Bistorta officinalis ormerot

Ormerot Bistorta officinalis er en langlevd flerårig og klonal art som danner store bestander. Hovedformeringen er med krypende jordstengler; det er uvisst om arten i det hele tatt har frøsetting i Norge. Arten stammer fra Mellom-Europa og fjellstrøk i Sør-Europa og er en typisk art for antropogene enger. Den har nære slektninger i Russland, Sibir og Nord-Amerika, men materialet vi har sett, stemmer med den europeiske arten.

Ormerot har vært en forholdsvis lite brukt hagestaude, mest egnet for store parker, men er kommet i økende salg og bruk de siste tiårene. Den har hatt en langsom og jamn ekspansjon i Norge fra første dokumenterte etableringer på Kjos i VA Kristiansand i 1871 og i Gravdal i Ho Bergen i 1872 (der den fortsatt står). Ekspansjonen er noe raskere etter 1990, trolig på grunn av økt omfang av dyrkning. Arten har et stort potensial over nesten hele landet, nord til og med Finnmark, men hindres av svært begrenset spredning og noe begrenset dyrkning. Arten er funnet i alle fylker unntatt Oppland (men finnes sikkert der også), og med nordligste forekomster i Tr Tromsø og Fi Sør-Varanger, det siste stedet i 2000, men på en tysk leirplass fra andre verdenskrig. Den har dermed trolig stått der 55 år uoppdaget. Mange forekomster har vært permanente over svært lang tid, i VA Kristiansand og Ho Stord i over 145 år, i NT Stjørdal i over 100 år.

Hoveddelen av forekomstene skyldes spredning eller utkast fra hager og finnes dermed i bebygde områder og langs veier, men arten har også spredt seg inn i edellauvskog og annen rikere skog, i forfalne kulturenger (der den kan bli ekspansiv), og på flommark, bl.a. i takrørsump. Klimatisk er dette er uvanlig velegnet art for norske forhold; den er hardfør fra kyst til innland og fra sørlandskysten til Finnmark (der den kom inn som polemochor med tysk hestefôr under andre verdenskrigen og står fortsatt). Det som setter grenser for den, er at den dyrkes lite og trolig har meget dårlig frøsetting på grunn av den klonale strukturen på hele den norske populasjonen.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utkast og utvoksning. Det er uvisst om det skjer reproduksjon og spredning med frø i Norge.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, og en begrenset ekspansjonshastighet. Mønsteret skyldes at bestander blir så stabile og langlevde, og dermed holder oppe en rimelig stor frekvens til tross for at arten forvilles nokså sjelden (dvs. median levetid for populasjonen blir mye lengre enn den begrensete ekspansjonshastigheten på 80-100 m/år skulle tilsi).

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten, til tross for at bestandene kan bli store og tette. Arten inntar vidt utbredte naturtyper og er dessuten for sjelden til at noen signifikant fortrengning kan forventes.

Ormerot vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko, skyldes endringer i beregningsmåter for invasjonspotensial.