Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Berteroa incana hvitdodre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kvitdodre Berteroa incana er en flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med frøreproduksjon. Frøproduksjonen er stor, men avstanden for egenspredning er oftest liten. Arten er europeisk og vestasiatisk og kom inn til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark.

Kvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballastjord, men sikkert med såfrø (kløver og gras) og med transportmidler. For Danmark nevner Hartvig (2015) innførsel fra første halvdel av 1800-tallet og spesielt med kløver og annet såfrø. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter søndre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Mandal, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal, Luster, Leikanger). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et veletablert og stabilisert (naturalisert) innslag i norske naturtyper.

Arten er innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord. Den er videre spredt med transportmidler og kanskje med folk og dyr.

Arten har et stort invasjonspotensial, som kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) antas å være omtrent fylt, bare med rom for moderat fortetning, men ekspansjonshastigheten er fortsatt nokså høg.

Arten vurderes til å ha middels økologiske effekter. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn.

Konklusjon

Kvitdodre vurderes til svært høg økologisk risiko. Arten har nå fått en stor og stabil utbredelse i Norge. Den går inn i en rekke naturtyper i store mengder, også typer med innslag av truete arter. Dette er en markert endring fra forrige vurderingsrunde, da den ble vurdert til låg risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 2000 km2 forekomstareal (estimert mer enn 4000 km2 med mørketall) og minst hundretusener av individer. Estimert forekomstareal ligger på grensa mellom LC og NT og gir maksimum skår på median levetid uansett.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
274
Nedre kvartil
238
Øvre kvartil
320

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-7 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-15 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral og sørboreal sone og kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 2000 2 3 3000 4000 6000
Utbredelsesområde (km2) 115000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha nådd sitt potensielle utbredelsesområde, på Østlandet, Sørlandet og i indre Sogn. Det er fortsatt rom for fortetning i forekomstareal, i størrelsesorden 50 %, de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4500 6000 9000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballastjord, men sikkert med såfrø (kløver og gras) og med transportmidler. For Danmark nevner Hartvig (2015) innførsel fra første halvdel av 1800-tallet og spesielt med kløver og annet såfrø. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter søndre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Mandal, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal, Luster, Leikanger). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et veletablert og stabilisert (naturalisert) innslag i norske naturtyper.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Økern 1847 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 84
( 84   *  1) 		OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,Ho
1881 1900 224
( 224   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Nt,No
1901 1920 336
( 336   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Fi
1921 1940 364
( 364   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt,Tr
1941 1960 404
( 404   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr
1961 1980 536
( 536   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,St
1981 2000 528
( 528   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,St
2001 2016 932
( 932   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf
1847 2016 2228
( 2228   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Etablert i sørboreale og nemorale deler av hele Europa og Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført med såfrø, transportmidler, ballastjord og korn, trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1847

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1847 Oslo: Økern

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Berteroa incana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 3. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/544