Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | (43) | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.
Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. Arten er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet. Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress.
I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning. Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013).
Gammarus tigrinus er ikke observert i Norge.
Gammarus tigrinus spres mest sannsynlig med ballastvann. Arten har direkte utvikling og derfor ikke mulighet for aktiv spredning ved pelagiske larver. Arten vil også ha egenspredning innenfor ferskvannssystemer når den er etablert.
Arten er i spredning på kontinentet og i Østersjøområdet. Dersom arten etablerer seg i Norge, må det forventes at den har lang levetid. Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial.
I Østersjøområdet har arten vist seg å være konkurransesterk mot naturlig forekommende arter. I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad og kystområder i Estland har G. tigrinus fortrengt stedlige arter og blitt den dominerende amfipoden (Reisalu mfl. 2016). Tilsvarende utvikling skjer nord i Østersjøen ved Finland. Det er rapportert fra ett område (Puck Bay) at den nærstående arten Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte etter introduksjon av G. tigrinus (Jazdzewski og Grabowski 2011). På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller vil G. tigrinus opptre sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet og i Nederland har Gammarus tigrinus delvis blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus (Platvoet m.fl. 2009). Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse (Taraschewski m.fl. 1987, Rolbiecki og Normant 2005, Jensen 2010). I Tyskland er det påvist smitte på ål av parasitten Paratenuisentis ambiguus (Acanthocephala) (Taraschewski m.fl. 1987) som er en amerikansk art og som trolig er overført med G. tigrinus. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag fra utlandet er arten vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt i Norge.
Gammarus tigrinus er en dørstokkart, som er i spredning i Europa. Arten kan ha stor økologisk effekt på stedegne arter i brakkvannssystemer, deriblandt den rødlistede G. inaequicauda. Artens høye invasjonspotensial og store økologiske effekt plasserer G. tigrinus i kategorien "Svært høy risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt ⇓
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 Middels effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gammarus inaequicauda | VU | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om mat | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M7-2 | Ja | Fortrengning | Ja | Konkurranse om mat | Nei | Ja | ||
M4-24 | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om mat | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Anguilla anguilla | Nei | Paratenuisentis ambiguus | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt |
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 10 | 60 | 100 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Gammarus tigrinus er ikke observert i Norge.
Arten er naturlig forekommende i brakkvannsområder i Nord-Amerika. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning (Jensen 2010). Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se detaljert historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M4-24 | brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med temmelig liten til stor erosjonsmotstand |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M7-2 | Brakk undervannseng i sublitoral |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Arten vil kunne spres til Norge i ballastvann med skip som trafikerer mellom havner i Østersjøen og sydlige Nordsjøen og norske havner. Arten forplanter seg med direkte utvikling og har liten evne til egenspredning. |
Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Gammarus tigrinus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2742