Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Arabidopsis suecica svensk skrinneblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svensk skrinneblom er en liten, ettårig urt med stor frøproduksjon. Frøene spres passivt og svært effektivt med alle transportmidler, inkludert føtter/sko. Den er praktisk talt bare registrert i ulike typer kulturmark og skrotemark .

Svensk skrinneblom ble først funnet i Norge ved Kongens gruve i ST Røros i 1939. Den kom mest trolig som blindpassasjer med en eller annen transport fra Sverige (arten spres meget lett med bil, men enda lettere med tog). Deretter dukket den opp flere steder på Røros før den i 1942 ble funnet ved Nordre Geiteryggen gruve i He Folldal, sikkert spredt fra Røros. Neste funn var i 1946 ved Sulstua i NT Verdal, rett ved svenskegrensa, sikkert en ny innvandring fulgt av flere i NT Meråker og Stjørdal. Slik har det fortsatt, med første forekomst i Gudbrandsdalen i Op Nord-Fron i 1950, i Gauldalen i ST Midtre Gauldal i 1959, i No Narvik og Te Porsgrunn i 1964, og i He Åsnes i 1970, osv. Arten har fått fast fotfeste i de østre dalførene fra Solør nord til Nord-Trøndelag og vest til Oslo-området, Telemark, Gudbrandsdalen og over til Romsdal (MR Rauma). Den er fortsatt i ekspansjon, særlig langs jernbaner og veier, og påfallende mange førstefunn i kommuner er gjort på jernbanestasjoner. Utviklingen antas å fortsette.

Arten er kommet inn som blindpassasjer med transportmidler, og det er også vektorene for nesten all videre spredning. Spesielt jernbanen har vært viktig som spredningsvei og vektor.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet (300-430 m/år). Forekomstarealet er stort, men likevel er bare mindre deler av det potensielle arealet foreløpig fylt.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Sjøl om arten kan opptre med store individtall, er den småvokst og visner ned tidlig i sesongen. Den har ingen fortrengningseffekt vi kjenner til.

Konklusjon

Svensk skrinneblom vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er kommet på brei front (Akershus - Nordland) inn fra Sverige i løpet av de siste 75 år og er fortsatt i ekspansjon, men er strengt knyttet til skrotemark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på over 3500 km2 (som tilsier NT etter B2-kriteriet) og individer i hundretusenklassen eller mer hvert år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
369
Nedre kvartil
310
Øvre kvartil
431

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Foreløpig begrenset til noe kontinentale seksjoner, men fra boreonemoral til nordboreal og opp til lågalpin.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 700 3 5 8 2100 3500 5600
Utbredelsesområde (km2) 145000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er fortsatt i markert spredning og vi forventer omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år (konservativt estimat). Den har en østlig utbredelse, men er hardfør nok til å kunne etablere seg i Troms og kanskje Finnmark, men hovedspredningen er med jernbanen, og det hindrer spredning i de to nordligste fylkene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4000 7000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘ ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Svensk skrinneblom ble først funnet i Norge ved Kongens gruve i ST Røros i 1939. Den kom mest trolig som blindpassasjer med en eller annen transport fra Sverige (arten spres meget lett med bil, men enda lettere med tog). Deretter dukket den opp flere steder på Røros før den i 1942 ble funnet ved Nordre Geiteryggen gruve i He Folldal, sikkert spredt fra Røros. Neste funn var i 1946 ved Sulstua i NT Verdal, rett ved svenskegrensa, sikkert en ny innvandring fulgt av flere i NT Meråker og Stjørdal. Slik har det fortsatt, med første forekomst i Gudbrandsdalen i Op Nord-Fron i 1950, i Gauldalen i ST Midtre Gauldal i 1959, i No Narvik og Te Porsgrunn i 1964, og i He Åsnes i 1970, osv. Arten har fått fast fotfeste i de østre dalførene fra Solør nord til Nord-Trøndelag og vest til Oslo-området, Telemark, Gudbrandsdalen og over til Romsdal (MR Rauma). Den er fortsatt i ekspansjon, særlig langs jernbaner og veier, og påfallende mange førstefunn i kommuner er gjort på jernbanestasjoner. Utviklingen antas å fortsette.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 ST Røros: Kongens gruve fra 1939 4
( 4   *  1) 		St
1941 1960 68
( 68   *  1) 		Op,St,Nt
1961 1980 84
( 84   *  1) 		He,Op,Te,St,Nt,No
1981 2000 244
( 244   *  1) 		OsA,He,Op,Mr,St,Nt,No
2001 2016 420
( 420   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Mr,St,Nt,No
1934 2016 704
( 704   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
To delområder, ett i Øst-Fennoskandia og Nordvest-Russland, et annet i østre Mellom-Europa. Dette mønsteret skyldes trolig at denne allotetraploide arten har oppstått to steder.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet med transporter fra Sverige (naturlig utbredelsesområde for den nordlige populasjonsgruppen antas å ligge i Finland og Russland).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1939

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1939 ST Røros: Kongens gruve

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Arabidopsis suecica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/444