Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Bistorta officinalis ormerot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ormerot Bistorta officinalis er en langlevd flerårig og klonal art som danner store bestander. Hovedformeringen er med krypende jordstengler; det er uvisst om arten i det hele tatt har frøsetting i Norge. Arten stammer fra Mellom-Europa og fjellstrøk i Sør-Europa og er en typisk art for antropogene enger. Den har nære slektninger i Russland, Sibir og Nord-Amerika, men materialet vi har sett, stemmer med den europeiske arten.

Ormerot har vært en forholdsvis lite brukt hagestaude, mest egnet for store parker, men er kommet i økende salg og bruk de siste tiårene. Den har hatt en langsom og jamn ekspansjon i Norge fra første dokumenterte etableringer på Kjos i VA Kristiansand i 1871 og i Gravdal i Ho Bergen i 1872 (der den fortsatt står). Ekspansjonen er noe raskere etter 1990, trolig på grunn av økt omfang av dyrkning. Arten har et stort potensial over nesten hele landet, nord til og med Finnmark, men hindres av svært begrenset spredning og noe begrenset dyrkning. Arten er funnet i alle fylker unntatt Oppland (men finnes sikkert der også), og med nordligste forekomster i Tr Tromsø og Fi Sør-Varanger, det siste stedet i 2000, men på en tysk leirplass fra andre verdenskrig. Den har dermed trolig stått der 55 år uoppdaget. Mange forekomster har vært permanente over svært lang tid, i VA Kristiansand og Ho Stord i over 145 år, i NT Stjørdal i over 100 år.

Hoveddelen av forekomstene skyldes spredning eller utkast fra hager og finnes dermed i bebygde områder og langs veier, men arten har også spredt seg inn i edellauvskog og annen rikere skog, i forfalne kulturenger (der den kan bli ekspansiv), og på flommark, bl.a. i takrørsump. Klimatisk er dette er uvanlig velegnet art for norske forhold; den er hardfør fra kyst til innland og fra sørlandskysten til Finnmark (der den kom inn som polemochor med tysk hestefôr under andre verdenskrigen og står fortsatt). Det som setter grenser for den, er at den dyrkes lite og trolig har meget dårlig frøsetting på grunn av den klonale strukturen på hele den norske populasjonen.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utkast og utvoksning. Det er uvisst om det skjer reproduksjon og spredning med frø i Norge.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, og en begrenset ekspansjonshastighet. Mønsteret skyldes at bestander blir så stabile og langlevde, og dermed holder oppe en rimelig stor frekvens til tross for at arten forvilles nokså sjelden (dvs. median levetid for populasjonen blir mye lengre enn den begrensete ekspansjonshastigheten på 80-100 m/år skulle tilsi).

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten, til tross for at bestandene kan bli store og tette. Arten inntar vidt utbredte naturtyper og er dessuten for sjelden til at noen signifikant fortrengning kan forventes.

Konklusjon

Ormerot vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko, skyldes endringer i beregningsmåter for invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal (med mørketall) ligger på 900 km2. Dette tilsvarer VU etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
87
Nedre kvartil
83
Øvre kvartil
92

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 300 2 3 5 600 900 1500
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har omtrent doblet forekomstarealet i hver av de to siste 20-årsperiodene. Vi regner konservativt med ca. en fordobling de kommende 50 år, og at potensielt areal omfatter alle fylker.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 1800 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ormerot har vært en forholdsvis lite brukt hagestaude, mest egnet for store parker, men er kommet i økende salg og bruk de siste tiårene. Den har hatt en langsom og jamn ekspansjon i Norge fra første dokumenterte etableringer på Kjos i VA Kristiansand i 1871 og i Gravdal i Ho Bergen i 1872 (der den fortsatt står). Ekspansjonen er noe raskere etter 1990, trolig på grunn av økt omfang av dyrkning. Arten har et stort potensial over nesten hele landet, nord til og med Finnmark, men hindres av svært begrenset spredning og noe begrenset dyrkning. Arten er funnet i alle fylker unntatt Oppland (men finnes sikkert der også), og med nordligste forekomster i Tr Tromsø og Fi Sør-Varanger, det siste stedet i 2000, men på en tysk leirplass fra andre verdenskrig. Den har dermed trolig stått der 55 år uoppdaget. Mange forekomster har vært permanente over svært lang tid, i VA Kristiansand og Ho Stord i over 145 år, i NT Stjørdal i over 100 år.

Hoveddelen av forekomstene skyldes spredning eller utkast fra hager og finnes dermed i bebygde områder og langs veier, men arten har også spredt seg inn i edellauvskog og annen rikere skog, i forfalne kulturenger (der den kan bli ekspansiv), og på flommark, bl.a. i takrørsump. Klimatisk er dette er uvanlig velegnet art for norske forhold; den er hardfør fra kyst til innland og fra sørlandskysten til Finnmark (der den kom inn som polemochor med tysk hestefôr under andre verdenskrigen og står fortsatt). Det som setter grenser for den, er at den dyrkes lite og trolig har meget dårlig frøsetting på grunn av den klonale strukturen på hele den norske populasjonen.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Pilestredet 1854 4
( 4   *  1)
OsA
1861 1880 VA Kristiansand fra 1871; Ho Stord fra 1872 8
( 8   *  1)
Va,Ho
1881 1900 36
( 36   *  1)
OsA,Va,Ho
1901 1920 20
( 20   *  1)
Sikkert også i Oslo i denne perioden Va,Ho,Nt
1921 1940 32
( 32   *  1)
Sikkert også i Nord-Trøndelag i denne perioden Øs,OsA,Va,Ho
1941 1960 44
( 44   *  1)
OsA,Va,Ho,Sf,Nt
1961 1980 64
( 64   *  1)
Sikkert også i Nord-Trøndelag i denne perioden Øs,OsA,Va,Ho
1981 2000 92
( 92   *  1)
Sikkert også i Nord-Trøndelag i denne perioden. I Finnmark som tysk polemochor funnet i 2000, men trolig stått siden 1940-tallet. Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,No,Fi
2001 2016 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1854 2016 360
( 360   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom-Europa og fjellstrøk i Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, trolig fra våre naboland heller enn direkte fra naturlig utbredelsesområde (arten har vært dyrket i Danmark siden middelalderen, Hartvig 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1854

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1854 Oslo: Pilestredet 1871 VA Kristiansand: Oddernes (Kjos)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bistorta officinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/563