Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lipandra polysperma frømelde

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Frømelde Lipandra polysperma (tidligere Chenopodium polyspermum) er en ettårig art fra Europa, hjemlig nord til Sør-Skandinavia, og Vest- og Sentral-Asia. Den formerer seg med frø og produserer store mengder frø per individ. Frøene spres med fottøy, dyreføtter og transportmidler. Arten er knyttet til skrotemark, åker og hager.

Frømelde synes å ha kommet inn som by- og landbruksugras tidlig på 1800-tallet (kanskje allerede sent på 1700-tallet), med første funn i Kristiansand-området i 1826. Arten ekspanderte svært langsomt fram til ca. 1860, men deretter raskt og jamt med 20-30% økning eller mer i antall forekomster hvert tiår i 150 år. Arten har stor og stabil forekomst på søndre Østlandet inn til Mjøsområdet og langs kysten til østre Vest-Agder og med mer ujamn og svært ustabil forekomst på Vestlandet (bortsett fra trolig stabile forekomster i SF Lærdal) og nord til ST Skaun (mølle 1930 1937) og No Beiarn (åkerkant 1998).

Arten er trolig blitt innført på ulike vis: med grasfrø, korn, ballastjord, gartnerivarer og som blindpassasjer med transportmidler og folk. Videre er den blitt spredt på samme måter.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet er allerede langt på vei er realisert når det gjelder utbredelsesområde (polygon), men fortsatt med store muligheter for fortetning.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten er sterkt knyttet til skrotemark og kulturmark og går bare en sjelden gang ut på mer naturlig flommark.

Konklusjon

Frømelde vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en økologisk ufarlig art som etter snart 200 år i norsk natur har vist at den ikke gjør noen skade, altså "dokumentert ufarlig". Arten har i dag omtrent nådd sitt antatt potensielle utbredelsesområde, men med liten økologisk effekt. Vi forventer ikke noen større effekt de kommende 50 årene heller.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
400 kjente forekomster med hundretusener av individer. Estimert forekomstareal på 5120 km2, noe som tilsier LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
248
Nedre kvartil
236
Øvre kvartil
250

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral og sørboreal sone på Østlandet, Sørlandet og indre Vestlandet (Sogn). Trolig begrenset til noe kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1280 2 4 6 2560 5120 7680
Utbredelsesområde (km2) 59200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er fortsatt i økning. Den dekker omtrent sitt potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med rom for fortetning. Vi regner det potensielle utbredelsesområdet til å omfatte Østlandet nord til Mjøsområdet og sør til Kristiansand-området (mengder av funn i Kristiansand og Vennesla, bare tilfeldige enkeltfunn lengre vest), og dessuten Lærdal i indre Sogn. Vi anslår ca. 50 % økning i forekomstareal de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3800 7500 11500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Frømelde synes å ha kommet inn som by- og landbruksugras tidlig på 1800-tallet (kanskje allerede sent på 1700-tallet), med første funn i Kristiansand-området i 1826. Arten ekspanderte svært langsomt fram til ca. 1860, men deretter raskt og jamt med 20-30% økning eller mer i antall forekomster hvert tiår i 150 år. Arten har stor og stabil forekomst på søndre Østlandet inn til Mjøsområdet og langs kysten til østre Vest-Agder og med mer ujamn og svært ustabil forekomst på Vestlandet (bortsett fra trolig stabile forekomster i SF Lærdal) og nord til ST Skaun (mølle 1930 1937) og No Beiarn (åkerkant 1998).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 VA Kristiansand fra 1826 12
( 12   *  1)
Trolig flere forekomstruter, spesielt i Oslo og Vestfold. OsA,Ve,Va
1841 1860 8
( 8   *  1)
Øs,OsA
1861 1880 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro
1881 1900 104
( 104   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va
1901 1920 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 220
( 220   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Ho,St
1941 1960 236
( 236   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1961 1980 336
( 336   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf
1981 2000 324
( 324   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,No
2001 2016 704
( 704   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr
1826 2016 1600
( 1600   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa, spontan i hvert fall nord til Sør-Skandinavia, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Usikkert, men trolig kommet inn med grasfrø, korn, ballastjord og transportmidler, sikkert delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826 VA "Christianssands Stift" 1845 Oslo: flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lipandra polysperma, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/751