Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Anthemis ruthenica vranggåseblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vranggåseblom Anthemis ruthenica er en ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra steppeområdene i Øst-Europa og Vest-Asia og er varme- og tørkekrevende.

Arten kom først inn som ballastplante i 1875-1902 i Øf Fredrikstad, AA Lillesand og ST Trondheim. Fra 1905 og fram til 2000-tallet er de fleste funn gjort ved møller, kornsiloer og kornkaier, med sekundær spredning til åkrer og hønserier der mølleavfallet er blitt brukt som gjødsel og kraftfôr. Hovedtyngden av funnene er gjort i fylker med viktige møller og siloer (Østfold, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag). Fra 1951 synes arten å ha etablert seg, i hvert fall for en periode, på flere lokaliteter i Øf Råde og siden Moss. Den er ettårig, men hadde tydelig bestander i flere observasjonsår, på skrotemark, veikanter og beitet eng med mye tråkk. Vi vet ikke om den fortsatt finnes og er stabil i området (ingen ettersøkning i nyere tid). Arten kan ha potensial for permanent etablering i Norge, særlig ved litt varmere eller tørrere klima.

Hovedspredning er som forurensning i korn, med viderespredning med kornavfall brukt som gjødsel og hønsefôr. Noen tidlige forekomster skyldes spredning i ballastjord.

Invasjonspotensialet er lite, med kort median levetid og negativ bestandsutvikling (negativ ekspansjonshastighet). Dette er kanskje en utdødd fremmed art i Norge.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Vranggåseblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan fortsatt ha en og annen stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den har vært i sterk tilbakegang og finnes nå i beste fall på 1-2 steder.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Utdødd eller i beste fall én liten bestand med få individer (under 50).
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ bestandsutvikling de siste 75 årene.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Dersom arten har, eller kommer til å få, en ny stabil forekomst i Norge, vil dette trolig være i den tørreste og mest sommervarme delen av boreonemoral sone (arten er en steppeplante).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 0 1 2 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten er trolig forsvunnet fra norsk flora, etter å ha hatt regelmessig opptreden i over 100 år og minst en stabil, reproduserende bestand i Øf Råde fra 1951 (sist sett der i 1977). Det kan tenkes at den fortsatt finnes i Østfold.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 4

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kom først inn som ballastplante i 1875-1902 i Øf Fredrikstad, AA Lillesand og ST Trondheim. Fra 1905 og fram til 2000-tallet er de fleste funn gjort ved møller, kornsiloer og kornkaier, med sekundær spredning til åkrer og hønserier der mølleavfallet er blitt brukt som gjødsel og kraftfôr. Hovedtyngden av funnene er gjort i fylker med viktige møller og siloer (Østfold, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag). Fra 1951 synes arten å ha etablert seg, i hvert fall for en periode, på flere lokaliteter i Øf Råde og siden Moss. Den er ettårig, men hadde tydelig bestander i flere observasjonsår, på skrotemark, veikanter og beitet eng med mye tråkk. Vi vet ikke om den fortsatt finnes og er stabil i området (ingen ettersøkning i nyere tid). Arten kan ha potensial for permanent etablering i Norge, særlig ved litt varmere eller tørrere klima.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 ST Trondheim: "Ångbåtskajen" (ballast) 1875 4
( 4   *  1) 		St
1881 1900 Øf Fredrikstad: Kråkerøy Røds bruk (ballast) 1892; Ho Bergen: Helleveien 1890 8
( 8   *  1) 		Øs,Ho
1901 1920 60
( 60   *  1) 		mest ved møller og gårder/hønsegårder som brukte mølleavfall Øs,OsA,Te,Aa,Ho
1921 1940 44
( 44   *  1) 		mest ved møller og gårder/hønsegårder som brukte mølleavfall Øs,OsA,Te,Va,Ho,St
1941 1960 20
( 20   *  1) 		Fortsatt ei mølle (ST Skaun) Øs,Te,Ho,St
1961 1980 16
( 16   *  1) 		Øs,OsA,Ro,Sf
1981 2000 20
( 20   *  1) 		Øs,Bu,Ve,Va
2001 2016 Vf Larvik: Revet (skrotemark etter mølle) 2002 2003 4
( 4   *  1) 		Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus (steppeområdene), Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn (tidlig) med ballastjord og (senere) som forurensning med korn. Videre spredning trolig med mølleavfall brukt som gjødsel rundt på bygdene (spesielt vestpå), med dyr og med forflytning av jordmasser. Trolig for en stor del kommet inn fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 ST Trondheim: "på Ångbåtkajen" 1951 Øf Råde: Fuglevik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk Med mølleavfall brukt som gjødsel.
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Anthemis ruthenica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/430