Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | [42] | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4B
Økologisk effekt: 2DE
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hjertebergblom Bergenia cordifolia er en langlevd flerårig urt fra Øst-Asia. Den reproduserer seksuelt med frø. Den har også lokal klondannelse med krypende, rotslående stengler. Den vokser på bergflater og grunnlende og kan danne meget store og tette kolonier.
Hjertebergblom er blitt en svært populær hageplante de senere tiårene, men har lenge vært i bruk i hager. Den startet å spre seg på 1990-tallet, med de fire første belagte funnene i 1994 i Bu Lier, Te Porsgrunn og Notodden og SF Hyllestad, og i 1996 i Tr Tromsø. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til Troms (der det allerede er mange funn). Mangelen på funn fra deler av Vestlandet skyldes bare manglende interesse blant botanikere.
Arten er innført hageplante. De aller fleste funn skyldes utkast fra hager og videre vegetativ vekst, men arten har også egenspredning med skuddbiter som løsner og slår rot.
Invasjonspotensialet er stort som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og høg ekspansjonshastighet (510-740 m/år).
Arten vurderes til å ha en liten økologisk effekt, vesentlig ved fortrengning av stedegne planter på bergflater og grunnlende der den etablerer store, tette bestander, til dels med lit fortrengning av sårbare/truete karplanter. Arten er angitt å hybridisere med spadebergblom Bergenia crassifolia (eller hybridene er innført, dyrket og spredt separat), men dette betyr ingen økt økologisk risiko fordi begge artene er fremmede.
Hjertebergblom vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av hjertebergblom har skjedd både fra privathager - ved hageutkast - og fra grøntanlegg hvor den er svært populær fordi den tåler tørke, sol, veisalt, og det meste ellers. Det er foreløpig litt lite data, men økningen synes å bli lineær og bratt. Hovedetableringen har skjedd i veiskråninger og spesielt på bergflater, men også på annet grunnlende og i skog. Arten danner så tette kolonier at den fortrenger alt annet av urter der den slår til. Vi er trolig bare i begynnelsen av artens ekspansjon i norsk natur. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 2 Liten effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 268 | 2 | 4 | 6 | 536 | 1072 | 1608 | |
Utbredelsesområde (km2) | 305000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 800 | 1500 | 2400 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | ✘ |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | ✘ |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | ✘ |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | ✘ |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | ✘ |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | ✘ |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | ✘ |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ✘ | ✘ |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | ✘ |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Hjertebergblom er blitt en svært populær hageplante de senere tiårene, men har lenge vært i bruk i hager. Den startet å spre seg på 1990-tallet, med de fire første belagte funnene i 1994 i Bu Lier, Te Porsgrunn og Notodden og SF Hyllestad, og i 1996 i Tr Tromsø. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til Troms (der det allerede er mange funn). Mangelen på funn fra deler av Vestlandet skyldes bare manglende interesse blant botanikere.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1981 | 2000 |
52
( 52 * 1) |
OsA,Op,Bu,Te,Aa,Va,Sf,Tr | ||||
2001 | 2016 |
268
( 268 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1994 | Bu Lier: Torsrud; SF Hyllestad: Øn/Sørbø | 1994 | Te Porsgrunn og Notodden |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T1 | Nakent berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig utsetting | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Plantes ut på berg og grunnlende. |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bergenia cordifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/542