Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Gammarus tigrinus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. Arten er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet. Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress.
I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning. Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013).

Gammarus tigrinus er ikke observert i Norge.

Gammarus tigrinus spres mest sannsynlig med ballastvann. Arten har direkte utvikling og derfor ikke mulighet for aktiv spredning ved pelagiske larver. Arten vil også ha egenspredning innenfor ferskvannssystemer når den er etablert.

Arten er i spredning på kontinentet og i Østersjøområdet. Dersom arten etablerer seg i Norge, må det forventes at den har lang levetid. Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial.

I Østersjøområdet har arten vist seg å være konkurransesterk mot naturlig forekommende arter. I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad og kystområder i Estland har G. tigrinus fortrengt stedlige arter og blitt den dominerende amfipoden (Reisalu mfl. 2016). Tilsvarende utvikling skjer nord i Østersjøen ved Finland. Det er rapportert fra ett område (Puck Bay) at den nærstående arten Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte etter introduksjon av G. tigrinus (Jazdzewski og Grabowski 2011). På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller vil G. tigrinus opptre sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet og i Nederland har Gammarus tigrinus delvis blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus (Platvoet m.fl. 2009). Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse (Taraschewski m.fl. 1987, Rolbiecki og Normant 2005, Jensen 2010). I Tyskland er det påvist smitte på ål av parasitten Paratenuisentis ambiguus (Acanthocephala) (Taraschewski m.fl. 1987) som er en amerikansk art og som trolig er overført med G. tigrinus. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag fra utlandet er arten vurdert til å kunne ha stor økologisk effekt i Norge.

Konklusjon

Gammarus tigrinus er en dørstokkart, som er i spredning i Europa. Arten kan ha stor økologisk effekt på stedegne arter i brakkvannssystemer, deriblandt den rødlistede G. inaequicauda. Artens høye invasjonspotensial og store økologiske effekt plasserer G. tigrinus i kategorien "Svært høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er knyttet til brakkvannssystemer og må forventes å få en fragmentert utbredelse ved etablering i Norge. Vurdert ut fra kunnskap om artens etablering og utvikling i Østersjøen og på det europeiske kontinentet er det ikke sannsynlig at arten vil ha tilbakegang eller ekstreme fluktuasjoner der den etablerer seg. Den blir derfor vurdert som livskraftig etter kriteriene for rødlisting.
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
2500
Usikkerhet
+/- 1000 m/år
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
2500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har spredd seg fra elven Weser i Tyskland (1957) og Nederland (1960) til Polen (1995) og Bretagne (2005), som utgjør en spredning på 10-15 km per år. Det er stor usikkerhet knyttet til spredningshastighet i og med at arten sprer seg både langs elvestrekninger og i brakkvannssystemer, men 10 km per år kan betraktes som et konservativt estimat. Ved å omgjøre dette til forekomstareal langs en elvestrekning eller kystlinje, vil det tilsvare 5 forekomstruter (2 x 2 km) = 20 km2 per år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 2500 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Gammarus inaequicauda VU Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M7-2 Ja Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Ja
M4-24 Nei Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anguilla anguilla Nei Paratenuisentis ambiguus 2 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

I Europa lever arten i ferskvann og brakkvann med saltholdighet opp til 7-10 promille. Arten vil kunne overføres med skipstrafikk (ballastvann) til havneområder i Norge som ligger nær store elveutløp og har nedsatt saltholdhet. Det er her antatt at sannsynligheten er størst for at arten kan etablere seg i havner i Østlandsområdet på grunn av nærhet til dagens utbredelsesområde og likhet i temperatur- og saltholdighet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 60 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gammarus tigrinus er ikke observert i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er naturlig forekommende i brakkvannsområder i Nord-Amerika. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning (Jensen 2010). Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se detaljert historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. I sitt normale utbredelsesområde finnes den saltholdigheter på 4-20 psu.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen


Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4-24 brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med temmelig liten til stor erosjonsmotstand
0.0-1.9
0.0
M7-2 Brakk undervannseng i sublitoral
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten vil kunne spres til Norge i ballastvann med skip som trafikerer mellom havner i Østersjøen og sydlige Nordsjøen og norske havner. Arten forplanter seg med direkte utvikling og har liten evne til egenspredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Platvoet, D., Dick, J.T.A., MacNeil, C., van Riel, M.C., van der Velde, G. 2009. Invader-invader interactions in relation to environmental heterogeneity leads to zonation of two invasive amphipods, Dikerogammarus villosus (Sowinsky) and Gammarus tigrinus Sexton: amphipod pilot species project (AMPIS) report 6 Biological Invasions 11: 2085-2093
  • Rolbiecki, L., Normant, M. 2005. The first record of parasites in Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - a recent newcomer to the Gulf of Gdansk Oceanologia 47: 283-287
  • Dick, J.T.A., Platvoet, D. 2000. Invading predatory crustacean Dikerogammarus villosus eliminates both native and exotic species Proc. Roy. Soc. Lond, ser B 267: 977-983
  • Orav-Kotta, H., Kotta, J., Herkul, K., Kotta, I., Paalme, T. 2009. Seasonal variability in the grazing potential of the invasive amphipod Gammarus tigrinus and the native amphipod Gammarus salinus (Amphipoda: Crustacea) in the northern Baltic Sea Biological Invasions 11: 597-608
  • Jensen, K. 2010. Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - an amphipod www.nobanis.org/marineidkey 3 s
  • Jazdzewski, K., Grabowski, M 2011. Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Grabowski, M., Konopacka, A., Jazdzewski, K., Janowska, E. 2006. Invasions of alien gammarid species and retreat of natives in the Vistula Lagoon (Baltic Sea, Poland) Helgolander Marine Research 60: 90-97
  • Nellbring S 2013. Faktaark: Gammarus tigrinus tigermärla Havs och vattenmyndigheten (Sverige)
  • Reisalu, G., Kotta, J., Herkül, K., Kotta, I. 2016. The invasive amphipod Gammarus tigrinus Sexton, 1939 displaces native gammarid amphipods from sheltered macrophyte habitats of the Gulf of Riga. Aquatic Invasions 11: 45-54
  • Jazdzewski, K., Konopacka, A., Grabowski, M. 2005. Native and alien malacostracan Crustacea along the Polish Baltic Sea coast in the twentieth century. Oceanological and Hydrobiological Studies 34, suppl 1: 175-193
  • Taraschewski, H., Moravec, F., Lamah, T., Anders, K. 1987. Distribution and morphology of two helminths recently introduced into European eel populations: Anguillicola crassus and Paratenuisentis ambiguus. Diseases of Aquatic Organisms 3: 167-176
  • Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. 2013. The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Gammarus tigrinus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2742