Anaphalis margaritacea perleevigblom

Perleevigblom Anaphalis margaritacea er en langlevd flerårig urt med frøformering og vindspredning av fruktene. Den kommer fra boreale barskogsområder og kaldtempererte områder i vestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia og er eminent tilpasset etablering i norsk natur. Den er innført som hageplante, men en hoveddel av spredningen skjer gjennom anleggsvirksomhet langs veier. Arten inntar også skog, og hovedsakelig boreale typer av bar- og lauvskog.
Hvorfor Froland kommune i Aust-Agder har valgt denne nettopp denne planten som kommuneblomst kan man lure på.

Perleevigblom er forvillet i hvert fall fra 1933, og med jamn ekspansjon fram til i dag. Arten er nå veletablert på søndre Østlandet inn til Oslo og i kyststrøk til No Lødingen. En hoveddel av alle forekomster er tilknyttet gamle og nye veianlegg (bl.a. nye E6 gjennom Østfold rundt Moss), og det er nokså opplagt at forflytning av masse og maskiner ved anleggsarbeider på veiene er en hovedkilde til spredning. Vi ser trolig bare begynnelsen av artens ekspansjon i Norge.

Arten er innført som hagestaude, med viderespredning med vindbårne frukter og med anleggsmaskiner og jordforflytning, spesielt langs veianlegg.

Arten har et moderat (til stort) invasjonspotensial, som kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet er ikke helt realisert ennå. Arten er noe mindre ekspansiv i Norge enn det man skulle forvente ut fra klima og habitatvalg i de områdene den kommer fra (de nordlige Stillehavskystene i Asia og Amerika).

Vi anser at arten ikke har en negativ økologisk effekt, foreløpig. Det er uvisst om denne arten vil medføre noen målbar fortrengning av stedegne arter. Arten kan bli ekspansiv i skog, spesielt i lysåpen barskog, men av nokså trivielle typer slik at det skal svært store mengder til for at den skal føre til så stor prosentvis endring at det betinger høgere risikokategori. Det samme gjelder fortrengning av arter; perleevigblom opptrer hovedsakelig i naturtyper uten særlig mye sårbare arter. Noen annen økologisk effekt er ikke kjent.

Arten vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg risiko), men bare på grunn av invasjonspotensialet. Den kan være noe invasiv i middels næringsfattige skog- og heityper og på flere typer skrotemark. Vi ser trolig bare begynnelsen av artens ekspansjon i Norge, men vi forventer ikke noen vesentlige økologiske effekter over terskelverdiene i de anvendte kriteriene.