Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Salvelinus namaycush kanadarøye

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2H

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Canadarøya Salvelinus namaycush er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika og ble innført til Norge tidlig på 1970-tallet. Den gyter og lever hele livet i innsjøer hvor den foretrekker kalde og dype lokaliteter. Ungfisken lever på dypt vann, mens større individ gjerne søker bytte i de øvre vannlag. Canadarøya har stort hode og er svakt underbitt (Pethon 2005). Fargene varierer både etter miljøet og innsjøens størrelse, men den har alltid en sterk og lys marmorering på kroppen. Den største canadarøye som er fanget her i landet veide over 10 kg. Føden hos ungfisk består av insektlarver og dyreplankton. Fisken vokser raskt, og går som regel tidlig over på fiskeføde i lokaliteter med tilgjengelig byttefisk. Hvis så ikke er tilfelle, vil den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr. I slike lokaliteter vil den stagnere i vekst.

Canadarøya ble i 1971 eller 1972 satt ut som ettårig individ i fire innsjøer i Muruelvvassdraget i Lierne, Nord-Trøndelag (Langeland 1992a, b, 1994). Det omfattet Austre og Vestre Rømmervatn og Østgårdsvatna (trolig Stortjønna og Midtitjønna), og fisken kom fra et svensk klekkeri. Alle disse innsjøene drenerer østover til Ångermanälven i Sverige. Fra disse innsjøene spredte canadarøya seg videre til Kvesjøen og Murusjøen. Den reproduserer trolig både i Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen. Derimot har den forsvunnet fra Østgårdsvatna. Canadarøya kan også ha spredt seg til Kvesjøen fra utsettinger i en innsjø på svensk side av vassdraget (Langeland 1988).

På 1980-tallet ble det satt ut canadarøye i ett eller flere vann på Østlandet. Bakgrunnen var at det i 1975 ble innført ca. 1000 øyerogn til Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA) sitt fiskeanlegg i Sørkedalen. Dette var avkom etter fisk som var hentet fra Semlan fiskeanlegg ved Östersund i Sverige (Grande 1988, 1997). Denne fisken var igjen avkom etter fisk som var importert til Sverige i 1960-årene fra Lake Superior i Canada, Høsten 1985 ble det satt ut 75 toåringer i Lutvann i Oslomarka. I Lutvann har canadarøya hatt en begrenset rekruttering. Det skal også være canadarøye i Nøklevann nedstrøms Lutvann. Det ble ikke foretatt utsettinger i dette vannet, så en del individ må ha vandret ned fra Lutvann. Derimot ble det satt ut canadarøye i Maridalsvatnet og i Vienvannet på grensa mellom Ski og Hobøl kommuner (Sandlund mfl. 2012). Deres status i disse to innsjøene er heller ikke kjent. I 1975 ble det satt ut ca. 18 000 yngel av en krysning mellom canadarøye og vanlig røye (splake) i flere vann i Oslomarka (Grande 1988). Lokalitetene er ikke kjent, og nå er fisken med stor sannsynlighet utdødd.

I 2003 ble det påvist canadarøye i Ausetvatnet og Buan-Almovatnet i Gråelvavassdraget i Stjørdal, Nord-Trøndelag (Berger mfl. 2004). I Buan-Almovatnet må det har vært naturlig rekruttering, for her ble det fanget fisk av flere årsklasser. I Ausetvatnet ble det i 2006 fanget to individ på ca. 1,2 kg, én kjønnsmodne hann og én umoden hunn. Her har det trolig ikke vært vellykket gyting. I Nord-Trøndelag ble det perioden 2004-2010 påvist canadarøye i ytterligere fire innsjøer; Langfylltjønna i Levanger kommune (2004), Tunnsjøen i Lierne (2005), Limingen i Røyrvik (2006) og Klokkartjønna i Snåsa (2010) (Rikstad 2016). Det er ikke kjent når det ble satt ut canadarøye i disse innsjøene, men i Limingen kan den ha vært allerede ikring 1980. Herfra har den trolig spredt seg til Tunnsjøen via tunnelen mellom de to magasinene. Bestanden i Klokkartjønna ble fjernet vha. rotenon i 2015. Her må det ha vært naturlig rekruttering, for det ble påvist flere årsklasser. I Limingen og Tunnsjøen har det ikke vært fanget canadarøye på flere år, så det er tvilsomt om den fremdeles eksisterer.

Det er nylig rapportert om canadarøye i ytterligere tre innsjøer (Hesthagen & Sandlund 2016a, Hesthagen & Sandlund 2017). Dette gjelder Blerekvatnet i Rana kommune (Nordland), Rørtjønna i Snåsa kommune (Nord-Trøndelag) og Narsjøen i Os kommune (Hedmark). Videre spredning av canadarøye fra disse lokalitetene kan bli omfattende. Rørtjønna drenerer østover til flere større innsjøer i vassdraget; Langvatnet, Grønningen, Skjeldbreien og Holderen. I Rørtjønna kan det ha vært satt ut canadarøye allerede på 1990-tallet. Det er foreløpig ikke kjent om canadarøya reproduserer i noen av disse tre innsjøene. Spredningen fra Narsjøen kan også bli omfattende.

Opphavet til flere bestander av canadarøye både i noen innsjøer i Nord-Trøndelag og rundt Oslo er anleggsprodusert settefisk. Disse utsettingene var godkjent av forvaltningen. Seinere har det vært flere ulovlige utsettinger med ukjent opprinnelse. Fisken kan stamme fra et svensk anlegg hvor det var tilgang på settefisk fram til 1995 (Rikstad 2016). Spredning av canadarøye ved hjelp av villfisk vurderes som begrenset. Dette skyldes at de fleste aktuelle bestander er svært tynne, og fisken oppholder seg på relativt dypt vann. Følgelig er ikke utbytte ved et fiske særlig stort. Det er også fare for at fisken kan spre seg videre ved egenspredning.

Canadarrøye har et moderat invasjonspotensial. Den er avhengig av mennesker for å bli spredt, som hittil i hovedsak har vært basert på anleggsprodusert fisk. Det er altså påvist flere nye bestander av canadarøye i seinere år, men de kan være etablert så langt tilbake som på 1990-tallet. Arten har lite evne til egenspredning, og det skjer kun nedstrøms fra utsettingssted. Det er i alle fall ikke kjent at den har etablert seg i innsjøer oppstrøms utsettingssted. Canadarøya reproduser trolig heller ikke i alle de innsjøene hvor den er påvist.

Canadarrøye vurderes til å ha liten økologisk effekt. I innsjøer i Canada hybridiserer canadarøye og vanlig røye, dvs. Salvelinus alpinus (Hammar mfl. 1989; Wilson & Hebert 1993). I Sverige ble det satt ut canadarøye i minst 69 innsjøer i perioden 1959-1966 (Svärdson & Miezis 1970, Nilsson & Svärdson 1968). Etter at det ble påvist hybridisering mellom canadarøye og røye i Canada, stoppet de videre utsettinger i Sverige. Canadarøye er fiskespiser i de frie vannmassene, og kan derved påvirke pelagisk småfisk. I Lutvann har den redusert bestanden av røye gjennom et betydelig predasjonspress (Grande 1997). Opprinnelig hadde vannet en tett bestand av langsomvoksende røye som ble kjønnsmoden allerede ved 12-13 cm. Ellers fantes det noe abbor og en tallrik bestand av trepigget stingsild. Den kan for øvrig være mottakelig for infeksjoner av Gyrodactylus salaris under eksperimentelle betingelser (Bakke mfl. 1992).

Konklusjon

Canadarøye har en begrenset utbredelse med kjent forekomst i minst 5 innsjøer. Det er konstatert naturlig rekruttering i flere av disse lokalitetene. I løpet av de siste to åra har canadarøye blitt kjent i tre nye innsjøer lokalisert i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Den kan derfor dukke opp i enda flere innsjøer. Det er ikke lenger tilgang på settefisk av canadarøye, slik at nyetableringer avhenger av overføring av villfisk. Det er vanskelig å forutse hvilken effekt canadarøya vil ha på fiskesamfunnene i norske innsjøer, men videre spredning ansees som svært risikabelt. Canadarøye har så langt et moderat invasjonspotensial, og den økologiske effekten vurderes som liten. Den havner derfor i kategorien lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Canadarøya har en begrenset forekomst og det er usikkert om den reproduserer i alle lokaliteter hvor den i dag finnes. Forekomsten er kraftig fragmentert sjøl om det finnes flere bestander innen et mindre område i Nord-Trøndelag. Det er påvist flere bestander i løpet av de siste to åra, men det ligger likevel < 20 stykk. Canadarøya blir, til tross for lavt forekomstareal, klassifisert som NT ettersom bare et underkriterium er oppfylt (fragmentering).
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
108
Nedre kvartil
61
Øvre kvartil
192

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salvelinus alpinus LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja True
Salmo trutta LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Salvelinus alpinus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Salvelinus alpinus LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salvelinus alpinus Nei Ja Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo salar Nei Gyrodactylus salaris 1 Ja Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Canadarøye gyter og lever hele livet i innsjøer hvor den foretrekker kalde og dype lokaliteter. Ved et endret klima med høyere temperatur, kan dette virke negativt.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Canadarøye er en kaldvannsart som trives best i større og dypere innsjøer. Både deres reproduksjon/spredning og økologisk effekt er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 68 113 224 437
Utbredelsesområde (km2) 44267
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er fare for økt spredning i åra framover, spesielt i Nord-Trøndelag og Hedmark. Spredningen var tidligere basert både på settefisk fra anlegg og villfisk. I Norge var det tilgang på settefisk fram til slutten av 1980-tallet, og i Sverige fra til 1995. At det ikke lenger er tilgang på settefisk, reduserer sannsynligheten for flere ulovlige utsettinger. Men det kan ha vært flere tilfeller av utsettinger av villfisk i Norge. Forekomstarealet om 50 år er svært usikkert, men økningen blir anslått til 15 %. Canadarøya reproduserer ikke i alle lokaliteter hvor den er kjent, og mange steder er den svært fåtallig.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 130 258 503

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Canadarøya ble i 1971 eller 1972 satt ut som ettårig individ i fire innsjøer i Muruelvvassdraget i Lierne, Nord-Trøndelag (Langeland 1992a, b, 1994). Det omfattet Austre og Vestre Rømmervatn og Østgårdsvatna (trolig Stortjønna og Midtitjønna), og fisken kom fra et svensk klekkeri. Alle disse innsjøene drenerer østover til Ångermanälven i Sverige. Fra disse innsjøene spredte canadarøya seg videre til Kvesjøen og Murusjøen. Den reproduserer trolig både i Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen. Derimot har den forsvunnet fra Østgårdsvatna. Canadarøya kan også ha spredt seg til Kvesjøen fra utsettinger i en innsjø på svensk side av vassdraget (Langeland 1988).

På 1980-tallet ble det satt ut canadarøye i ett eller flere vann på Østlandet. Bakgrunnen var at det i 1975 ble innført ca. 1000 øyerogn til Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA) sitt fiskeanlegg i Sørkedalen. Dette var avkom etter fisk som var hentet fra Semlan fiskeanlegg ved Östersund i Sverige (Grande 1988, 1997). Denne fisken var igjen avkom etter fisk som var importert til Sverige i 1960-årene fra Lake Superior i Canada, Høsten 1985 ble det satt ut 75 toåringer i Lutvann i Oslomarka. I Lutvann har canadarøya hatt en begrenset rekruttering. Det skal også være canadarøye i Nøklevann nedstrøms Lutvann. Det ble ikke foretatt utsettinger i dette vannet, så en del individ må ha vandret ned fra Lutvann. Derimot ble det satt ut canadarøye i Maridalsvatnet og i Vienvannet på grensa mellom Ski og Hobøl kommuner (Sandlund mfl. 2012). Deres status i disse to innsjøene er heller ikke kjent. I 1975 ble det satt ut ca. 18 000 yngel av en krysning mellom canadarøye og vanlig røye (splake) i flere vann i Oslomarka (Grande 1988). Lokalitetene er ikke kjent, og nå er fisken med stor sannsynlighet utdødd.

I 2003 ble det påvist canadarøye i Ausetvatnet og Buan-Almovatnet i Gråelvavassdraget i Stjørdal, Nord-Trøndelag (Berger mfl. 2004). I Buan-Almovatnet må det har vært naturlig rekruttering, for her ble det fanget fisk av flere årsklasser. I Ausetvatnet ble det i 2006 fanget to individ på ca. 1,2 kg, én kjønnsmodne hann og én umoden hunn. Her har det trolig ikke vært vellykket gyting. I Nord-Trøndelag ble det perioden 2004-2010 påvist canadarøye i ytterligere fire innsjøer; Langfylltjønna i Levanger kommune (2004), Tunnsjøen i Lierne (2005), Limingen i Røyrvik (2006) og Klokkartjønna i Snåsa (2010) (Rikstad 2016). Det er ikke kjent når det ble satt ut canadarøye i disse innsjøene, men i Limingen kan den ha vært allerede ikring 1980. Herfra har den trolig spredt seg til Tunnsjøen via tunnelen mellom de to magasinene. Bestanden i Klokkartjønna ble fjernet vha. rotenon i 2015. Her må det ha vært naturlig rekruttering, for det ble påvist flere årsklasser. I Limingen og Tunnsjøen har det ikke vært fanget canadarøye på flere år, så det er tvilsomt om den fremdeles eksisterer.

Det er nylig rapportert om canadarøye i ytterligere tre innsjøer (Hesthagen & Sandlund 2016a, Hesthagen & Sandlund 2017). Dette gjelder Blerekvatnet i Rana kommune (Nordland), Rørtjønna i Snåsa kommune (Nord-Trøndelag) og Narsjøen i Os kommune (Hedmark). Videre spredning av canadarøye fra disse lokalitetene kan bli omfattende. Rørtjønna drenerer østover til flere større innsjøer i vassdraget; Langvatnet, Grønningen, Skjeldbreien og Holderen. I Rørtjønna kan det ha vært satt ut canadarøye allerede på 1990-tallet. Det er foreløpig ikke kjent om canadarøya reproduserer i noen av disse tre innsjøene. Spredningen fra Narsjøen kan også bli omfattende.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1971 1972 Fire innsjøer i Nord-Trøndelag Nt
1970 1980 Noen innsjøer OsA
2000 2010 Utsetting i noen få innsjøer Nt
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Introdusert i Sverige, Finland og noen andre Europeiske land. Den er også introdusert til Japan, Nye Zealand, Argentina og Peru.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Canadarøya i Norge har sitt opphav i anleggsprodusert fisk fra Sverige.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1971

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1970-1979 Nord-Trøndelag

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
FS-F1_1 stein og grov grus i ferskvann
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
FS-F1 Hardbunn i ferskvann
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til fiske Introduksjon Flere ganger pr. 10. år > 1000 Pågående Det ble så seint som i 2016 påvist nye lokaliteter med canadarøye både i Nordland (ny for fylke) og Nord-Trøndelag. Sjøl om dette er eldre introduksjoner kan det inntreffe igjen.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk De første utsettingene av canadarøye i Norge kan betraktes som forsøk, ved utsettinger i Nord-Trøndelag (Langeland 1992, 1994). Det samme kan sies om utsettingene i Lutvann og Nøklevann i Oslo.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Ved de siste registrerte bestandene av canadarøye i Nordland og Nord-Trøndelag i 2016, er det stor fare for videre spredning nedstrøms de aktuelle vassdragene.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
Ingen
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Salvelinus_namaycush.csv.gz (1096 kB)

    Beskrivelse og skript (R) for data- nedlasting og bearbeiding tilgjengelig via https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5421133.

    Prosedyren beskrevet i funksjon "ekspansjon" vil sannsynligvis i stor grad underestimere forekomstareal og ekspansjonhastighet for ferskvannsfisk. Dette da de fleste av inndata brukt her ikke er punktobservasjoner, men observasjoner som angir forekomst av en art på flater eller linjer (i.e. vannobjekter) som svært ofte vil gå på tvers av gridruter brukt i beregninger av areal. Koordinater som er oppgitt er vanligvis senterpunkt i vannforekomst, selv om arten er observert i hele vannforekomsten.

Referanser

  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur
  • Berger, H.M., Hesthagen, T.H., Fløystad, L., Jensås, J.G. & Hamstad, A. 2004. Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye (Salvelinus namaycush) NINA Oppdragsmelding 828: 1-33
  • Bakke, T.A., Jansen, P., Grande, M. 1992. The susceptibility of Salvelinus namaycush (Walbaum) to Gyrodactylus salaris Malmberg (Platyhelminthes; Monogenea) under experimental conditions. Fauna Norvegica Serie A 13: 1-7
  • Sandlund, O.T., Berger, H.M., Rikstad, A. 2006. Kanadarøye Fremmed art Salvelinus namaycush
  • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. 5. reviderte utgave.
  • Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.). 1996. Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2007. Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183
  • Bergwall, L. & Berglund, A. 2010. Fiskundersökningar i Ånnsjön. Effekter av introducerad kanadaröding (Salvelinus namaycush) samt resultat av decimeringsfiske och fiskinventeringar 1992-2009. Rapport. Länsstyrelsen Jämtlands län. Östersund. 57 s + 4 bilag
  • Langeland, A. 1994. Successful introduction of lake trout (Salvelinus namaycush) in three Norwegian lakes. I: Rehabilitation of Freshwater Fisheries. I.A. Cowx (ed.). Fishing News Books, UK 289-292
  • Langeland, A. 1992. Kanadarøye - biologi og konsekvenser ved utsetting i Norge. NINA Forskningsrapport 23: 1-22
  • Langeland, A. 1992b. Kanadarøye og røye i Kvesjøen og Rømmervatna i Lierne. NINA Forskningsrapport 24.
  • Langeland, A. 1988. Canadarøye (Salvelinus namaycush) biologi og konsekvenser ved utsetting i Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN) - Rapport fra Fiskeforskningen 1988-no. 2. . 45 s.
  • Grande, M. 1988. Canadarøye – aktuell fiskeart i Norge. Jakt & Fiske 117: 66-68.
  • Grande, M. 1997. Kanadarøye gjorde Lutvann bedre. Jakt & Fiske 126 (nr. 10-1997): 42-46.
  • Sandlund, O.T., Berger, H.M. & Rikstad, A. 2012. canadarøye Fremmed art Salvelinus namaycush. Artsdatabanken, Faktaark nr. 281.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016.. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016 NINA Rapport 1302 49 s.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2017. Canadarøye – fremmed fisk med potensial for stor skade. NINA Fakta 1-2017. 2 s.
  • RIkstad, A. 2016. Fremmede, skadelige arter i ferskvatn i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport 6-2016: 1-33.
  • Hammar, J., Dempson, J.B. & Sköld, E. 1989. Natural hybridization between Arctic char (Salvelinus alpinus) and lake char (S. namaycush): evidence from northern Labrador. Nordic J. Freshwat. Res. 65:54-70. Nordic Journal of Freshwater. Research 65: 54-70.
  • Wilson, C.C. & Hebert, P.D.N. 1993. Natural hybridization between Arctic char (Salvelinus alpinus) and lake trout (S. namaycush) in the Canadian Arctic. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 50: 3652-2658.
  • Svärdson, G. & Miezis, V. 1970. Utsättninger av märkt kanadaröding 1962-1969. Information från Sötvattenlaboratoriet, Drottningholm nr. 5-1970.. 10 s.
  • Nilsson, N.-A. & Svärdson, G. 1968. Some results of introduction of lake trout (Salvelinus namaycush Walbaum) into Swedish lakes. Report from the Institute of Freshwater Research, Drottningholm 48: 5-16.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Salvelinus namaycush, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/30