Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rhododendron ponticum baeticum

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har lite invasjonspotensiale, men høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,4E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt [14] 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 4E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rhododendron-arten Rhododendron ponticum har en disjunkt utbredelse med to underarter hvorav subsp. ponticum kommer fra Libanon og Svartehavsområdet: Tyrkia, Bulgaria og Kaukasus mens subsp. baeticum kommer fra SV-Spania og sørlige Portugal (Hulme 2006). Den reproduserer seksuelt med vindspredte frø som kan nå opptil 100 meter (se Hulme 2006). I tillegg kan den formere seg vegetativt med senkere.
Denne risikovurderingen gjelder for subsp. baeticum som trolig tilsvarer det som er forvillet på De britiske øyer. Det antas at det forvillede materialet også kan ha gjennomgått noe hybridisering og/eller introgresjon med andre nært beslektede Rhododendron-arter, og det invasive materialet i Storbritannia har forsøksvis blitt beskrevet som R. x superponticum (se Cullen 2011), men dette virker noe søkt og er tilbakevist av Cox (2014).

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men det har vært antydet funn av den i Ho Tysnes: Tysnesøya. Så lenge funnet ikke er dokumentert med bilde eller belegg, velger vi å behandle arten som en dørstokkart. Selve risikovurderingen blir ikke påvirket av dette.

Arten omsettes neppe i næringen i dag, men den er tidligere dyrket i parker og bynære strøk og dyrkes trolig også i Botaniske hager/arboreter. Den kan, i alle fall på sikt, spre seg derfra med frø ut i norsk natur.

Invasjonspotensialet er foreløpig lite; arten dyrkes lite og er heller ikke så langt påvist med sikkerhet i norsk natur.

Underarten subsp. baeticum vurderes til å kunne ha stor økologisk effekt. Rhododendron ponticum er et alvorlig problem i Storbritannia, hovedsakelig i vestlige områder, men helt nord til øyene nord for Skottland, og det angis at den fortrenger hjemlige arter og nærmest danner monokulturer hvor den slår til (Hulme 2006). Undersøkelser har vist at det invasive materialet i Storbritannia i all hovedsak kommer fra Den iberiske halvøy, og da først og fremst fra Spania (Milne & Abbott 2000) og dermed tilhører subsp. baeticum. Materiale fra Tyrkia viser seg å vokse nokså dårlig i Storbritannia (Cullen 2011). Ole Jonny Larsen (pers.comm.) mener også at materiale fra dette området (tilhørende subsp. ponticum) ikke har spredningspotensial i Norge og at denne underarten trygt kan dyrkes hos oss. Arten er risikovurdert i Belgia hvor den har fått skår 11 (av 12) og havner i A2-kategorien (Branquart m.fl. 2007).

På tross av at rhododendron generelt er en vektor for spredning av et patogen, har vi valgt ikke å angi noen effekt i tilknytning til forvillet Rhododendron fordi hovedkilden til spredning av den patogene arten er innførsel og dyrkning av infisert materiale, ikke forvilling av et fåtall Rhododendron-arter, og spesielt ikke forvilling med frø fordi frøene trolig ikke sprer patogenet.

All import av slekta Rhododendron til Norge medfører fare for import av greindreper Phytophthora ramorum og trolig også andre Phytophthora-arter. Både jord og plantedeler (trolig ikke frø) kan være infisert av Phytophthora. Greindreper sprer seg naturlig ved hjelp av vann, dyr, luft og vind (Sundheim et al. 2009). Greindreper og en annen Phytophthora-art angriper og tar livet av blåbær i England, og det er grunn til å tro at det kan være en fare for det samme i Norge, spesielt på Vestlandet (Herrero et al. 2010). Phytophthora-arter kan også innføres ved import av andre forvedete arter fordi den har et stort spenn av vertsplanter, men det kan virke som om Rhododendron er den mest aktuelle planteslekten (Sundheim et al. 2009). Det er iverksatt tiltak for å hindre innførsel av Phytophthora ved import av levende planter, men det er nok trolig ikke mulig å få satt en stopper for innførsel av Phytophthora så lenge levende planter i jord importeres til landet i et stort omfang.

Konklusjon

Rhododendron ponticum subsp. baeticum vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur basert på en kombinasjon av et lite invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt knyttet til fortrengning og strukturendring i naturtyper. Kategorien 1,4 er en kategori det er viktig å være oppmerksom på. Slike arter er foreløpig knapt påvist i norsk natur - denne (under)arten kanskje ikke i det hele tatt - men den kan komme til å få store økologiske (og økonomiske) konsekvenser dersom den skulle få sjansen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Både arten og underarten dyrkes lite og omsettes ikke fra planteskoler o.l. så vidt vi vet. Det er derfor ingen grunn til å tro at den har noe særlig potensial innenfor vurderingsperioden så lenge dette ikke endres. Estimert forekomstareal om 50 år er 4 km2, noe som tilsier laveste nivå på median levetid. Det vil også trolig være snakk om kun enkeltbusker og ingen store bestander.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1,5
Antall utgangspunkt for spredning
20
Ekspansjonshastighet i m/år
6.71
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Litteraturdata fra Skottland angir en årlig spredning fra 0,4 m/år til 2,6 m/år (Harris m.fl. 2011). Vi har foreløpig få, hvis noen, utgangspunkt for spredning i Norge, og vi havner uansett i nederste kategori på ekspansjonshastighet selv med 1000 spredningsutgangspunkt (som virker helt urealistisk). Setter anslagsvis 20 spredningsutgangspunkt som trolig også er i høyeste laget.Ekspansjonshastighet beregnet ut fra estimert forekomstareal om 50 år ville også gitt laveste kategori.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T34-C-2 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten har trolig kun potensial for etablering, spredning og økologiske effekter i de mildeste områdene på Sørvestlandet, i svært oseaniske deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten har trolig kun potensial for etablering, spredning og økologiske effekter i de mildeste områdene på Sørvestlandet. Beste anslag på forekomstareal om 50 år settes til 4 (kunne også vært 0) da arten så vidt vi vet ikke omsettes i dag og kun dyrkes i svært begrenset grad. Dersom arten skulle få fotfeste i de gunstigste områdene på Sørvestlandet, kan den imidlertid komme til å spre seg raskt; derav skjevheten i lavt og høyt anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men det har vært antydet funn av den i Ho Tysnes: Tysnesøya. Så lenge funnet ikke er dokumentert med bilde eller belegg, velger vi å behandle arten som en dørstokkart. Selve risikovurderingen blir ikke påvirket av dette.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Den aktuelle underarten baeticum er utbredt på Den iberiske halvøy: SV-Spania og sørlige Portugal. (Den andre underarten, subsp. ponticum finnes i Svartehavsområdet (Tyrkia, Kaukasus og Bulgaria) og Libanon.)

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Naturalisert i England, Irland, Belgia, Frankrike og Nederland. Angis av Hulme (2006) å være til stede i Østerrike.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes i en begrenset grad og er knapt i salg. Det invasive materialet i Storbritannia kommer fra Den iberiske halvøy, hovedsakelig fra Spania.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T34-C-1 kalkfattig bakli-hei
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T34-C-2 kalkfattige kystlyngheier
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke noe som tyder på særlig import av verken arten eller underarten.
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke noe som tyder på særlig import av denne arten.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Den er giftig for beitedyr (Töpper & Blaalid 2017).
Økonomiske effekter
Kontrolltiltak er estimert til 10 000 pund per hektar i Storbritannia (Dehnen-Schmutz et al. 2004). Kostnad for å fjerne arten i Storbritannia er også angitt til 30 000 NOK per hektar er angitt i Töpper & Blaalid (2017).
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hulme, P. 2006. Delivering Alien Invasive Species Inventories Europe: Species Factsheet Rhododendron ponticum
  • Milne, R.I. og Abbott, R.J. 2000. Origin and evolution of invasive naturalized material of Rhododendron ponticum L. in the British Isles Molecular Ecology 9: 541-556
  • Cox, K. 2014. Why so called 'R. x superponticum' is invalid taxonomy and has no scientific basis
  • Cullen, J. 2011. Naturalised rhododendrons widespread in Great Britain and Ireland Hanburyana 5: 11-29
  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. og Verloove, F. 2007 (last update 2011). Invasive Alien Species in Belgium: Rhododendron ponticum
  • Dehnen-Schmutz, K., Perrings, C., og Williamson, M. 2004. Controlling Rhododendron ponticum in the British Isles: an economic analysis Journal of Environmental Management 70: 323-332
  • Harris, C.M., Stanford, H.L., Edwards, C., Travis, J.M.J., og Park, K.J. 2011. Integrating demographic data and a mechanistic dispersal model to predict invasion spread of Rhododendron ponticum in different habitats. Ecological Informatics 6: 187-195
  • O'Rourke, E. og Lysaght, L. 2014. Risk Assessment of Rhododendron ponticum National Biodiversity Data Centre
  • Töpper, J.P. og Blaalid, R. 2017. Er Rhododendron en trussel mot norsk natur? forskning.no

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rhododendron ponticum baeticum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3378