Rhododendron ponticum baeticum

Rhododendron-arten Rhododendron ponticum har en disjunkt utbredelse med to underarter hvorav subsp. ponticum kommer fra Libanon og Svartehavsområdet: Tyrkia, Bulgaria og Kaukasus mens subsp. baeticum kommer fra SV-Spania og sørlige Portugal (Hulme 2006). Den reproduserer seksuelt med vindspredte frø som kan nå opptil 100 meter (se Hulme 2006). I tillegg kan den formere seg vegetativt med senkere.
Denne risikovurderingen gjelder for subsp. baeticum som trolig tilsvarer det som er forvillet på De britiske øyer. Det antas at det forvillede materialet også kan ha gjennomgått noe hybridisering og/eller introgresjon med andre nært beslektede Rhododendron-arter, og det invasive materialet i Storbritannia har forsøksvis blitt beskrevet som R. x superponticum (se Cullen 2011), men dette virker noe søkt og er tilbakevist av Cox (2014).

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men det har vært antydet funn av den i Ho Tysnes: Tysnesøya. Så lenge funnet ikke er dokumentert med bilde eller belegg, velger vi å behandle arten som en dørstokkart. Selve risikovurderingen blir ikke påvirket av dette.

Arten omsettes neppe i næringen i dag, men den er tidligere dyrket i parker og bynære strøk og dyrkes trolig også i Botaniske hager/arboreter. Den kan, i alle fall på sikt, spre seg derfra med frø ut i norsk natur.

Invasjonspotensialet er foreløpig lite; arten dyrkes lite og er heller ikke så langt påvist med sikkerhet i norsk natur.

Underarten subsp. baeticum vurderes til å kunne ha stor økologisk effekt. Rhododendron ponticum er et alvorlig problem i Storbritannia, hovedsakelig i vestlige områder, men helt nord til øyene nord for Skottland, og det angis at den fortrenger hjemlige arter og nærmest danner monokulturer hvor den slår til (Hulme 2006). Undersøkelser har vist at det invasive materialet i Storbritannia i all hovedsak kommer fra Den iberiske halvøy, og da først og fremst fra Spania (Milne & Abbott 2000) og dermed tilhører subsp. baeticum. Materiale fra Tyrkia viser seg å vokse nokså dårlig i Storbritannia (Cullen 2011). Ole Jonny Larsen (pers.comm.) mener også at materiale fra dette området (tilhørende subsp. ponticum) ikke har spredningspotensial i Norge og at denne underarten trygt kan dyrkes hos oss. Arten er risikovurdert i Belgia hvor den har fått skår 11 (av 12) og havner i A2-kategorien (Branquart m.fl. 2007).

På tross av at rhododendron generelt er en vektor for spredning av et patogen, har vi valgt ikke å angi noen effekt i tilknytning til forvillet Rhododendron fordi hovedkilden til spredning av den patogene arten er innførsel og dyrkning av infisert materiale, ikke forvilling av et fåtall Rhododendron-arter, og spesielt ikke forvilling med frø fordi frøene trolig ikke sprer patogenet.

All import av slekta Rhododendron til Norge medfører fare for import av greindreper Phytophthora ramorum og trolig også andre Phytophthora-arter. Både jord og plantedeler (trolig ikke frø) kan være infisert av Phytophthora. Greindreper sprer seg naturlig ved hjelp av vann, dyr, luft og vind (Sundheim et al. 2009). Greindreper og en annen Phytophthora-art angriper og tar livet av blåbær i England, og det er grunn til å tro at det kan være en fare for det samme i Norge, spesielt på Vestlandet (Herrero et al. 2010). Phytophthora-arter kan også innføres ved import av andre forvedete arter fordi den har et stort spenn av vertsplanter, men det kan virke som om Rhododendron er den mest aktuelle planteslekten (Sundheim et al. 2009). Det er iverksatt tiltak for å hindre innførsel av Phytophthora ved import av levende planter, men det er nok trolig ikke mulig å få satt en stopper for innførsel av Phytophthora så lenge levende planter i jord importeres til landet i et stort omfang.

Rhododendron ponticum subsp. baeticum vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur basert på en kombinasjon av et lite invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt knyttet til fortrengning og strukturendring i naturtyper. Kategorien 1,4 er en kategori det er viktig å være oppmerksom på. Slike arter er foreløpig knapt påvist i norsk natur - denne (under)arten kanskje ikke i det hele tatt - men den kan komme til å få store økologiske (og økonomiske) konsekvenser dersom den skulle få sjansen.