Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | (22) | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A
Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er limnisk.
Snutesnegl (Bithynia tentaculata) finnes i store deler av Europa, USA og Kanada og påtreffes for det meste i dammer, innsjøer og kanaler.
Snutesnegl ble første gang påvist i Norge en gang før 1853 ("hist og her omkring ved Christiania" - Friele 1853), senere i Frognerdammen i Oslo (Esmark 1886), Løkken i Sør-Trøndelag (1935), Brevik i Telemark (1988) (Proschwitz 1997) og i Store Le i Østfold i 2002 (Spikkeland 2002). Det har ikke vært mulig å gjenfinne arten i Frognerdammen og det finnes ikke belegg derfra (Økland 1990). Funnet i en bekk ved Løkken er basert på svensk museumsmateriale, men lokalitetens eksakte posisjon og tilstand er usikker. Dammen i Porsgrunn er siden oppdagelsen vært utsatt for kjemisk behandling i forbindelse med utrydding av signalkreps, og status her er høyst uviss. Store Le er derfor muligens den eneste kjente lokaliteten i Norge med fast bestand.
Som øvrige ferskvannssnegler kan arten spres passivt med vanntilknyttede fugler. Spredning via mennesker, bevisst eller ubevisst, er også aktuelt. Det antas at B. tentaculata tidligere bevisst ble satt ut i enkelte lokaliteter i Norge (Proschwitz 1997).
Til tross for at mange potensielle lokaliteter er undersøkt, er det bare gjort noen få funn av arten i Norge siden 1800-tallet og invasjonspotensialet er lavt. Det er usikkert hvordan en eventuell klimaendring vil påvirke dette.
I USA (øvre del av Mississippi-elven) er det rapportert om massedød blant ender og måkefugler som har konsumert snutesnegl infisert med trematoder (Sauer et al. 2007).
I Norge har vi muligens fast bestand av Snutesnegl (Bithynia tentaculata) kun i Store Le i Østfold. Den er der knyttet til dumpet kalkstein, og har tilsynelatende begrenset mulighet til å kolonisere resten av vannet/vassdraget. Selv om arten har forårsaket store negative effekter lokalt i USA, anses den på kort sikt å utgjøre en begrenset risiko for stedegne arter og norsk natur. Arten vurderes å ha lav økologiske risiko (LO).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Larus argentatus | Nei | Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus | 2 | Ja | Nei | Nei | Antatt | |
Anas platyrhynchos | Nei | Cyathocotyle bushiensis og Sphaeridiotrema globulus | 2 | Ja | Nei | Nei | Antatt |
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 8 | 1 | 2 | 3 | 8 | 16 | 24 | |
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 8 | 16 | 32 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2017 |
8
( 8 * 2) |
Funnene i Telemark og Sør-Trøndelag er usikre. Anslår derfor forkomstarealet til å være 8km2 med mørketall på 2. | Øs |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 28.05.2002 | Spjudnes, Otteidvika, Marker (Spikkeland 2002) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig/ukjent utsetting | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Det antas at arten er introdusert til noen lokaliteter i Norge. |
øvrige blindpassasjerer | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Som for andre ferskvannssnegler antas det at arten kan spres med fugler. |
med mennesker og deres bagasje | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Det antas at arten kan bli spredt, bevisst eller ubevisst, av mennesker. |
Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Bithynia tentaculata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/583