Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | (43) | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Russekål Bunias orientalis er en toårig urt, hovedsakelig utbredt som hjemlig i Sørøst-Europa og Vest-Asia, særlig i steppeområdene. Arten har meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kom først kanskje inn med grasfrø og ballast, senere med korn til møller og kornsiloer, og har etablert seg på ulike typer tørr skrotemark, men også på grunnlendt mark på kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet. Den går også inn i en rekke engsamfunn, fortrinnsvis på baserik grunn.
Førstefunnet av russekål er noe usikkert, men det er antydet at den var til stede i Bu Kongsberg i 1802-1803, at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810, og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - rett før 1800. Etter 1800-1810 har arten ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet og søndre Gudbrandsdalen sør til Telemark og Aust-Agder, og i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet og nå er i svak spredning i følge Per Arvid Åsen), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.
Arten er innført med ballastjord og som forurensning med grasfrø og korn. Videre spredning har særlig skjedd med transportmidler langs veier og jernbaner.
Arten har stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er trolig i ferd med å avta fordi det potensielle utbredelsesområdet er i ferd med å bli fylt.
Russekål har stor økologisk effekt med usikkerhet ned til middels. Arten er grovvokst og fortrenger andre planter der den invaderer, bl.a. på grunnlendt kalkmark med stort antall truete og sårbare planter. Effekten er størst i Oslofeltet (Oslo-området og Grenland). Arten invaderer også andre tørre enger, med tilsvarende fortrengning.
Russekål vurderes til svært høy økolgisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor (til middels) økologisk effekt. Per i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en prioritert naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet og i tillegg ny informasjon om dens adferd, spesielt på grunnlendt kalkmark.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt ⇓
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T32-C-13 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32-C-15 | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32-C-17 | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32-C-15 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32-C-17 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 2644 | 3 | 5 | 10 | 7932 | 13220 | 26440 | |
Utbredelsesområde (km2) | 153000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 12000 | 20000 | 40000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Førstefunnet av russekål er noe usikkert, men det er antydet at den var til stede i Bu Kongsberg i 1802-1803, at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810, og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - rett før 1800. Etter 1800-1810 har arten ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet og søndre Gudbrandsdalen sør til Telemark og Aust-Agder, og i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet og nå er i svak spredning i følge Per Arvid Åsen), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1801 | 1820 | Bu Kongsberg fra 1802-1803, trolig også Oslo |
4
( 4 * 1) |
Bu | |||
1821 | 1840 | Oslo |
4
( 4 * 1) |
Trolig også Bu Kongsberg | OsA | ||
1841 | 1860 | Oslo |
4
( 4 * 1) |
Trolig også Bu Kongsberg | OsA | ||
1861 | 1880 |
32
( 32 * 1) |
OsA,Bu,Ve,Te | ||||
1881 | 1900 |
56
( 56 * 1) |
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho | ||||
1901 | 1920 |
140
( 140 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St | ||||
1921 | 1940 |
184
( 184 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf | ||||
1941 | 1960 |
160
( 160 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,No | ||||
1961 | 1980 |
304
( 304 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro | ||||
1981 | 2000 |
432
( 432 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Nt | ||||
2001 | 2016 |
2376
( 2376 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1802-1803 | Bu Kongsberg |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32-C-13 | intermediær tørreng med mindre hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32-C-15 | svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T32-C-17 | sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bunias orientalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/602