Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Oncorhynchus gorbuscha pukkellaks

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er marin,limnisk.

Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha er en fremmed fisk som hører til laksefamilien. Den er anadrom og forekommer altså både i havet og i ferskvann i løpet av livet. Arten har sin opprinnelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i Russland (Scott & Crossman 1973). Den ble først registrert i noen elver i Øst-Finnmark på slutten av 1950-tallet (Berg 1961). Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Gytemodne hanner utvikler en sterk forhøyning fremst på fremre del av ryggen. Det er dette som har gitt arten sitt navn. Hannen får også forlengede kjever med en markert krok på overkjeven. Pukkellaksen har en slank kropp og er tilpasset en leveform i de fri vannmassene med mørk overside, sølvblanke sider og hvit underside. I norske elver er gjennomsnittlig vekt blant kjønnsmodne individ ca. 2 kg. I Finnmark vandrer pukkellaksen opp i elvene i hovedsak fra midten av juni til slutten av juli/første del av august. Gytingen foregår vanligvis i siste halvdel av august eller første del av september (Gjelland & Sandlund 2012, Niemelä mfl. 2016). Gyteområdene ligger oftest i nedre deler av elvene, men den kan også gå lengre oppover. Eggene klekker neste vår, og når yngelen kommer opp av grusen er lar den seg drive nedover elva og ut i sjøen. Den er da fullt tilpasset et liv i saltvann. Der lever den noen uker i estuariet, for deretter å trekke ut i åpent hav. Den ernærer seg for det meste av krepsdyr og fisk. Den returnerer til ferskvann for gyting i sin andre sommer, normalt til elva hvor den ble klekt. Hos pukkellaks gyter begge kjønn bare én gong, og de dør etter gyting samme høst. De har en fast to-årig livssyklus, slik at man får reproduktivt adskilte bestander mellom to påfølgende år (Niemelä mfl. 2016). De kan også ha ulik økologi og forekommer i ulike mengder i samme elv. Hos pukkellaksen i ei elv i Alaska har det i de siste åra skjedd en tidligere oppvandring av gytemodne individ hvilket er genetisk relatert (Kovach mfl. 2012). Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i norske elver.

Pukkellaks dukket opp i noen elver i Finnmark på slutten av 1950-tallet. De første kjente fangstene var i 1958, og høsten 1960 ble gytende individ registrert i minst to elver i Øst-Finnmark (Berg 1961, 1977). Dette skyldtes spredning fra elver på Kolahalvøya etter utsettinger noen år tidligere (Niemelä mfl. 2016). De første utsettingene i Russland ble foretatt på 1930-tallet, men de ble stoppet pga. manglende tilslag (Niemelä mfl. 2016). Utsettingene ble videreført i 1956 og fortsatte i stor skala fram til 1978 (Dushkina 1994). I denne perioden ble det satt ut i størrelsesorden 187 millioner yngel og 36 millioner smolt. Utsettingene ble videreført fram til ca. 2001, men med varierende antall. Allerede i 1960 ble det påvist pukkellaks i 23 russiske elver med et utbytte på ca. 66 100 individ. Stamfisken som ble benyttet fra 1950-tallet og utover kom hovedsakelig fra elver på Sakhalinøya (Niemelä mfl. 2016). Men etablering av reproduserende bestander var mislykket fordi fisken gytte for seint på høsten og med påfølgende høy dødelighet blant embryoer. Seinere ble det benyttet stamfisk fra Ola-elva (Magadan bestand), og nå lyktes de med å etablere reproduserende bestander.

Innsiget av pukkellaks til Øst-Finnmark økte etter hvert, og på 1970-tallet ble det tatt betydelige fangster (Berg 1977, Bjerknes 1977a, b, Bjerknes & Vaag 1980). I 1976 ble det påvist yngel av pukkellaks både i Neiden og Komagelva. En foreløpig kartlegging pr. 2016 viste fangst av pukkellaks i 28 elver i Finnmark (Anon. 2010, Gjelland & Sandlund 2012, Muladal 2015, Anon. 2016a, b, Hesthagen & Sandlund 2016a, Niemelä mfl. 2016). I flere av disse elvene er det påvist naturlig rekruttering; blant annet i Karpelva, Sandneselva, Neiden, Vestre Jakobselv, Komagelva og Kongsfjordelva.

Pukkellaksen har også spredt seg sørover fra Finnmark, og pr. 2016 ble den påvist i 26 elver og et par kystnære innsjøer i andre fylker (Hesthagen & Sandlund 2016a). I de fleste lokaliteter omfattet det bare noen få individ. I Troms og Nordland ble det rapportert om pukkellaks i totalt 13 lokaliteter. Det ble for øvrig fanget pukkellaks helt ned til Glomma i Østfold allerede på 1970-tallet (Bjerknes 1977c). I 2017 dukket det opp pukkellaks i en rekke elver langs hele Norskekysten, samt i flere europeiske land (Fiske mfl. 2017a, b). Fram til slutten av september 2017 har det kommet inn meldinger om fangst av nærmere 3000 individ fordelt på over 230 vassdrag. Man har senere på høsten også funnet yngel lenger sør enn tidligere, i Jølstra, Sogn og Fjordane. Pukkellaksen synes derfor å være i sterk ekspansjon, og i mange elver er fangstene betydelige.

På Kolahalvøya har det vært tilsiktede utsettinger av pukkellaks gjennom flere tiår. Forekomsten i elver i Øst-Finnmark skyldes egenspredning via sjøen av kjønnsmodne individ. Den videre spredningen til andre elver i Norge skjer også ved sjøvandrende individ.

Det blir nå fanget pukkellaks i elver langs hele norskekysten, helt ned til Glomma i Østfold. Få år etter at pukkellaksen ble satt ut på Kolahalvøya ble det tatt relativt mye pukkellaks i flere elver i Øst-Finnmark. 1973 ble det registrert en fangst på over 50 tonn, men det reelle tallet var trolig langt høyere. Seinere har det vært en betydelig nedgang i oppfisket kvantum pukkellaks. Men bestanden er nå økende, og hovedmønsteret er at det er mye pukkellaks i Nord-Norge, særlig i elver i Øst-Finnmark (Anon. 2016a, b). I løpet av de siste årene er det registrert både gyting, yngel og smolt av pukkellaks i elver i denne delen av Finnmark (Niemelä mfl. 2016, Anon. 2016b). I tillegg øker fangstene av pukkellaks i elver lengre sør, der den før forekom mer sporadisk. Dette viser at pukkellaks har et stort invasjonspotensial ved å svømme lange strekninger i sjøen. I 2017 har det vært en omfattende invasjon av pukkellaks i elver langs hele norskekysten, med fangster fra over 230 vassdrag (Fiske mfl. 2017a,b), og det er også gjort funn av nyklekt yngel lenger sør i landet (Jølstra i Sogn og Fjordane). Vi mangler kunnskap om pukkellaksen langs norskekysten er fisk med opphav i norske eller russiske elver.

Pukkellaks synes å ha liten økologisk effekt. Det har hittil vært usikkert i hvilken grad pukkellaks medfører negative effekter på villaks i Norge (Gjelland & Sandlund 2012, Jensen mfl. 2013). Det er også liten kunnskap om infeksjoner hos pukkellaks, og i hvilken grad det kan overføres til og ha en negativ effekt på villaksen (Anon. 2016a). Russiske forskere anser ikke pukkellaksen som noen trussel mot villaksen. Men konkurranseforholdet mellom de to artene er trolig ikke dokumentert (Anon. 2016a). De har forskjellig livshistorietrekk, pukkellaksen gyter i hovedsak før villaksen, den gyter ofte i nedre deler av elvene, i norske elver gyter den bare i år med oddetall (men stammer som har gyting i år med partall kan ikke utelukkes) og yngelen forlater elva kort tid etter klekking. Pukkellaksen gyter på omtrent samme bunnsubstrat som både villaks og sjøørret. Mulige interaksjoner mellom pukkellaks og villaks vil imidlertid være avhengig av styrkeforholdet mellom dem. I de siste årene er det altså registrert urovekkende mye pukkellaks i flere elver i Finnmark i forbindelse med gytefisketellingene (Anon. 2016 b). Og i 2017 ble det tatt mye pukkellaks i flere elver i Øst-Finnmark (Fiske mfl. 2017a, b). For eksempel anslår snorklere at det var over 1200 pukkelllaks i nedre deler av Komagelva, mens det i Vesterelva i Nesseby ble fjerna over 1000 individ med garn. Mange av disse elvene har trolig også relativt svake bestander av villaks, og er derfor sårbar for invasjon av fremmede arter. Styrkeforholdet mellom pukkellaks og villaks kan følgelig være helt forskjellig fra det en finner i elver på Kolahalvøya. På sikt kan det også skje bestandsendringer hos pukkellaks som er genetisk eller klima-relatert.

Konklusjon

Pukkellaksen er nå i en etableringsfase i Øst-Finnmark med påvist naturlig rekruttering i flere elver. Pukkellaksen er også i sterk ekspansjon i andre fylker, da den pr. 29 september 2017 ble fanget i over 230 vassdrag langs hele norskekysten. Deres invasjonspotensial er stort og det er fare for videre ekspansjon. Det gjenstår å se om den store invasjonen av pukkellaks 2017 vil vedvare, eller om den skyldtes en uvanlig høy sjøoverlevelse av denne årsklassen. Pukkellaksen har, basert på data 2017, et stort invasjonspotensial, samtidig som den økologisk effekten ikke synes å være liten. Det er veldig lite kunnskap om økologiske effekter, og usikkerheten omkring dette er derfor stor. Pukkellaks havner i kategorien høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Pukkellaksen er i sterkt ekspansjon og synes å ha levedyktige bestander i flere elver i Finnmark. Det skjer nå en omfattende spredning til mange elver langs hele norskekysten med over 230 vassdrag i 2017. Den har et stort utbredelsesområde og havner i rødlistekategorien LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
666
Beskriv underliggende antakelser og data
Anslått en økning i forekomstareal på 50% siste år
Ekspansjonshastighet i m/år
6028.93

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo salar LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

I en bestand i Alaska har det vist seg å være en genetisk endringer mot tidligere gytevandring som nå skjer nesten to uker tidligere enn for 40 år siden. I samme periode har vanntemperaturen i elva steget med ca. en grad. Arten viser følgelig betydelige tilpasninger og fenotypiske endringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Pukkellaksen er en stillehavslaks med naturlig utbredelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i sørøstlige Sibir og i Kina. Arten forekommer følgelig både i arktisk og temperert klimasone. Artens økologiske effekt er i stor grad begrensa til relativt oksygenrike klarvannselver med permeabelt bunn-substrat som gir høy klekke-suksess. Interaksjoner med stedegne arter her i landet omfatter i stor grad Atlantisk laks, som er dominerende art.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 788 1174 1332 1450
Utbredelsesområde (km2) 729022
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Pukkellaks har hittil hatt sitt hovedutbredelsesområde i elver i østlige deler av Finnmark. Men en kartlegging i 2017 viste at den nå har dukket opp i elver langs hele norskekysten fordelt på 231 vassdrag (Fiske mfl. 2017a,b, Berntsen mfl. 2017). Mørketall foreligger ikke, så her er tallene for regnbueørret benyttet. Dersom denne ekspansjonen fortsetter, vil pukkellaks forekomme i de fleste lakseførende vassdrag i hele landet. Anslag på økning i forekomstareal innen 50 år er satt til 20%. Dette er svært usikkert, blant annet forventes det ikke at pukkellaksen vil vandre så langt opp i elvene som villaksen. For Svalbard (elver) med sjøområder, se egen omtale. For Jan Mayen vil forekomsten kun omfatte sjøområder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1209 1598 1740

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Pukkellaks dukket opp i noen elver i Finnmark på slutten av 1950-tallet. De første kjente fangstene var i 1958, og høsten 1960 ble gytende individ registrert i minst to elver i Øst-Finnmark (Berg 1961, 1977). Dette skyldtes spredning fra elver på Kolahalvøya etter utsettinger noen år tidligere (Niemelä mfl. 2016). De første utsettingene i Russland ble foretatt på 1930-tallet, men de ble stoppet pga. manglende tilslag (Niemelä mfl. 2016). Utsettingene ble videreført i 1956 og fortsatte i stor skala fram til 1978 (Dushkina 1994). I denne perioden ble det satt ut i størrelsesorden 187 millioner yngel og 36 millioner smolt. Utsettingene ble videreført fram til ca. 2001, men med varierende antall. Allerede i 1960 ble det påvist pukkellaks i 23 russiske elver med et utbytte på ca. 66 100 individ. Stamfisken som ble benyttet fra 1950-tallet og utover kom hovedsakelig fra elver på Sakhalinøya (Niemelä mfl. 2016). Men etablering av reproduserende bestander var mislykket fordi fisken gytte for seint på høsten og med påfølgende høy dødelighet blant embryoer. Seinere ble det benyttet stamfisk fra Ola-elva (Magadan bestand), og nå lyktes de med å etablere reproduserende bestander.

Innsiget av pukkellaks til Øst-Finnmark økte etter hvert, og på 1970-tallet ble det tatt betydelige fangster (Berg 1977, Bjerknes 1977a, b, Bjerknes & Vaag 1980). I 1976 ble det påvist yngel av pukkellaks både i Neiden og Komagelva. En foreløpig kartlegging pr. 2016 viste fangst av pukkellaks i 28 elver i Finnmark (Anon. 2010, Gjelland & Sandlund 2012, Muladal 2015, Anon. 2016a, b, Hesthagen & Sandlund 2016a, Niemelä mfl. 2016). I flere av disse elvene er det påvist naturlig rekruttering; blant annet i Karpelva, Sandneselva, Neiden, Vestre Jakobselv, Komagelva og Kongsfjordelva.

Pukkellaksen har også spredt seg sørover fra Finnmark, og pr. 2016 ble den påvist i 26 elver og et par kystnære innsjøer i andre fylker (Hesthagen & Sandlund 2016a). I de fleste lokaliteter omfattet det bare noen få individ. I Troms og Nordland ble det rapportert om pukkellaks i totalt 13 lokaliteter. Det ble for øvrig fanget pukkellaks helt ned til Glomma i Østfold allerede på 1970-tallet (Bjerknes 1977c). I 2017 dukket det opp pukkellaks i en rekke elver langs hele Norskekysten, samt i flere europeiske land (Fiske mfl. 2017a, b). Fram til slutten av september 2017 har det kommet inn meldinger om fangst av nærmere 3000 individ fordelt på over 230 vassdrag. Man har senere på høsten også funnet yngel lenger sør enn tidligere, i Jølstra, Sogn og Fjordane. Pukkellaksen synes derfor å være i sterk ekspansjon, og i mange elver er fangstene betydelige.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1960 2016 Finnes i hovedsak i Finnmark Øs,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr,Fi
2016 2017 Hele landet (kystvassdrag, inkludert spitsbergen) 788
( 788   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi,Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Pukkellaks har sin opprinnelige utbredelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringsshavet og sør til Hokkaido (Japan) og Amuelva (Russland) (Pethon 2005). Det har blitt satt ut blant annet i USA (Maine) og Canada. På Kolahavløya har det vært omfattende utsettinger gjennom lang tid.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Stillehavet nordlig
  • Nordishavet

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Nordishavet
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kolahalvøya (Russland).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1950-1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1958 Finnmark

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
H1 Havvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Fra Kolahalvøya (Russland).
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Stor egenspredning observert over hele Norge i 2017

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente
Økonomiske effekter
Den bidrar til sportsfiske i en del elver i Finnmark
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjente
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjente

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Pukkellaks_2017.csv (56584 kB)
    Observasjoner av pukkellaks 2016/2017 (Fiske 2017). Tidligerer utbredelse er mangelfullt dokumentert og begrenset til et fåtall observasjoner (GBIF Occurrence Download doi:10.15468/dl.zasf8r accessed via GBIF.org on 05 Oct 2017)

Referanser

  • Scott, W.B., Crossman, E.J. 1973. Freshwater fishes of Canada. Bulletin of the Fisheries Research Board of Canada 184: 966 s
  • Berg, M. 1961. Pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in northern Norway in the year 1960. Acta Borealia A Scientia 17: 1-34
  • Berg, M. 1977. Pink salmon, Oncorhynchus gorbuscha, in Norway. Report Institute of Freshwater Research Drottningholm 56: 12-17
  • Gjelland, K.Ø. & Sandlund, O.T. 2012. Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha Artsdatabanken, Faktaark nr. 283.
  • Niemelä, E., Johansen, N., Zubchenko, A.V., Dempson, J.B., Veselov, A., Ieshko, E.P., Barskaya, Yu., Novokhatskaya, O.V., Shulman, B.S., Länsman, M., Hassinen, E., Kuusela, J., Haantie, J., Kylmäaho, M., Kivilahti, E., Arvola K-M. & Kalske, T.H. (red.) 2016. Pink salmon in the Barents region with special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and East Canada. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016.
  • Fiske, P., Berntsen, H.H., Thorstad, E.B., Forseth, T. & Uglem, I. 2017a. Pukkellaksåret 2017 pH-status 23 (nr. 3-2017):3-6.
  • Anon. 2016b. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9b. 849 s.
  • Anon. 2016a. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9. 190 s.
  • Anon. 2010. Status for norske laksebestander i 2010. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2. 190 s.
  • Muladal, R. 2015. Overvåking av innslaget av oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014. Naturtjeneste i Nord AS, Rapport-3. 50 s.
  • Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. 2016a. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
  • Jensen, A.J., Sægrov, H., Hansen, L.P., Fiske, P. & Gjøsæter, H. 2013. Rainbow trout and pink salmon in Norway, and their poential threat to Atlantic salmon. ICES Working paper 2013/17 North Atlantic Salmon Working group 10 s.
  • Bjerknes, V. 1977a. Evidence of natural production of pink salmon fry (Oncorhynchus gorbuscha Walbaum) n Finnmark, North Norway. Astarte 10: 5-7.
  • Bjerknes, V. 1977b. Pukkellaks i Norge. Skal vi satse på å få den mere utbredt? Jakt - Fiske - Friluftsliv Nr. 1-2 1977.
  • Bjerknes, V. 1977c. Oppgang av pukkellaks i Mandalselva høsten 1976. Fauna 30:50.
  • Kovach, R.P., Gharrett, A.J. & Tallmon, D.A. 2012. Genetic change for earlier migration timing in a pink salmon population. Proceedings of the Royal Society B 279: 3870-3878
  • Bjerknes, V. & Vaag, A.B. 1980. Migration and capture of pink salmon, Oncorhynchus gorbuscha Walbaum in Finnmark, North Norway. Journal of Fish Biology 16: 291-297.
  • Dushkina, L.A. 1994. Farming of salminds in Russia Aquaculture and Fisheries Management 25: 121-126.
  • Berntsen, H.H., Thorstad, E.B., Fiske, P. & Uglem, I. 2017. Fangst av pukkellaks i Norge sommeren/høsten 2017 - foreløpig datarapport pr. 01.11.2017. NINA Notat. 15 s.
  • Fiske, P., Berntsen, H.H., Thorstad, E.B., Forseth, T. & Uglem, I. 2017. Pukkellaksåret 2017. Villaksnytt Nr. 3/2017:22-26.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Oncorhynchus gorbuscha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/29