Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Bunias orientalis russekål

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Russekål Bunias orientalis er en toårig urt, hovedsakelig utbredt som hjemlig i Sørøst-Europa og Vest-Asia, særlig i steppeområdene. Arten har meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kom først kanskje inn med grasfrø og ballast, senere med korn til møller og kornsiloer, og har etablert seg på ulike typer tørr skrotemark, men også på grunnlendt mark på kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet. Den går også inn i en rekke engsamfunn, fortrinnsvis på baserik grunn.

Førstefunnet av russekål er noe usikkert, men det er antydet at den var til stede i Bu Kongsberg i 1802-1803, at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810, og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - rett før 1800. Etter 1800-1810 har arten ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet og søndre Gudbrandsdalen sør til Telemark og Aust-Agder, og i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet og nå er i svak spredning i følge Per Arvid Åsen), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.

Arten er innført med ballastjord og som forurensning med grasfrø og korn. Videre spredning har særlig skjedd med transportmidler langs veier og jernbaner.

Arten har stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er trolig i ferd med å avta fordi det potensielle utbredelsesområdet er i ferd med å bli fylt.

Russekål har stor økologisk effekt med usikkerhet ned til middels. Arten er grovvokst og fortrenger andre planter der den invaderer, bl.a. på grunnlendt kalkmark med stort antall truete og sårbare planter. Effekten er størst i Oslofeltet (Oslo-området og Grenland). Arten invaderer også andre tørre enger, med tilsvarende fortrengning.

Konklusjon

Russekål vurderes til svært høy økolgisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor (til middels) økologisk effekt. Per i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en prioritert naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet og i tillegg ny informasjon om dens adferd, spesielt på grunnlendt kalkmark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Flere tusen forekomster (estimert forekomstareal på over 13.000 km2) og millioner av individer. Trygg.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
361
Nedre kvartil
343
Øvre kvartil
381

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-13 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-15 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-15 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Begrenset til boreonemoral og sommervarme deler av sørboreal sone, hovedsakelig i noe kontinentale seksjoner. Alvorlige økologiske effekter er begrenset til grunnlendt kalkmark i Oslofeltet, særlig rundt Oslo og i Grenland.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 2644 3 5 10 7932 13220 26440
Utbredelsesområde (km2) 153000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten er stabil i alle fylker på Østlandet til Vest-Agder (rundt Kristiansand), men er fortsatt i fortetning. Den er mindre stabil på Vestlandet og i Trøndelag, men med potensial for å etablere mer stabile bestander i indre Sogn og ved Trondheimsfjorden. Store deler av det potensielle arealet er allerede fylt, og vi regner med 50 % (eller mindre) økning de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 20000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Førstefunnet av russekål er noe usikkert, men det er antydet at den var til stede i Bu Kongsberg i 1802-1803, at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810, og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - rett før 1800. Etter 1800-1810 har arten ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet og søndre Gudbrandsdalen sør til Telemark og Aust-Agder, og i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet og nå er i svak spredning i følge Per Arvid Åsen), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo og rundt Skien-Porsgrunn.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1801 1820 Bu Kongsberg fra 1802-1803, trolig også Oslo 4
( 4   *  1)
Bu
1821 1840 Oslo 4
( 4   *  1)
Trolig også Bu Kongsberg OsA
1841 1860 Oslo 4
( 4   *  1)
Trolig også Bu Kongsberg OsA
1861 1880 32
( 32   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te
1881 1900 56
( 56   *  1)
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1901 1920 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St
1921 1940 184
( 184   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
1941 1960 160
( 160   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,No
1961 1980 304
( 304   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1981 2000 432
( 432   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Nt
2001 2016 2376
( 2376   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Vest-Asia, vesentlig steppeområdene.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommer inn som forurensning med korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde (kanskje mest trolig fra Svartehavsområdet med russisk korn).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1802-1803

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1802-1803 Bu Kongsberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bunias orientalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/602