Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Lepomis gibbosus rødgjellet solabbor

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus er en fremmed ferskvannsfisk innen solabborfamilien. Den hører opprinnelig hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Arten lever naturlig i små innsjøer og dammer, og foretrekker stille eller sakteflytende vann hvor de kan skjule seg i vegetasjonen. Den ble trolig satt ut i norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble trolig importert til landet som akvariefisk på 1900-tallet. Hannen er størst, og i gytedrakt har den de flotteste fargene. Hunnene er lysere. Den blir sjelden over 15 cm, men kan bli 8–10 år gammel. Rødgjellet solabbor gyter sent på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer mellom 15 og 25 grader. Hannene lager små, runde reir på sand- eller grusbunn. Etter gyting vokter hannene eggene mot eggtyver. Rødgjellet solabbor har en variert diett, fra virvelløse dyr, rester av planter, dyreplankton, snegler og krepsdyr. Større individ kan spise små fisk, bløtdyr og amfibier.

Rødgjellet solabbor ble trolig innført til norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble første gang oppdaget i Einedammen i Asker i 2004 (Sterud & Jørgensen 2006). Bestanden bestod da av flere årsklasser, og det må følgelig ha vært vellykket reproduksjon. Arten døde trolig ut noen år seinere, for den ble ikke påvist ved en ny undersøkelse i 2011 (Lindholm & Myhre 2012). Det er eller har vært rødgjellet solabbor i flere dammer og vann i Askerområdet. I 2008 ble den påvist i Spiredammen på Kongslundhalvøya. Nye undersøkelser i 2010, 2011 og 2013 ga imidlertid negativt resultat (Lindholm & Myhre 2012, Holmen & Flydal 2013). I Øvre Drengsrudvann ble det i 2011 dokumentert gyting hos rødgjellet solabbor. Men også denne bestanden har trolig gått tapt, den ble i alle fall ikke påvist her to år seinere (Holmen & Flydal 2013). I Østenstaddammen ble det fanget ett individ i 2010, mens en undersøkelse i 2013 ga negativt resultat. I 2011 ble det også påvist rødgjellet solabbor i Nedre Bårdsruddammen i Røyken kommune, Buskerud (Lindholm & Myhre 2012). I 2013 ble den også registrert i Øvre Bårdsruddammen (Holmen & Flydal 2013). Våren 2011 ble det observert rødgjellet solabbor i Molbekktjern litt nord for Moss i Østfold. Ved et prøvefiske året etter ble den imidlertid ikke påvist (Leif Roger Karlsen, Fylkesmannen i Østfold, pers. med.). Bestanden var likevel ikke utdødd, for det ble tatt en rekke individ her både i 2014 og 2015 (Ole Håkon Heier, NJFF, pers. med.).

Det har altså vært satt ut rødgjellet solabbor i flere lokaliteter på Østlandet i seinere år. De fleste bestander har trolig dødd ut, og pr. 2016 var det kun tre kjente forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). I Asker og sørlige deler av Buskerud kan det likevel finnes flere lokaliteter med rødgjellet solabbor (Lindholm & Myhre 2012).

Den første oppdaget forekomsten av rødgjellet solabbor (Sterud & Jørgensen 2006) skyldes mest sannsynlig utslipp fra et akvarium. Seinere har den blitt spredd til flere dammer og vann i Askerområdet. Spredningsmåter kan omfatte både akvariefisk og individ som er flyttet fra lokaliteter som allerede hadde rødgjellet solabbor.

I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner den å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). I Norge har rødgjellet solabbor et lite forekomstareal og finnes på få lokaliteter. Dessuten har arten trolig dødd ut i flere av de lokalitetene hvor den er satt ut. Invasjonspotensialet her i landet vurderes som begrensa.

Kunnskap om økologisk effekt av rødgjellet solabbor i Norge er meget mangelfull (ingen kjent). Men i Europa er arten listet blant de 10 innførte fiskeartene som har størst skadelig økologisk effekt. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner de å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver (se Jonsson & Jonsson 2011). I Nederland var tallrikheten av disse gruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten. Den kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt i ferskvann. Rødgjellet solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre naturlig forekommende karpefisker, som f.eks. mort. Den kan følgelig føre til konkurranse med slike arter. Rødgjellet solabbor kan også forårsake at salamander, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den har blitt satt ut. Blant fiskene har abbor og trepigget stingsild gått tilbake i lokaliteter etter innførselen av rødgjellet solabbor. I spanske elver konkurrerer solabboren med ørret om føden. På grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes derfor rødgjellet solabbor som skadefisk. Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som Onchocleidus dispar, den andre er fortsatt ukjent (Sterud & Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter, er ikke kjent. I England er det vist at rødgjellet solabbor har en negativ effekt på ørret (Copp mfl. 2010).

Konklusjon

Rødgjellet solabbor har i løpet av de siste årene dukket opp i noen mindre vannforekomster på Østlandet. Den ser imidlertid ut til å ha store problemer med å etablere seg i norsk natur. Flere steder har den nemlig dødd ut etter få år. Dette har trolig sammenheng med ugunstige habitat - og temperaturforhold da den trives best i små varme dammer. Den har derfor et begrensa invasjonspotensial. Arten kan ha flere negative økologiske effekter, feks. gjennom predasjon på virvelløse dyr, som næringskonkurrent til ymse karpefisker, eller ved spredning av parasitter. Kunnskap om økologiske effekter i Norge er mangelfull, men den er trolig liten. Rødgjellet solabbor havner i kategorien lav risiko.



Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødgjellet solabbor har hatt tilhold i norsk natur i kun 15-20 år, og fins bare i noen få lokaliteter (<10 stykk). Trolig har den dødd ut i flere av de lokalitetene hvor den har blitt satt ut. Vurderingen av levetid bygger på lite forekomstareal, få lokaliteter og pågående nedgang (B2ab).
Gjeldende rødlistekriterium
B2ab
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
Rødgjellet solabbor har kun hatt tilhold i norsk natur i 15-20 år, og fins bare i noen få lokaliteter (< 10 stk.). Den har trolig dødd ut i flere av de lokalitetene hvor den er satt ut.
Ekspansjonshastighet i m/år
82.27

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
F2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Gymnocephalus cernuus Nei Onchocleidus dispar 1 Nei Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Rødgjellet solabbor gyter sent på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer mellom 15 og 25 grader. Arten trives best i små varme dammer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 1 2 3 24 48 72
Utbredelsesområde (km2) 116
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Rødgjellet solabbor har i løpet av de siste 10 åra blitt satt ut flere steder i Østfold, Akershus og nedre deler av Buskerud. Den har imidlertid forsvunnet flere steder seinere, slik at forekomsten er satt til "antatt". Nye spredningsområder vil kunne omfatte Vestfold og nedre deler av Telemark. Klimatiske begrensninger gjør imidlertid at denne karpefisken ikke får noe stort forekomstareal. Den er trolig også konkurransesvak og sårbar for predasjon, og vil ikke oppnå høye tettheter i lokaliteter med andre fiskearter. Potensielle lokaliteter vil derfor være mindre tjern og dammer med få andre arter eller tynne bestander. Flere steder har rødgjellet solabbor dødd ut kort tid etter utsetting. Det forventes ikke at arten vil få noe stort forekomstareal her i landet, med en antatt økning på 10 % i løpet 50 år. Mørketallene vurderes som lave.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 26 53 79

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rødgjellet solabbor ble trolig innført til norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble første gang oppdaget i Einedammen i Asker i 2004 (Sterud & Jørgensen 2006). Bestanden bestod da av flere årsklasser, og det må følgelig ha vært vellykket reproduksjon. Arten døde trolig ut noen år seinere, for den ble ikke påvist ved en ny undersøkelse i 2011 (Lindholm & Myhre 2012). Det er eller har vært rødgjellet solabbor i flere dammer og vann i Askerområdet. I 2008 ble den påvist i Spiredammen på Kongslundhalvøya. Nye undersøkelser i 2010, 2011 og 2013 ga imidlertid negativt resultat (Lindholm & Myhre 2012, Holmen & Flydal 2013). I Øvre Drengsrudvann ble det i 2011 dokumentert gyting hos rødgjellet solabbor. Men også denne bestanden har trolig gått tapt, den ble i alle fall ikke påvist her to år seinere (Holmen & Flydal 2013). I Østenstaddammen ble det fanget ett individ i 2010, mens en undersøkelse i 2013 ga negativt resultat. I 2011 ble det også påvist rødgjellet solabbor i Nedre Bårdsruddammen i Røyken kommune, Buskerud (Lindholm & Myhre 2012). I 2013 ble den også registrert i Øvre Bårdsruddammen (Holmen & Flydal 2013). Våren 2011 ble det observert rødgjellet solabbor i Molbekktjern litt nord for Moss i Østfold. Ved et prøvefiske året etter ble den imidlertid ikke påvist (Leif Roger Karlsen, Fylkesmannen i Østfold, pers. med.). Bestanden var likevel ikke utdødd, for det ble tatt en rekke individ her både i 2014 og 2015 (Ole Håkon Heier, NJFF, pers. med.).

Det har altså vært satt ut rødgjellet solabbor i flere lokaliteter på Østlandet i seinere år. De fleste bestander har trolig dødd ut, og pr. 2016 var det kun tre kjente forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). I Asker og sørlige deler av Buskerud kan det likevel finnes flere lokaliteter med rødgjellet solabbor (Lindholm & Myhre 2012).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2004 2016 Einedammen i Asker Øs,OsA,Bu
2011 2016 Øvre Dregsrudvann
2008 2016 Spiredammen i Årosvassdraget

Utbredelseshistorikk i utlandet

Rødgjellet solabbor finnes naturlig i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, men har blitt spredt over store deler av dette kontinentet. Den ble innført til Europa omkring 1880, først og fremst som sports- og damfisk (Jonsson & Jonsson 2011). Den nordligste lokaliteten med solabbor før den ble registrert i Norge, var i Nederland (Sterud & Jørgensen 2006). Den finnes nå over store områder i Sentral-Europa, inkludert sørlige England, og fra Spania i vest til Hviterussland og Ukraina i øst, til Dnieper som renner ut i Svartehavet. Rødgjellet solabbor skal ikke finnes i Sverige og Finland (Lehtonen mfl. 2008). Den er også innført til Mellom-Amerika (Cuba og Guatemala), Sør-Amerika (Brasil, Chile og Venezuela) og Asia (Georgia og Tyrkia).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Opprinnelig utbredt i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, i Great Lakes, St. Lawrence og øvre deler av Mississippi og det Atlantiske bassenget.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Rødgjellet solabbor ble innført til Europa i 1880-åra som akvariefisk og som sports- og damfisk. Den er nå utbredt over store deler av Europa, fra Portugal til sørlige deler av Ukraina, og østover til Dniepr.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Rødgjellet solabbor har vært holdt som akvariefisk her i landet. Det var trolig akvariefisk som ble satt ut i Einedammen en gang kring år 2000. Det er ukjent om de andre forekomstene av rødgjellet solabbor her i landet har sin opprinnelse i denne bestanden, eller om disse bestandene stammer fra annen akvariefisk.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2000-2009 Asker

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Opphavet til den føsrte bestanden av rødgjellet solabbor i norsk natur er trolig akvariefisk som ble satt ut i Einedammen i Asker. Vi kjenner ikke til om forekomsten i andre lokaliteter stammer fra denne lokaliteten eller om det har vært utsettinger basert på akvariefisk.
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Utsetting av rødgjellet solabbor er trolig gjort av meitefiskere eller noen som har hatt arten i akvarie og ønsket å kvitte seg med fisken

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
Ingen
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jonsson, N. og Jonsson, B. 2011. Rødgjellet solabbor: ny art i norsk fauna. Naturen 5: s. 203
  • Sterud, E. and Jørgensen, A. 2006. Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2007. Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183
  • Copp, G, Stakenas, S. & Cucherousset, J. 2010. Aliens versus natives: interactions between introduced pumpkinseed and indigenous brown trout in small streams of Southern England Am. Fish. Soc. Symp. 73: 347-370
  • Holmen, J. & Flydal, K. 2013. Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.
  • Lindholm, M. & Myhre, L.C. 2012. Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og mulige tiltak. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, Rapport nr. 5/2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, Rapport nr. 5/2012 22s.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Lepomis gibbosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/42