Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Contarinia pyrivora pæregallmygg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Pæregallmygg Contarinia pyrivora er en stor skadegjører på pære der den opptrer. Dette er en forholdsvis liten gallmygg som kun er 2-3,5 mm lang. Arten er mørk grå med to langsgående striper på ryggen og den har mørke vinger. Larvene er hvite, ca. 3 mm lange og de lever inne i kart av pære.

Arten var tidligere utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge. Den er nå mest vanlig i Ryfylke.

Pæregallmygg har trolig spredt seg til Norge via internasjonal handel med infiserte pæretrær til jordbruk, gartnerier, hagesentre o.l. Herfra har trolig arten også spredt seg til andre områder med pæretrær.

Arten ansees å ha begrenset potensial for spredning i Norge, men den kan spre seg raskt innenfor nye lokaliteter.

Arten har begrenset økologisk effekt på norsk natur, men den kan være en stor skadegjører innenfor enkelte avlinger hvor den får fotfeste.

Konklusjon

Pæregallmygg, Contarinia pyrivora, har tidligere vært utbredt i Sør-Norge på steder det finnes pæretrær. Arten kan være en stor skadegjører på pære. De senere årene har artens forekomstareal gått tilbake og i dag er den mest vanlig i Ryfylke. Pæregallmygg har liten økologisk effekt på norsk natur og er som skadegjører begrenset til produksjonsareal. Arten har lavt spredningspotensiale og den bli ofte bekjempet på et tidlig stadium der den dukker opp. Arten vurderes i kategori "lav risiko - LO".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kvalifisert gjetning basert på funnfrekvens over tid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
Forekomstarealet til denne arten har gått tilbake de siste årene.
Ekspansjonshastighet i m/år
90.32

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T44 Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Det foreligger ingen sikker informasjon om at artens invasjonspotensiale eller økologisk effekt er påvirket av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er knyttet til pæretrær.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 40 1 10 20 40 400
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten ser ut til å være på tilbakegang per i dag, men potensialet for en fremtidig spredning til steder det drives produksjon av pærer ansees som stort.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 100 600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten var tidligere utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge. Den er nå mest vanlig i Ryfylke.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 De senere årene har pæregallmygg vær tmest vanlig i Ryfylke, men har tidligere vært vanlig på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Vi har ingen historikk om denne arten fra utlandet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Pæregallmygg er funnet i Europa nord til Norge og Sverige. Ellers finnes arten i bl.a. Nord-Amerika, Asia og Australia.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er ikke kjent hvordan arten kom til Norge, men trolig har den blitt spredt hit med handel av planter.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) Ukjent Østlandet og Sørlandet Ukjent Østlandet og Sørlandet Ukjent Østlandet og Sørlandet
Norsk natur Ukjent Østlandet og Sørlandet Ukjent Østlandet og Sørlandet Ukjent Østlandet og Sørlandet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Arten har trolig kommet til landet ved utilsiktet introduksjon via planter til jordbruk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Arten har trolig spredt seg etter utilsiktet introduksjon via infiserte pæreplanter.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Arten har trolig spredt seg etter utilsiktet introduksjon via infiserte pæreplanter.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er en stor skadegjører der den opptrer. Arten kan i visse tilfeller ødelegge opptil 80% av avlingene.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Jaastad, G. 2013. Pæregallmygg Contarinia pyrivora NIBIO Plantevernleksikonet

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Contarinia pyrivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/447