Oncorhynchus gorbuscha pukkellaks

Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha er en fremmed fisk som hører til laksefamilien. Den er anadrom og forekommer altså både i havet og i ferskvann i løpet av livet. Arten har sin opprinnelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i Russland (Scott & Crossman 1973). Den ble først registrert i noen elver i Øst-Finnmark på slutten av 1950-tallet (Berg 1961). Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Gytemodne hanner utvikler en sterk forhøyning fremst på fremre del av ryggen. Det er dette som har gitt arten sitt navn. Hannen får også forlengede kjever med en markert krok på overkjeven. Pukkellaksen har en slank kropp og er tilpasset en leveform i de fri vannmassene med mørk overside, sølvblanke sider og hvit underside. I norske elver er gjennomsnittlig vekt blant kjønnsmodne individ ca. 2 kg. I Finnmark vandrer pukkellaksen opp i elvene i hovedsak fra midten av juni til slutten av juli/første del av august. Gytingen foregår vanligvis i siste halvdel av august eller første del av september (Gjelland & Sandlund 2012, Niemelä mfl. 2016). Gyteområdene ligger oftest i nedre deler av elvene, men den kan også gå lengre oppover. Eggene klekker neste vår, og når yngelen kommer opp av grusen er lar den seg drive nedover elva og ut i sjøen. Den er da fullt tilpasset et liv i saltvann. Der lever den noen uker i estuariet, for deretter å trekke ut i åpent hav. Den ernærer seg for det meste av krepsdyr og fisk. Den returnerer til ferskvann for gyting i sin andre sommer, normalt til elva hvor den ble klekt. Hos pukkellaks gyter begge kjønn bare én gong, og de dør etter gyting samme høst. De har en fast to-årig livssyklus, slik at man får reproduktivt adskilte bestander mellom to påfølgende år (Niemelä mfl. 2016). De kan også ha ulik økologi og forekommer i ulike mengder i samme elv. Hos pukkellaksen i ei elv i Alaska har det i de siste åra skjedd en tidligere oppvandring av gytemodne individ hvilket er genetisk relatert (Kovach mfl. 2012). Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i norske elver.

Pukkellaks dukket opp i noen elver i Finnmark på slutten av 1950-tallet. De første kjente fangstene var i 1958, og høsten 1960 ble gytende individ registrert i minst to elver i Øst-Finnmark (Berg 1961, 1977). Dette skyldtes spredning fra elver på Kolahalvøya etter utsettinger noen år tidligere (Niemelä mfl. 2016). De første utsettingene i Russland ble foretatt på 1930-tallet, men de ble stoppet pga. manglende tilslag (Niemelä mfl. 2016). Utsettingene ble videreført i 1956 og fortsatte i stor skala fram til 1978 (Dushkina 1994). I denne perioden ble det satt ut i størrelsesorden 187 millioner yngel og 36 millioner smolt. Utsettingene ble videreført fram til ca. 2001, men med varierende antall. Allerede i 1960 ble det påvist pukkellaks i 23 russiske elver med et utbytte på ca. 66 100 individ. Stamfisken som ble benyttet fra 1950-tallet og utover kom hovedsakelig fra elver på Sakhalinøya (Niemelä mfl. 2016). Men etablering av reproduserende bestander var mislykket fordi fisken gytte for seint på høsten og med påfølgende høy dødelighet blant embryoer. Seinere ble det benyttet stamfisk fra Ola-elva (Magadan bestand), og nå lyktes de med å etablere reproduserende bestander.

Innsiget av pukkellaks til Øst-Finnmark økte etter hvert, og på 1970-tallet ble det tatt betydelige fangster (Berg 1977, Bjerknes 1977a, b, Bjerknes & Vaag 1980). I 1976 ble det påvist yngel av pukkellaks både i Neiden og Komagelva. En foreløpig kartlegging pr. 2016 viste fangst av pukkellaks i 28 elver i Finnmark (Anon. 2010, Gjelland & Sandlund 2012, Muladal 2015, Anon. 2016a, b, Hesthagen & Sandlund 2016a, Niemelä mfl. 2016). I flere av disse elvene er det påvist naturlig rekruttering; blant annet i Karpelva, Sandneselva, Neiden, Vestre Jakobselv, Komagelva og Kongsfjordelva.

Pukkellaksen har også spredt seg sørover fra Finnmark, og pr. 2016 ble den påvist i 26 elver og et par kystnære innsjøer i andre fylker (Hesthagen & Sandlund 2016a). I de fleste lokaliteter omfattet det bare noen få individ. I Troms og Nordland ble det rapportert om pukkellaks i totalt 13 lokaliteter. Det ble for øvrig fanget pukkellaks helt ned til Glomma i Østfold allerede på 1970-tallet (Bjerknes 1977c). I 2017 dukket det opp pukkellaks i en rekke elver langs hele Norskekysten, samt i flere europeiske land (Fiske mfl. 2017a, b). Fram til slutten av september 2017 har det kommet inn meldinger om fangst av nærmere 3000 individ fordelt på over 230 vassdrag. Man har senere på høsten også funnet yngel lenger sør enn tidligere, i Jølstra, Sogn og Fjordane. Pukkellaksen synes derfor å være i sterk ekspansjon, og i mange elver er fangstene betydelige.

På Kolahalvøya har det vært tilsiktede utsettinger av pukkellaks gjennom flere tiår. Forekomsten i elver i Øst-Finnmark skyldes egenspredning via sjøen av kjønnsmodne individ. Den videre spredningen til andre elver i Norge skjer også ved sjøvandrende individ.

Det blir nå fanget pukkellaks i elver langs hele norskekysten, helt ned til Glomma i Østfold. Få år etter at pukkellaksen ble satt ut på Kolahalvøya ble det tatt relativt mye pukkellaks i flere elver i Øst-Finnmark. 1973 ble det registrert en fangst på over 50 tonn, men det reelle tallet var trolig langt høyere. Seinere har det vært en betydelig nedgang i oppfisket kvantum pukkellaks. Men bestanden er nå økende, og hovedmønsteret er at det er mye pukkellaks i Nord-Norge, særlig i elver i Øst-Finnmark (Anon. 2016a, b). I løpet av de siste årene er det registrert både gyting, yngel og smolt av pukkellaks i elver i denne delen av Finnmark (Niemelä mfl. 2016, Anon. 2016b). I tillegg øker fangstene av pukkellaks i elver lengre sør, der den før forekom mer sporadisk. Dette viser at pukkellaks har et stort invasjonspotensial ved å svømme lange strekninger i sjøen. I 2017 har det vært en omfattende invasjon av pukkellaks i elver langs hele norskekysten, med fangster fra over 230 vassdrag (Fiske mfl. 2017a,b), og det er også gjort funn av nyklekt yngel lenger sør i landet (Jølstra i Sogn og Fjordane). Vi mangler kunnskap om pukkellaksen langs norskekysten er fisk med opphav i norske eller russiske elver.

Pukkellaks synes å ha liten økologisk effekt. Det har hittil vært usikkert i hvilken grad pukkellaks medfører negative effekter på villaks i Norge (Gjelland & Sandlund 2012, Jensen mfl. 2013). Det er også liten kunnskap om infeksjoner hos pukkellaks, og i hvilken grad det kan overføres til og ha en negativ effekt på villaksen (Anon. 2016a). Russiske forskere anser ikke pukkellaksen som noen trussel mot villaksen. Men konkurranseforholdet mellom de to artene er trolig ikke dokumentert (Anon. 2016a). De har forskjellig livshistorietrekk, pukkellaksen gyter i hovedsak før villaksen, den gyter ofte i nedre deler av elvene, i norske elver gyter den bare i år med oddetall (men stammer som har gyting i år med partall kan ikke utelukkes) og yngelen forlater elva kort tid etter klekking. Pukkellaksen gyter på omtrent samme bunnsubstrat som både villaks og sjøørret. Mulige interaksjoner mellom pukkellaks og villaks vil imidlertid være avhengig av styrkeforholdet mellom dem. I de siste årene er det altså registrert urovekkende mye pukkellaks i flere elver i Finnmark i forbindelse med gytefisketellingene (Anon. 2016 b). Og i 2017 ble det tatt mye pukkellaks i flere elver i Øst-Finnmark (Fiske mfl. 2017a, b). For eksempel anslår snorklere at det var over 1200 pukkelllaks i nedre deler av Komagelva, mens det i Vesterelva i Nesseby ble fjerna over 1000 individ med garn. Mange av disse elvene har trolig også relativt svake bestander av villaks, og er derfor sårbar for invasjon av fremmede arter. Styrkeforholdet mellom pukkellaks og villaks kan følgelig være helt forskjellig fra det en finner i elver på Kolahalvøya. På sikt kan det også skje bestandsendringer hos pukkellaks som er genetisk eller klima-relatert.

Pukkellaksen er nå i en etableringsfase i Øst-Finnmark med påvist naturlig rekruttering i flere elver. Pukkellaksen er også i sterk ekspansjon i andre fylker, da den pr. 29 september 2017 ble fanget i over 230 vassdrag langs hele norskekysten. Deres invasjonspotensial er stort og det er fare for videre ekspansjon. Det gjenstår å se om den store invasjonen av pukkellaks 2017 vil vedvare, eller om den skyldtes en uvanlig høy sjøoverlevelse av denne årsklassen. Pukkellaksen har, basert på data 2017, et stort invasjonspotensial, samtidig som den økologisk effekten ikke synes å være liten. Det er veldig lite kunnskap om økologiske effekter, og usikkerheten omkring dette er derfor stor. Pukkellaks havner i kategorien høy risiko.