Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Piezodorus lituratus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Nebbmunner og er terrestrisk.

Piezodorus lituratus er en breitege som lever på gyvel (men og tatt på lupin). Arten har siden slutten av 1970-tallet spredt seg gjennom hele Danmark og inn i Sverige Nord til Uppsala og Gøteborg.

Det første funnet ble gjort på importerte Thuja sp.-planter fra Nederland i mai 2006 (Staverløkk 2006; Sæthre et al. 2010). Siden ble den funnet i Råde i Østfold i 2010, og nå foreligger 11 funn fra Østfold til Vest-Agder.

Arten spres trolig med planteimport, men den har sannsynligvis også en viss egenspredning.

Arten vil ha gode muligheter til å spre seg i sørlige deler av Norge hvor gyvel (Cytisus scoparius L.) er utbredt.

Det er ikke kjent økologiske effekter av arten, men det vil trolig påvirke vertsplanten gyvel og andre arten som lever på denne. Arten har nå blitt en av de vanligste breitegene i Danmark, slik at dette alene må innebære økologiske effekter.

Konklusjon

Piezodorus lituratus er en breitege som lever på gyvel (men og tatt på lupin). Arten har siden slutten av 1970-tallet spredt seg gjennom hele Danmark og inn i Sverige Nord til Uppsala og Gøteborg. I Norge foreligger 11 funn fra Østfold til Vest-Agder. Arten vil ha gode muligheter til å spre seg i sørlige deler av Norge hvor gyvel (Cytisus scoparius L.) er utbredt. Forekomstene i Norge vil trolig være en kombinasjon av egenspredning og import. Arten vurderes derfor til Potensielt høy risiko.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Basert på utbredeslesareal og trolig kraftig fragmentering setter vi arten til NT basert på B kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi antar at arten ekspanderer med to forekomstareal pr år. Arten har fra 2010 til 2016 spredt seg til 11 forekomstareal i Norge.
Ekspansjonshastighet i m/år
217.12

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Cytisus scoparius LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Cytisus scoparius LC Nei Svak Nei Fytofagi Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil trolig kunne etablere seg i boreonemoral sone i Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 11 2 11 22 11
Forekomstareal (km2) 28 2 4 6 56 112 168
Utbredelsesområde (km2) 9448
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har spred seg voldsom i Norge se senere år, et tilsvarende mønster man og har sett i Danmark og Sverige.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 120 240 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det første funnet ble gjort på importerte Thuja sp.-planter fra Nederland i mai 2006 (Staverløkk 2006; Sæthre et al. 2010). Siden ble den funnet i Råde i Østfold i 2010, og nå foreligger 11 funn fra Østfold til Vest-Agder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2010 2
( 2   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Øs
2011 2017 11
( 11   *  2) 		28
( 28   *  2) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er vidt utbredt i Europa inklusive sørlige deler av Sverige, og Danmark. Siden den først ble påvist i Danmark i 1977 har den spredt seg over hele landet, og inn i Sverige nord til Gøteborg og Uppsala.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Arten er vidt utbredt i Europa, men har spredt seg nordover fra 1970-tallet.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2006 Oslo
Norsk natur 2012 Kristiansand 2012 Halden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
TS-T4_9 tofrøbladete på varme steder
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Ukjent Ukjent Pågående Importeres trolig til Norge med planteimport, selv om dette ikke er dokumentert.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Spres trolig i Norge med planteimport, selv om dette ikke er dokumentert.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Staverløkk, A. 2006. Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.) M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
  • Sæthre, M.-G., Staverløkk, A. & Hågvar, E. 2010. Stowaways in horticultural plants imported from the Netherlands, Germany and Denmark. Norwegian Journal of Entomology 57: 25-35
  • Tolsgaard, S. 2001. Status of Danish shieldbugs, squashbugs and firebugs. (Heteroptera: Pentatomidea, Coreoidea & Pyrrhocoridea). Entomologiske meddelelser 69: 3–46
  • Panizzi, A. R., J. E. McPherson, D. G. James, M. Javahery & R. M. McPherson 2000. Chapter 13. Stink bugs (Pentatomidae), pp. 421-474 in C. W. Schaefer and A. R. Panizii (eds.), Heteroptera of Economic Importance. CRC Press, Boca Raton, Florida, 828 pp.

Siden siteres som:

Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Gammelmo Ø, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Piezodorus lituratus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/613