Heracleum pubescens

Bjørnekjeks-arten Heracleum pubescens er en flerårig urt fra Krim. Den har frøformering, og delfruktene er tynne og med vinge, og de kan spres med vind og med jetstrømmen langs høyhastighetsveier.
Arten er ikke formelt akseptert fra Norge. Den ble antydet hos Fremstad & Elven (2006: 21), som rapporterte funnene gjort i 2005. Lars Fröberg, som reviderte Heracleum for Flora Nordica (Fröberg 2010), aksepterte ikke arten formelt for Norden (han diskuterte den s. 226), men han annoterte de to herbariebeleggene fra Holmestrand 1922 og Bamble 1951, og også ett belegg av det materialet som ble samlet inn i 2005, som H. pubescens. Hartvig (2015) aksepterer ikke arten fra Danmark.
De kildene vi har brukt (Brummitt 1968, Mandenova 1974, Wellendorf 1980, Frøberg 2010), opplyser følgende karakterer som skiller mot kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (som er den aktuelle forvekslingsarten): mer småvokst, 60-80 cm mot (170) 200-500 cm høg; bladfliker mindre forlengete; skjermer mindre, 10-12 cm i diameter mot 20-50 cm, og med færre stråler, (9) 15-20 (40) mot over 50; kronblad kvite, omtrent jamnstore mot kvite til svakt rosa, og de ytre mye større enn de indre; og frukt 13-14 x 8-10 cm mot (7) 9-11 x 6-8 (10), altså større frukter hos H. pubescens. Disse karakterene er foreløpig ikke kontrollert opp mot norsk materiale.

Det er bare to tidlige funn dokumentert med herbariebelegg, fra Vf Holmestrand i 1922 og Te Bamble: Langesund 1951. Ved en bilbefaring i 2005 ble arten funnet (og dokumentert, men med ikke-digitalisert informasjon) fra lokaliteter i Ak Ås og Frogn, Bu Røyken (trolig nyetablert etter åpning av Oslofjordtunellen), Vf Nøtterøy, Lardal (langs veien fra Skien over Siljan) og Larvik, og Te Bamble og Porsgrunn. Arten er trolig massivt oversett.

Innførselsmåten er ukjent. Arten kan være innført som hagestaude og forvillet, men vel så sannsynlig er det at den er kommet med transportmidler. I hovedsak synes arten bli spredt med frø langs veiene, kanskje både med jetstrømmen fra bilene og ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Beregningene som ligger bak disse vurderingene er svært usikre, og arten kan allerede nå ha et mye større invasjonspotensiale enn våre tall tilsier.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Dersom arten er såpass sparsom som våre registreringer tilsier, og så sterkt knyttet til sterkt endret fastmark (veisystemet), har den neppe særlig stor økologisk effekt.