Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er limnisk,terrestrisk,parasitt.
Soppen Batrachochytrium dendrobatidis er en Chytridiomycet og et dødelig patogen på frosker. BD ble første gang påvist i Europa på importerte dyr fra Sør-Amerika og på dyr holdt i fangenskap både i Tyskland og Belgia (Mutschmann 2015, Mutschmann et al. 2000).
Arten er Ikke funnet i Norge. For vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge se Dervo (2016).
Batrachochytrium dendrobatidis kan spres ved frosker fra terrarier m.m., eller naturlig gjennom innvandring fra Sverige. Muligens også med vannfugler.
<!--En)�^r>-->
Basert på erfaringer fra andre land, er invasjonspotensialet veldig stort hvis den blir etablert i Norge.
Arten kan slå ut populationer av de fleste arter av frosker og har dermed potentielt stor økologisk effekt. Det er viktig å følge utviklingen i våre naboland og skritt bør tas for å unngå innføring av dyr fra akvarier, terrarier, laboratorier, undervisning etc.
Dørstokkarten Batrachochytrium dendrobatidis er vurdert til svært høy risiko på grunn av et forventet stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Pelophylax lessonae | CR | Nei | Fortrengning | Nei | Parasittering | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Er i stand til å vokse ved 4 grader, men tillväxtoptimum er høyere.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 0 | 1 | 0 | ||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | |||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1000 | 2000 | 3000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten er Ikke funnet i Norge. For vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge se Dervo (2016).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2017 |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
F2-8 | klare intermediære innsjømasser i dammer og pytter |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
F2-9 | klare kalkrike innsjømasser i dammer og pytter |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
F2-7 | klare kalkfattige innsjømasser i dammer og pytter |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
F3 | Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med fiske/akvakulturutstyr | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | ||
som parasitter på/i dyr | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som parasitter på/i dyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Eksotiske frosker fra terrarier utgjør den største risikoen for introduksjon. |
som annen smitte/forurensning på/med dyr | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Kun i fremtiden | Med fugler: Hanlon et al (2017). The chytrid fungus Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), the causal agent of the amphibian disease chytridiomycosis, has spread at an alarming rate since its discovery. Bd was initially thought to only infect keratinizing epithelial cells in amphibians, a core component of amphibian skin. However, recent studies have detected Bd on the integument of non-amphibian hosts. We conducted a survey of 3 duck species (gadwalls, green-winged teals, and mallards) to determine whether Bd DNA could be found on their feet. Bd was found on the feet, by quantitative PCR, of individuals from all 3 species (5/11 gadwalls, 4/8 green-winged teals, and 13/21 mallards), though there were no significant differences in zoospore presence or load between species. We conclude that these waterfowl species may act as vector hosts for Bd, adding to the growing list of potential waterfowl vectors. Future studies are needed to determine whether Bd on waterfowl feet is viable and infectious to amphibian hosts. |
Nordén B, Brandrud TE, Sundheim L Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Batrachochytrium dendrobatidis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3092