Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pilosella caespitosa plensveve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Plensveve Pilosella caespitosa er en flerårig urt med seksuell og aseksuell frøsetting og med sterk klonal vekst med utløpere. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa og etablerer seg på plener og annen konstruert grasmark, spesielt på veikanter.
Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn.

Plensveve har trolig vært i landet siden første halvdel av 1800-tallet, men er bare systematisk registrert i de siste ca. 30 år. Det eldste funnet i våre kilder er fra Oslo ("Christiania") og før 1863 (da finneren, M.N. Blytt, døde). De eneste andre tidlige funn vi har tilgjengelig dokumentasjon for, er i Oslo: Bryn 1920 og VA Kristiansand: Påskebjerg 1966. På 1980-tallet og senere er arten blitt funnet flere steder i Oslo, Bu Drammen, Lier og Øvre Eiker, og noen svært spredte steder ellers. men funnene skyldes nesten bare én enkelt samler (Tore Berg). Det er trolig at mørketallet er svært høgt.

Aten er trolig innført med grasfrø og senere spredt med frø og trolig med transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Plensveve vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig nær 100 forekomster, men begrenset antall individer. Estimert forekomstareal på 800 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
236
Nedre kvartil
193
Øvre kvartil
285

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Anten kan være begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 5 10 15 400 800 1200
Utbredelsesområde (km2) 9100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har potensielt utbredelsesområde i Østlandsfylkene. Ut fra funnene de siste tiårene anslår vi 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1200 1800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Plensveve har trolig vært i landet siden første halvdel av 1800-tallet, men er bare systematisk registrert i de siste ca. 30 år. Det eldste funnet i våre kilder er fra Oslo ("Christiania") og før 1863 (da finneren, M.N. Blytt, døde). De eneste andre tidlige funn vi har tilgjengelig dokumentasjon for, er i Oslo: Bryn 1920 og VA Kristiansand: Påskebjerg 1966. På 1980-tallet og senere er arten blitt funnet flere steder i Oslo, Bu Drammen, Lier og Øvre Eiker, og noen svært spredte steder ellers. men funnene skyldes nesten bare én enkelt samler (Tore Berg). Det er trolig at mørketallet er svært høgt.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1860 Oslo: "Chria: Tøien, paa Enge (forvildet?)" 4
( 4   *  1)
OsA
1901 1920 Oslo: Bryn 1920 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 VA Kristiansand: Paaskebjerg 1966 4
( 4   *  1)
Va
1981 2000 56
( 56   *  1)
OsA,He,Bu
2001 2016 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu
1821 2016 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Vest- og Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med grasfrø, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1821-1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1821-1860 Oslo: Tøyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pilosella caespitosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3004