Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix daphnoides daphnoides mellomeuropeisk doggpil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,3H

Med usikkerhet: HI (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] (33) 43
12 (22) 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mellomeuropeisk doggpil Salix daphnoides var. daphnoides er et stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra høgtliggende områder i Mellom-Europa og er en rase av en art der vi regner med tre varieteter: denne i Mellom-Europa, vår stedegne doggpil var. norvegica i Skandinavia, og østeuropeisk doggpil var. pomeranica i Øst-Europa til Øst-Polen og Baltikum. Se Elven & Fremstad (under arbeid). Arten dyrkes mye i Norge, mest på grunn av de flotte "gåsungene" som farger trærne sølvkvite tidligere enn hos noen annen Salix (selje inkludert), og de fleste treformete plantene som dyrkes, synes å høre til mellomeuropeisk doggpil. Når de blomstrer, kommer hannaksene tidlig på våren, samtidig med selje, og farger trærne gule. Dette innebærer at den absolutte hoveddelen av det som dyrkes er hannplanter; hunnplanter er sett ganske få steder.

Vi antar at funnet av doggpil i Bu Lier: Gullaugstrand 1884 kan høre til mellomeuropeisk doggpil; den andre muligheten er at det er en forbigående forekomst av hjemlig doggpil var. norvegica. Funnet i Ro Stavanger: Madlalia i 1927 bygger sikkert på mellomeuropeisk doggpil, og det samme gjelder funnet i Ak Eidsvoll: på elvekanten ved Eidsvoll jernbanestasjon i 1969 (den var plantet på stasjonen nær ved). Ingen av disse tre forekomstene synes å ha overlevd. Mer stabile forekomster er kjent fra Øf Fredrikstad: Gamlebyen fra 1988 og etter hvert fra spredte steder i Oslo, Vf Sandefjord, Te Porsgrunn, VA Farsund og Kvinesdal, Ro Rennesøy og Ho Bergen.

Varieteten er innført som hageplante. Den er videre spredt ut fra hager ved utkast og ved at kvister brekker av, spres f.eks. med vatn, og slår rot.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat (både forventet median levetid og ekspansjonshastigheten beregnes til begrenset, med usikkerhet til moderat). Ingen av de kjente forekomstene består av mange trær, og det er tvilsomt om denne planten reproduserer seksuelt og danner bestand i norsk natur.

Den negative økologiske effekten vurderes å være middels (med usikkerhet til en liten effekt). Planten har ingen kjent økologisk effekt på noen naturtype. Dens mulige effekt er genetisk påvirkning på vår stedegne rase var. norvegica. Mellomeuropeisk doggpil er bare funnet forvillet i sørkanten av og sør for utbredelsen til den stedegne rasen, men den dyrkes (uten kjent forvilling) i store deler av utbredelsesområdet til den stedegne rasen. Effekten er derfor kanskje mest en distanse-effekt fordi nesten alle dyrkete trær er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer i de samme områdene.

Konklusjon

Mellomeuropeisk doggpil (var. daphnoides) vurderes til høg økologisk risiko med usikkerhet ned til låg risiko, en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt. Den utgjør en risiko for genetisk påvirkning av den sårbare planten stedegen doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom mellomeuropeisk doggpil blir plantet i dalførene der stedegen doggpil vokser. Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.
Varietetene av doggpil ble ikke risikovurdert i forrige vurderingsrunde.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje ca. 50 enkeltforekomster (mørketall inkludert), med fra ett til få trær i hver, neppe over 100 individer. Trolig bare svak økning. Estimert forekomstareal ligger på 160 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover; planten har tross alt vært i landet i over 130 år og økende i over 30 år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
148
Nedre kvartil
124
Øvre kvartil
191

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salix daphnoides Nei Ja Ja Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 40 2 4 6 80 160 240
Utbredelsesområde (km2) 41000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Mellomeuropeisk doggpil kan ha potensial for å etablere i hvert fall klonale forekomster i de sørligste fylkene fra Østfold til i hvert fall Hordaland. Vi er ikke sikre på om denne rasen kan etablere forekomster lengre nord, men den er plantet i hvert fall til Nordland. Vi anslår en dobling av forekomstareal de kommende 50 år, ut fra ekspansjonshastigheten de siste 30 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 160 320 480

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vi antar at funnet av doggpil i Bu Lier: Gullaugstrand 1884 kan høre til mellomeuropeisk doggpil; den andre muligheten er at det er en forbigående forekomst av hjemlig doggpil var. norvegica. Funnet i Ro Stavanger: Madlalia i 1927 bygger sikkert på mellomeuropeisk doggpil, og det samme gjelder funnet i Ak Eidsvoll: på elvekanten ved Eidsvoll jernbanestasjon i 1969 (den var plantet på stasjonen nær ved). Ingen av disse tre forekomstene synes å ha overlevd. Mer stabile forekomster er kjent fra Øf Fredrikstad: Gamlebyen fra 1988 og etter hvert fra spredte steder i Oslo, Vf Sandefjord, Te Porsgrunn, VA Farsund og Kvinesdal, Ro Rennesøy og Ho Bergen.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Bu Lier: Gullaugstrand 1884 4
( 4   *  1)
Bu
1921 1940 Ro Stavanger: Madlalia 1927 4
( 4   *  1)
Ro
1961 1980 Ak Eidsvoll: Eidsvoll jernbanestasjon, elvekanten 1969 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Ve,Va,Ro,Ho
2001 2016 28
( 28   *  1)
Ve,Te,Va,No
1884 2016 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Høgtliggende strøk i Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1873 Ho Bergen: Stend
Norsk natur 1884 Bu Lier: Gullaugstrand 1989 Øf Fredrikstad: Gamlebyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Hovedsakelig utkast fra hager.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Salix daphnoides daphnoides_redusert.csv (1211 kB)
    Analyse av datasett hvor de tre første funnene (før 1988) er fjernet som antatt tilfeldige. Mørketallsintervall 3-10. Beste estimat for mørketall 3,7.
  • Salix daphnoides daphnoides.xlsx (26680 kB)
    Filen omfatter både materiale som er forsøkt ført til var. daphnoides og materiale som bare er angitt som arten (S. daphnoides), men utelukker alt hjemlig materiale (var. norvegica). Filen kan dermed omfatte både var. daphnoides, var. pomeranica, og også dyrket var. norvegica. Vurderingen av utbredelse og ekspansjon blir tilsvarende usikker.

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. Under arbeid (2017).. Salix - selje, vier og pil i Norge.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix daphnoides daphnoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3289