Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.
Pæregallmygg Contarinia pyrivora er en stor skadegjører på pære der den opptrer. Dette er en forholdsvis liten gallmygg som kun er 2-3,5 mm lang. Arten er mørk grå med to langsgående striper på ryggen og den har mørke vinger. Larvene er hvite, ca. 3 mm lange og de lever inne i kart av pære.
Arten var tidligere utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge. Den er nå mest vanlig i Ryfylke.
Pæregallmygg har trolig spredt seg til Norge via internasjonal handel med infiserte pæretrær til jordbruk, gartnerier, hagesentre o.l. Herfra har trolig arten også spredt seg til andre områder med pæretrær.
Arten ansees å ha begrenset potensial for spredning i Norge, men den kan spre seg raskt innenfor nye lokaliteter.
Arten har begrenset økologisk effekt på norsk natur, men den kan være en stor skadegjører innenfor enkelte avlinger hvor den får fotfeste.
Pæregallmygg, Contarinia pyrivora, har tidligere vært utbredt i Sør-Norge på steder det finnes pæretrær. Arten kan være en stor skadegjører på pære. De senere årene har artens forekomstareal gått tilbake og i dag er den mest vanlig i Ryfylke. Pæregallmygg har liten økologisk effekt på norsk natur og er som skadegjører begrenset til produksjonsareal. Arten har lavt spredningspotensiale og den bli ofte bekjempet på et tidlig stadium der den dukker opp. Arten vurderes i kategori "lav risiko - LO".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T44 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Ja | True |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 1 | 10 | 20 | 40 | 400 | ||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 40 | 100 | 600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten var tidligere utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge. Den er nå mest vanlig i Ryfylke.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2017 | De senere årene har pæregallmygg vær tmest vanlig i Ryfylke, men har tidligere vært vanlig på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. | Ro |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | Ukjent | Østlandet og Sørlandet | Ukjent | Østlandet og Sørlandet | Ukjent | Østlandet og Sørlandet | ||
Norsk natur | Ukjent | Østlandet og Sørlandet | Ukjent | Østlandet og Sørlandet | Ukjent | Østlandet og Sørlandet |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som annen smitte/forurensninger på/med planter | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Arten har trolig kommet til landet ved utilsiktet introduksjon via planter til jordbruk |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som parasitter på/i planter | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Ukjent | |
som parasitter på/i planter | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Ukjent | Arten har trolig spredt seg etter utilsiktet introduksjon via infiserte pæreplanter. |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Ukjent | Arten har trolig spredt seg etter utilsiktet introduksjon via infiserte pæreplanter. |
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Contarinia pyrivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/447