Bergenia cordifolia hjertebergblom

Hjertebergblom Bergenia cordifolia er en langlevd flerårig urt fra Øst-Asia. Den reproduserer seksuelt med frø. Den har også lokal klondannelse med krypende, rotslående stengler. Den vokser på bergflater og grunnlende og kan danne meget store og tette kolonier.

Hjertebergblom er blitt en svært populær hageplante de senere tiårene, men har lenge vært i bruk i hager. Den startet å spre seg på 1990-tallet, med de fire første belagte funnene i 1994 i Bu Lier, Te Porsgrunn og Notodden og SF Hyllestad, og i 1996 i Tr Tromsø. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til Troms (der det allerede er mange funn). Mangelen på funn fra deler av Vestlandet skyldes bare manglende interesse blant botanikere.

Arten er innført hageplante. De aller fleste funn skyldes utkast fra hager og videre vegetativ vekst, men arten har også egenspredning med skuddbiter som løsner og slår rot.

Invasjonspotensialet er stort som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og høg ekspansjonshastighet (510-740 m/år).

Arten vurderes til å ha en liten økologisk effekt, vesentlig ved fortrengning av stedegne planter på bergflater og grunnlende der den etablerer store, tette bestander, til dels med lit fortrengning av sårbare/truete karplanter. Arten er angitt å hybridisere med spadebergblom Bergenia crassifolia (eller hybridene er innført, dyrket og spredt separat), men dette betyr ingen økt økologisk risiko fordi begge artene er fremmede.

Hjertebergblom vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av hjertebergblom har skjedd både fra privathager - ved hageutkast - og fra grøntanlegg hvor den er svært populær fordi den tåler tørke, sol, veisalt, og det meste ellers. Det er foreløpig litt lite data, men økningen synes å bli lineær og bratt. Hovedetableringen har skjedd i veiskråninger og spesielt på bergflater, men også på annet grunnlende og i skog. Arten danner så tette kolonier at den fortrenger alt annet av urter der den slår til. Vi er trolig bare i begynnelsen av artens ekspansjon i norsk natur. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter.