Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Calendula officinalis ringblom

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ringblom Calendula officinalis er en meget populær ettårig sommerblomst i hager og dyrkes også litt som salat- og krydderplante. Den kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og fruktene er tilpasset spredning med dyr (pattedyr). Den er funnet forvillet (med frø) hovedsakelig på skrotemark, men det er uventet mange funn på havstrand, både i tangvoll, på grus/steinstrand og i enkelte tilfeller på strandberg. Vurderingen som dørstokk-art, heller enn som tilfeldig og uten forventet reproduksjon, bygger på pågående og forventete klimaendringer.

Arten kan være på nippet til å etablere bestand i Norge. De uvanlig hyppige funnene i Vest-Agder, og til dels i andre varme fylker, tyder på litt frøformering. Arten har en litt uvanlig innvandringshistorie. Nesten alle de første funnene, fram til 1920, er knyttet til ballastplasser og til dels til øyer der arten kan ha kommet fra ballastjord dumpet i sjøen. I motsetning til mange andre slike planter, så er det bare ett eneste møllefunn (Ho Vaksdal 1928); alle andre nyere funn er på skrotemark eller som opplagt forvillet fra dyrkning. Den er funnet nord til Fi Alta, men med svært få funn nord for Trøndelag. Arten har hatt en tilnærmet jamn funnfrekvens i 100 år (1900-2000), med litt økning de siste 16 årene, men synes ikke å bli økologisk problematisk.

Arten er blitt innført med ballastjord (tidlig) og som ettårig hageplante (sommerblomst), kanskje også med gras- og grønnsakfrø.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Ringblom er en dørstokkart som vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den kan ha - eller kan få - (semi-)stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Foreløpig ingen etablering i norsk natur gir CR, også ut fra et anslått forekomstareal om 50 år på 4 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
23
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
23
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastigheten er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Vurderingen som dørstokk-art, heller enn som tilfeldig og uten forventet reproduksjon, bygger på pågående og forventete klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
De varmere delene av boreonemoral sone ved Oslofjorden og på Skagerrak-kysten.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Ringblom er foreløpig ikke etablert med noen permanent reproduserende bestand i Norge, men den har hatt enkelte år med reproduksjon på enkelte steder, spesielt rundt Oslofjorden og sørover til VA Kristiansand. Endret klima kan gjøre denne arten i stand til å formere seg mer regelmessig, og da i de nevnte områdene. Vi har ikke noe grunnlagsmateriale for å forutsi forekomstareal, bortsett fra at arten neppe kan få mange forekomster.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kan være på nippet til å etablere bestand i Norge. De uvanlig hyppige funnene i Vest-Agder, og til dels i andre varme fylker, tyder på litt frøformering. Arten har en litt uvanlig innvandringshistorie. Nesten alle de første funnene, fram til 1920, er knyttet til ballastplasser og til dels til øyer der arten kan ha kommet fra ballastjord dumpet i sjøen. I motsetning til mange andre slike planter, så er det bare ett eneste møllefunn (Ho Vaksdal 1928); alle andre nyere funn er på skrotemark eller som opplagt forvillet fra dyrkning. Den er funnet nord til Fi Alta, men med svært få funn nord for Trøndelag. Arten har hatt en tilnærmet jamn funnfrekvens i 100 år (1900-2000), med litt økning de siste 16 årene, men synes ikke å bli økologisk problematisk.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 28
( 28   *  1)
Tidligste dokumenterte funn i Oslo: Grønlia (ballast) 1883 1884 og Bu Lier: Linnesstranda (kanskje ballast) 1887 Øs,OsA,Bu,Va
1901 1920 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ho
1941 1960 60
( 60   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Va,St
1961 1980 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Te,Va,Ro
1981 2000 88
( 88   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Te,Aa,Va,Sf,St
2001 2016 104
( 104   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ro,Mr,St,Tr,Fi
1883 2016 360
( 360   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Delvis kommet inn med ballastjord og kanskje grasfrø, trolig fra naturlig utbredelsesområde (ved Middelhavet/Svartehavet), delvis som ettårig hageplante (sommerblomst) og spredt ved søling med frø, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1883

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1883 Oslo: Grønlia (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T6 Strandberg
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Calendula officinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/615