Bunias orientalis russekål

Russekål Bunias orientalis er en toårig urt, hovedsakelig utbredt som hjemlig i Sørøst-Europa og Vest-Asia, særlig i steppeområdene. Arten har meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kom først kanskje inn med grasfrø og ballast, senere med korn til møller og kornsiloer, og har etablert seg på ulike typer tørr skrotemark, men også på grunnlendt mark på kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet. Den går også inn i en rekke engsamfunn, fortrinnsvis på baserik grunn.

Førstefunnet av russekål er noe usikkert, men det er antydet at den var til stede i Bu Kongsberg i 1802-1803, at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810, og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - rett før 1800. Etter 1800-1810 har arten ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet og søndre Gudbrandsdalen sør til Telemark og Aust-Agder, og i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet og nå er i svak spredning i følge Per Arvid Åsen), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.

Arten er innført med ballastjord og som forurensning med grasfrø og korn. Videre spredning har særlig skjedd med transportmidler langs veier og jernbaner.

Arten har stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er trolig i ferd med å avta fordi det potensielle utbredelsesområdet er i ferd med å bli fylt.

Russekål har stor økologisk effekt med usikkerhet ned til middels. Arten er grovvokst og fortrenger andre planter der den invaderer, bl.a. på grunnlendt kalkmark med stort antall truete og sårbare planter. Effekten er størst i Oslofeltet (Oslo-området og Grenland). Arten invaderer også andre tørre enger, med tilsvarende fortrengning.

Russekål vurderes til svært høy økolgisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor (til middels) økologisk effekt. Per i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en prioritert naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet og i tillegg ny informasjon om dens adferd, spesielt på grunnlendt kalkmark.