Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
[12] | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 2H
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Ballastknoppurt Centaurea nemoralis (tidligere C. nigra subsp. nemoralis) er en flerårig urt med litt klonal vekst og med frøreproduksjon. Den stammer fra Vest-Europa. Fruktene er vindspredte, over nokså korte distanser. Arten synes å være marginalt tilpasset norsk klima.
Arten synes å ha hatt én eneste stabil forekomst fra ballastperioden til nå, i Øf Fredrikstad: Kråkerøy, "Røds bruk" på Glombo. Denne er ikke reflektert i funnstatistikken fordi den først ble påvist i 1966, men trolig har arten stått der fra 1890-1910. Alle de andre forekomstene synes å ha vært forbigående: Øf Fredrikstad: Øra 1909-1912 og 1969, Gressvik 1910 og "kommunebryggen" 1911, Oslo: Grønlia 1882-1884, Ak Nesodden: Langøyene 1924; og en litt usikker fra Øf Halden: havnen 1960. Arten har dermed én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden.
Arten er innført med ballastjord, med liten eller ingen videre spredning.
Invasjonspotensialet er lite, med minste skår for både median levetid og ekspansjonshastighet (negativ populasjonsutvikling i 100 år). Arten er i tilbakegang og kan forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 år.
Arten vurderes til en liten økologisk effekt. Den har ingen kjent negativ effekt på naturtyper, men den kan hybridisere introgressivt med engknoppurt C. jacea og svartknoppurt C. nigra. Ingen av dens forekomster (i fortid eller nåtid) er nær forekomster av svartknoppurt, men hybrider med engknoppurt er kjent fra Øf Halden 1960 og Fredrikstad (Øra) 1905-1910. Funnet av hybriden i Halden tyder på at det har vært en forekomst der av ballastknoppurt, aldri fanget opp av botanikerne. Hybridiseringen skjer i så lokal skala at den har minimal betydning for den stedegne arten engknoppurt.
Ballastknoppurt vurderes til låg økologisk risiko fordi den har hybridisert, og trolig introgressivt, med en stedegen art ett eller to steder. Arten har i dag én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden. Den eneste årsaken til at denne ytterst sjeldne planten i norsk natur lander i risikokategori, er at det er registrert hybridisering mellom ballastknoppurt og engknoppurt C. jacea. Hybridene i denne delen av slekta er normalt fullt fertile og med tilbakekrysning (introgresjon) med foreldrene. Vurderingen denne gangen er en markert endring fra høg risiko i 2012. Endringen skyldes en kombinasjon av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og en modifisering i kriteriet for effekt av introgressiv hybridisering. Modifiseringen ligger i at det at arten har bare lokal effekt gir lågere kategori.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Centaurea jacea | Nei | Ja | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 4 | 1 | 2 | 4 | 4 | 8 | 16 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 4 | 8 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten synes å ha hatt én eneste stabil forekomst fra ballastperioden til nå, i Øf Fredrikstad: Kråkerøy, "Røds bruk" på Glombo. Denne er ikke reflektert i funnstatistikken fordi den først ble påvist i 1966, men trolig har arten stått der fra 1890-1910. Alle de andre forekomstene synes å ha vært forbigående: Øf Fredrikstad: Øra 1909-1912 og 1969, Gressvik 1910 og "kommunebryggen" 1911, Oslo: Grønlia 1882-1884, Ak Nesodden: Langøyene 1924; og en litt usikker fra Øf Halden: havnen 1960. Arten har dermed én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Oslo 1882 1884 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1901 | 1920 | Øf Fredrikstad: Øra fra 1909, Gressvik fra 1910; Oslo: Dalsbergstien 1918 |
16
( 16 * 1) |
Øs,OsA | |||
1921 | 1940 | Ak Nesodden: Langøyene 1924 |
4
( 4 * 1) |
Sikkert også i Øf Fredrikstad i denne perioden. | OsA | ||
1941 | 1960 | Sikkert i Øf Fredrikstad i denne perioden. | |||||
1961 | 1980 | Øf Fredrikstad: Røds bruk (Glombo) og Øra |
8
( 8 * 1) |
Øs | |||
1981 | 2000 | Sikkert i Øf Fredrikstad i denne perioden. | |||||
2001 | 2016 | Øf Fredrikstad: Røds bruk (Glombo) |
4
( 4 * 1) |
Sist registrert i 2016 | Øs |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1882 | Oslo: "Kristiania" (trolig ballast) | 1909 | Øf Fredrikstad: Øra (ballast) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Centaurea nemoralis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/674