Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.
Gråekornet (Sciurus carolinensis) har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba). Der er arten først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. Gråekornet er innført til og etablert i Storbritannia og Italia, samt til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Arten er også innført til Sør-Afrika (status uviss) og til Australia (utryddet igjen innen 1973).
På De britiske øyene har gråekornet vist evne til å klare seg i et vidt habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008).
Gråekornet er ikke kjent fra Norge. En eventuell framtidig forekomst vil være et resultat av rømning fra zoologisk hage, eller utsetting eller rømning fra ulovlig privat hold. Dersom det skulle skje vil spredningsmønsteret blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted.
Gråekornet har i noen tilfeller etablert seg basert på tilstedeværelse av svært få individer, men det er også eksempler på at frittlevende bestander har vist ikke å være levedyktige på sikt. Det er ikke åpenbart hva som vil bli tilfelle ved en eventuell import til Norge og norsk natur, men arten har potensiale for å kunne etablere seg.
Gråekornet har en markant fortrengningseffekt på det stedegne europeiske ekornet (Sciurus vulgaris). Dette er erfart både på De britiske øyene og i Nord-Italia. På De britiske øyene er det vert for en loppeart som ikke er hjemmehørende i Europa, men som kun unntaksvis ser ut til å opptre på den stedegne ekornarten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sciurus vulgaris | LC | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sciurus vulgaris | Nei | Orchopaes howardii | 2 | Nei | Nei | Ja | Antatt |
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 0 | 0 |
Gråekornet er ikke kjent fra Norge. En eventuell framtidig forekomst vil være et resultat av rømning fra zoologisk hage, eller utsetting eller rømning fra ulovlig privat hold. Dersom det skulle skje vil spredningsmønsteret blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted.
I Nord-Amerika er gråekornet først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. På De britiske øyene har arten vist evne til å klare seg i et videre habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Ved eventuell innførsel av gråekorn til zoologiske hager vil det være en fare for rømning og etablering i norsk natur. |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Fare for rømning fra privat hold vil være som for zoologiske hager. |
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Sciurus carolinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3371