Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Batrachochytrium dendrobatidis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er limnisk,terrestrisk,parasitt.

Soppen Batrachochytrium dendrobatidis er en Chytridiomycet og et dødelig patogen på frosker. BD ble første gang påvist i Europa på importerte dyr fra Sør-Amerika og på dyr holdt i fangenskap både i Tyskland og Belgia (Mutschmann 2015, Mutschmann et al. 2000).

Arten er Ikke funnet i Norge. For vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge se Dervo (2016).

Batrachochytrium dendrobatidis kan spres ved frosker fra terrarier m.m., eller naturlig gjennom innvandring fra Sverige. Muligens også med vannfugler.

<!--En)�^r>-->

Basert på erfaringer fra andre land, er invasjonspotensialet veldig stort hvis den blir etablert i Norge.

Arten kan slå ut populationer av de fleste arter av frosker og har dermed potentielt stor økologisk effekt. Det er viktig å følge utviklingen i våre naboland og skritt bør tas for å unngå innføring av dyr fra akvarier, terrarier, laboratorier, undervisning etc.

Konklusjon

Dørstokkarten Batrachochytrium dendrobatidis er vurdert til svært høy risiko på grunn av et forventet stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
> 505 m per år
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
505
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Et estimert potensielt forekomstareal på 2000 km2 i løpet av 50 år (se fane 3.5) tilsvarer en ekspansjonshastighet på 25 km2 i løpet av 50 år. Omregnet til m/år blir ekspansjonshastigheten på 505 m.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Pelophylax lessonae CR Nei Fortrengning Nei Parasittering Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Er i stand til å vokse ved 4 grader, men tillväxtoptimum er høyere.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0 1 0
Forekomstareal (km2) 0 0 1 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Beste anslag basert på 10% av Norges vannflate. Potensiell utbredelse basert på att arten vist svært rask spredning i andre land, og at arten kan overleve ved lave temperaturer.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er Ikke funnet i Norge. For vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge se Dervo (2016).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Snabb global spredning på alle kontinenter der frosker finnes. Se http://www.bd-maps.net/information/.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Uspesifisert
  • Afrika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Ikke funnen i Norge, men finns i Sverige. Hur den kommit dit är ikke känt, men spridning med vattenfåglar är en möjlighet. Chytridiomykos påträffades för första gången i Sverige år 2006 då forskare fann infektionen hos laboratoriedjur i Lund. De första fallen av chytridiomykos hos vilda populationer påvisades hos klockgroda (Bombina bombina), grönfläckig padda (Bufo viridis) och vanlig padda (B. bufo) år 2010 i Skåne och Blekinge.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2-8 klare intermediære innsjømasser i dammer og pytter
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
F2-9 klare kalkrike innsjømasser i dammer og pytter
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
F2-7 klare kalkfattige innsjømasser i dammer og pytter
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med fiske/akvakulturutstyr Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
som parasitter på/i dyr Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Eksotiske frosker fra terrarier utgjør den største risikoen for introduksjon.
som annen smitte/forurensning på/med dyr Introduksjon Ca. årlig Ukjent Kun i fremtiden

Med fugler: Hanlon et al (2017).

The chytrid fungus Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), the causal agent of the amphibian disease chytridiomycosis, has spread at an alarming rate since its discovery. Bd was initially thought to only infect keratinizing epithelial cells in amphibians, a core component of amphibian skin. However, recent studies have detected Bd on the integument of non-amphibian hosts. We conducted a survey of 3 duck species (gadwalls, green-winged teals, and mallards) to determine whether Bd DNA could be found on their feet. Bd was found on the feet, by quantitative PCR, of individuals from all 3 species (5/11 gadwalls, 4/8 green-winged teals, and 13/21 mallards), though there were no significant differences in zoospore presence or load between species. We conclude that these waterfowl species may act as vector hosts for Bd, adding to the growing list of potential waterfowl vectors. Future studies are needed to determine whether Bd on waterfowl feet is viable and infectious to amphibian hosts.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Dödar de flesta groddjur.
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
  • Skadedyrregulering- og biologisk kontroll
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Velvære og estetiske verdier
  • Naturarv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Nordén B, Brandrud TE, Sundheim L Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Batrachochytrium dendrobatidis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3092