Centaurea nemoralis ballastknoppurt

Ballastknoppurt Centaurea nemoralis (tidligere C. nigra subsp. nemoralis) er en flerårig urt med litt klonal vekst og med frøreproduksjon. Den stammer fra Vest-Europa. Fruktene er vindspredte, over nokså korte distanser. Arten synes å være marginalt tilpasset norsk klima.

Arten synes å ha hatt én eneste stabil forekomst fra ballastperioden til nå, i Øf Fredrikstad: Kråkerøy, "Røds bruk" på Glombo. Denne er ikke reflektert i funnstatistikken fordi den først ble påvist i 1966, men trolig har arten stått der fra 1890-1910. Alle de andre forekomstene synes å ha vært forbigående: Øf Fredrikstad: Øra 1909-1912 og 1969, Gressvik 1910 og "kommunebryggen" 1911, Oslo: Grønlia 1882-1884, Ak Nesodden: Langøyene 1924; og en litt usikker fra Øf Halden: havnen 1960. Arten har dermed én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden.

Arten er innført med ballastjord, med liten eller ingen videre spredning.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår for både median levetid og ekspansjonshastighet (negativ populasjonsutvikling i 100 år). Arten er i tilbakegang og kan forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 år.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt. Den har ingen kjent negativ effekt på naturtyper, men den kan hybridisere introgressivt med engknoppurt C. jacea og svartknoppurt C. nigra. Ingen av dens forekomster (i fortid eller nåtid) er nær forekomster av svartknoppurt, men hybrider med engknoppurt er kjent fra Øf Halden 1960 og Fredrikstad (Øra) 1905-1910. Funnet av hybriden i Halden tyder på at det har vært en forekomst der av ballastknoppurt, aldri fanget opp av botanikerne. Hybridiseringen skjer i så lokal skala at den har minimal betydning for den stedegne arten engknoppurt.

Ballastknoppurt vurderes til låg økologisk risiko fordi den har hybridisert, og trolig introgressivt, med en stedegen art ett eller to steder. Arten har i dag én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden. Den eneste årsaken til at denne ytterst sjeldne planten i norsk natur lander i risikokategori, er at det er registrert hybridisering mellom ballastknoppurt og engknoppurt C. jacea. Hybridene i denne delen av slekta er normalt fullt fertile og med tilbakekrysning (introgresjon) med foreldrene. Vurderingen denne gangen er en markert endring fra høg risiko i 2012. Endringen skyldes en kombinasjon av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og en modifisering i kriteriet for effekt av introgressiv hybridisering. Modifiseringen ligger i at det at arten har bare lokal effekt gir lågere kategori.