Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Sciurus carolinensis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Gråekornet (Sciurus carolinensis) har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba). Der er arten først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. Gråekornet er innført til og etablert i Storbritannia og Italia, samt til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Arten er også innført til Sør-Afrika (status uviss) og til Australia (utryddet igjen innen 1973).

På De britiske øyene har gråekornet vist evne til å klare seg i et vidt habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008).

Gråekornet er ikke kjent fra Norge. En eventuell framtidig forekomst vil være et resultat av rømning fra zoologisk hage, eller utsetting eller rømning fra ulovlig privat hold. Dersom det skulle skje vil spredningsmønsteret blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted.


Gråekornet har i noen tilfeller etablert seg basert på tilstedeværelse av svært få individer, men det er også eksempler på at frittlevende bestander har vist ikke å være levedyktige på sikt. Det er ikke åpenbart hva som vil bli tilfelle ved en eventuell import til Norge og norsk natur, men arten har potensiale for å kunne etablere seg.

Gråekornet har en markant fortrengningseffekt på det stedegne europeiske ekornet (Sciurus vulgaris). Dette er erfart både på De britiske øyene og i Nord-Italia. På De britiske øyene er det vert for en loppeart som ikke er hjemmehørende i Europa, men som kun unntaksvis ser ut til å opptre på den stedegne ekornarten.

Konklusjon

Gråekorn (Sciurus carolinensis) er en dørstokkart fra det østlige Nord-Amerika. Den nærmeste bestanden til Norge er på De britiske øyene. Både her og i Nord-Italia har gråekornet fortrengt det stedegne europeiske ekornet (Sciurus vulgaris), en prosess som har kommet spesielt langt på De britiske øyene, men som nå i økende grad også finner sted i Italia. På denne bakgrunn scorer gråekornet høyt på invasjonspotensial, og på økologisk risiko. Den vurderes derfor som en art med "svært høy risiko" (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
På De britiske øyene, det nærmeste området til Norge hvor arten er etablert, er bestanden forut for ynglesesongen estimert til i overkant av 2,5 millioner individer, med en bestandstetthet tetthet på 0,5-2,0 individ/ha avhengig av landsdel.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500
Usikkerhet
500
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Okubo mfl. (1989) oppgir at den midlere årlige ekspansjonshastigheten for gråekorn i England var 7,7 km. For Irland er den oppgitt til 1,94 km/år (O'Teangana mfl. 2000 sitert i Sandro 2008). I Italia var ekspansjonen langsom i perioden 1970-1990 (0,33 km/år), men økte til 0,56-0,65 km/år i perioden 1990-2010 (Bertolino mfl. 2013). Det er ut fra disse erfaringstallene valgt et forsiktig anslag på 0,5-1 km pr. år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sciurus vulgaris LC Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sciurus vulgaris Nei Orchopaes howardii 2 Nei Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Gråekornet har på De britiske øyene sine tetteste bestander i løvskog, men forekommer også i barskoger i nærhet av eller med innslag av løvtrær.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0 0 0
Forekomstareal (km2) 0 0 0 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse


Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 0

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

Gråekornet er ikke kjent fra Norge. En eventuell framtidig forekomst vil være et resultat av rømning fra zoologisk hage, eller utsetting eller rømning fra ulovlig privat hold. Dersom det skulle skje vil spredningsmønsteret blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Gråekornet ble innført fra USA til om lag 30 lokaliteter i England og Wales i perioden 1876-1929, fra Canada til tre lokaliteter i Skottland i perioden 1892-1920, og fra England til én lokalitet i Irland i 1911 (Gurnell mfl. 2008). Til Nord-Italia ble det først innført i 1948 (fra USA) (Gurnell & Wauters 1999). Det har siden kolonisert det meste av England og Wales, og har også spredt seg i Skottland og Irland. I Italia er arten til stede i nordvestlige deler av landet, hvor den nå ekspanderer (Bertolino 2008, Martinoli mfl. 2010, Bertolini mfl. 2013, Mori mfl. 2016). Gråekorn er også innført til Sør-Afrika og Australia, men er utryddet igjen fra sistnevnte land.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Gråekornet har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Afrika
Arten er innført til og etablert i Storbritannia og Italia, samt til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Den er også innført til Sør-Afrika (status ukjent for oss) og til Australia (utryddet igjen innen 1973).

I Nord-Amerika er gråekornet først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. På De britiske øyene har arten vist evne til å klare seg i et videre habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008).

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Gråekornet er ikke påtruffet i Norge. Med bakgrunn i artens evne til å klare seg i et stort spekter av skogstyper på De britiske øyene må det antas at den også vil kunne klare seg i Norge.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_EL: Edellauvtrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
 0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Ved eventuell innførsel av gråekorn til zoologiske hager vil det være en fare for rømning og etablering i norsk natur.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Fare for rømning fra privat hold vil være som for zoologiske hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gurnell, J., Kenward, R.E., Pepper, H. & Lurz, P.W.W. 2008. Grey squirrel Sciurus carolinensis. Sidene 66-72 i: Harris, S. & Yalden, D. (eds). Mammals of the British Isles Handbook, 4th ed. The Mammal Society, Southampton.
  • Gurnell, J. & Wauters, L. 1999.. Sciurus carolinensis Gmelin, 1788. Side 178 i: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitsenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London.
  • Bertolino, S. 2008. Introduction of the American grey squirrel (Sciurus carolinensis) in Europe: a case study in biological invasion. Current Science 95 (7): 903-906.
  • Martinoli, A., Bertolino, S., Preatoni, D.G., Balduzzi, A., Marsan, A., Genovesi, P., Tosi, G. & Wauters, L.A. 2010. Headcount 2010: The multiplication of the grey squirrel introduced in Italy. Hystrix, Italian Journal of Mammalogy (n.s.) 21 (2): 127-136.
  • Bertolino, S., di Montezemolo, N.C., Preatoni, D.G., Wauters, L.A. & Martinoli, A. 2013. A grey future for Europe: Sciurus carolinensis is replacing native red squirrels in Italy Biological Invasions 16 (1): 53-62.
  • Mori, E., Amerini, R., Mazza, G., Bertolino, S., Battiston, R., Sforzi, A. & Menchetti, M. 2016. Alien shades of grey: new occurrences and relevant spread of Sciurus carolinensis in Italy. European Journal of Ecology 2 (1); doi: 10.1515/eje-2016-0002.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Sciurus carolinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3371