Lepomis gibbosus rødgjellet solabbor

Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus er en fremmed ferskvannsfisk innen solabborfamilien. Den hører opprinnelig hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Arten lever naturlig i små innsjøer og dammer, og foretrekker stille eller sakteflytende vann hvor de kan skjule seg i vegetasjonen. Den ble trolig satt ut i norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble trolig importert til landet som akvariefisk på 1900-tallet. Hannen er størst, og i gytedrakt har den de flotteste fargene. Hunnene er lysere. Den blir sjelden over 15 cm, men kan bli 8–10 år gammel. Rødgjellet solabbor gyter sent på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer mellom 15 og 25 grader. Hannene lager små, runde reir på sand- eller grusbunn. Etter gyting vokter hannene eggene mot eggtyver. Rødgjellet solabbor har en variert diett, fra virvelløse dyr, rester av planter, dyreplankton, snegler og krepsdyr. Større individ kan spise små fisk, bløtdyr og amfibier.

Rødgjellet solabbor ble trolig innført til norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble første gang oppdaget i Einedammen i Asker i 2004 (Sterud & Jørgensen 2006). Bestanden bestod da av flere årsklasser, og det må følgelig ha vært vellykket reproduksjon. Arten døde trolig ut noen år seinere, for den ble ikke påvist ved en ny undersøkelse i 2011 (Lindholm & Myhre 2012). Det er eller har vært rødgjellet solabbor i flere dammer og vann i Askerområdet. I 2008 ble den påvist i Spiredammen på Kongslundhalvøya. Nye undersøkelser i 2010, 2011 og 2013 ga imidlertid negativt resultat (Lindholm & Myhre 2012, Holmen & Flydal 2013). I Øvre Drengsrudvann ble det i 2011 dokumentert gyting hos rødgjellet solabbor. Men også denne bestanden har trolig gått tapt, den ble i alle fall ikke påvist her to år seinere (Holmen & Flydal 2013). I Østenstaddammen ble det fanget ett individ i 2010, mens en undersøkelse i 2013 ga negativt resultat. I 2011 ble det også påvist rødgjellet solabbor i Nedre Bårdsruddammen i Røyken kommune, Buskerud (Lindholm & Myhre 2012). I 2013 ble den også registrert i Øvre Bårdsruddammen (Holmen & Flydal 2013). Våren 2011 ble det observert rødgjellet solabbor i Molbekktjern litt nord for Moss i Østfold. Ved et prøvefiske året etter ble den imidlertid ikke påvist (Leif Roger Karlsen, Fylkesmannen i Østfold, pers. med.). Bestanden var likevel ikke utdødd, for det ble tatt en rekke individ her både i 2014 og 2015 (Ole Håkon Heier, NJFF, pers. med.).

Det har altså vært satt ut rødgjellet solabbor i flere lokaliteter på Østlandet i seinere år. De fleste bestander har trolig dødd ut, og pr. 2016 var det kun tre kjente forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). I Asker og sørlige deler av Buskerud kan det likevel finnes flere lokaliteter med rødgjellet solabbor (Lindholm & Myhre 2012).

Den første oppdaget forekomsten av rødgjellet solabbor (Sterud & Jørgensen 2006) skyldes mest sannsynlig utslipp fra et akvarium. Seinere har den blitt spredd til flere dammer og vann i Askerområdet. Spredningsmåter kan omfatte både akvariefisk og individ som er flyttet fra lokaliteter som allerede hadde rødgjellet solabbor.

I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner den å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). I Norge har rødgjellet solabbor et lite forekomstareal og finnes på få lokaliteter. Dessuten har arten trolig dødd ut i flere av de lokalitetene hvor den er satt ut. Invasjonspotensialet her i landet vurderes som begrensa.

Kunnskap om økologisk effekt av rødgjellet solabbor i Norge er meget mangelfull (ingen kjent). Men i Europa er arten listet blant de 10 innførte fiskeartene som har størst skadelig økologisk effekt. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner de å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver (se Jonsson & Jonsson 2011). I Nederland var tallrikheten av disse gruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten. Den kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt i ferskvann. Rødgjellet solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre naturlig forekommende karpefisker, som f.eks. mort. Den kan følgelig føre til konkurranse med slike arter. Rødgjellet solabbor kan også forårsake at salamander, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den har blitt satt ut. Blant fiskene har abbor og trepigget stingsild gått tilbake i lokaliteter etter innførselen av rødgjellet solabbor. I spanske elver konkurrerer solabboren med ørret om føden. På grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes derfor rødgjellet solabbor som skadefisk. Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som Onchocleidus dispar, den andre er fortsatt ukjent (Sterud & Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter, er ikke kjent. I England er det vist at rødgjellet solabbor har en negativ effekt på ørret (Copp mfl. 2010).

Rødgjellet solabbor har i løpet av de siste årene dukket opp i noen mindre vannforekomster på Østlandet. Den ser imidlertid ut til å ha store problemer med å etablere seg i norsk natur. Flere steder har den nemlig dødd ut etter få år. Dette har trolig sammenheng med ugunstige habitat - og temperaturforhold da den trives best i små varme dammer. Den har derfor et begrensa invasjonspotensial. Arten kan ha flere negative økologiske effekter, feks. gjennom predasjon på virvelløse dyr, som næringskonkurrent til ymse karpefisker, eller ved spredning av parasitter. Kunnskap om økologiske effekter i Norge er mangelfull, men den er trolig liten. Rødgjellet solabbor havner i kategorien lav risiko.