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/790