Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pastinaca sativa hortensis hagepastinakk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis er en toårig urt med stor frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Den er - til tross for navnet - den vanlige ugraspastinakken som nå farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Villplantene skiller seg litt fra hageformen ved at den er litt ruhårete, men de to formene står så nær hverandre at de føres til samme rase. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og er en gammel kulturplante, men ikke så mye brukt i Norge at den kvalifiserer som en tradisjonell produksjonsart. Den er etablert på de fleste typer noe tørr skrotemark (sterkt endret fastmark) og dessuten på grunnlendt naturmark.
Systematikken er problematisk. Det skillet som Lid & Lid (2005) foretar mellom to raser, aksepteres ikke av Fröberg (2010) som nok aksepterer to underarter, subsp. sativa og subsp. urens, men som fører alt norsk materiale til subsp. sativa. Han omtaler imidlertid på herbariearkene som han har revidert, en 'hairy morph', som samsvarer med vår var. sativa, og en mer 'glabrous morph', som samsvarer med vår var. hortensis. Vi vurderer hver av disse 'morfene' separat fordi de har litt forskjellig innførselshistorie og svært forskjellig ekspansjonsmønster. Subspecies urens er rapportert fra Norge av Often & Stabbetorp (2010), fra tre steder i Oslo havn, men dette materialet har vi undersøkt og finner ikke å kunne akseptere det som den oppgitte rasen.

Hagepastinakk kom trolig inn med ballastjord, med første funn på "Bækkelaget" i Oslo i 1861, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en svak, men nokså jamn økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum langs E18 og på Fornebulandet, delvis på veikanter, men like mye på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå sammenhengende forekomst fra Ak Skedsmo gjennom Oslo og Bærum-Asker til Bu Drammen og sørover i Vestfold, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser frukter ut til andre deler av Østlandet ved at de følger med biler og tog, f.eks. til Romerike og Mjøs-området, Østfold, Telemark og Sørlandet. Arten må ha hatt en form for akklimatisering for å oppnå denne ekspansiviteten, noe som ikke er utenkelig for en toårig art i løpet av 70 år (1860-1930). I andre landsdeler er den mer ustabil, bl.a. i Trøndelag, der den er notert nokså ofte, men ikke med stabil forekomst. Vi forventer fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning.

Arten er innført med ballastjord, trolig noe med grasfrø, og er dessuten forvillet fra dyrkning som grønnsak, og uhyre effektivt spredt med transportmidler og med jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner.

Invasjonspotensialet er stort. Planten skårer maksimum på forventet median levetid og nest høgeste trinn på ekspansjonshastighet. Vi tror dessuten at beregningen av ekspansjonshastighet gir noe for låge hastigheter med de parametervalgene vi har brukt.

Arten har middels negative økologiske effekter. Planten går inn i grunnlendt kalkmark i låglandet sørpå og fortrenger andre planter, til dels truete og sårbare, men bare i lokal skala. Den overtar også dominansen på storparten av Østlandets veikanter, en mer synlig, men irrelevant økologisk effekt fordi disse naturtypene ikke er prioriterte.

Konklusjon

Hagepastinakk vurderes til svært høg risiko, samme kategori som ved forrige vurderingsrunde (2012). Risikoen ved denne planten er knyttet til at den er invasiv på grunnlendt baserik mark (en sårbar naturtype), særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter på dette grunnlendet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig nær 5000 km2 i forekomstareal og årvisst millioner av individer.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
226
Nedre kvartil
206
Øvre kvartil
247

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile bestander trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 1200 2 4 6 2400 4800 7200
Utbredelsesområde (km2) 150000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Vi anslår det potensielle utbredelsesområdet for stabile, reproduserende forekomster til å omfatte Østlandet inn til Mjøsområdet, og Sørlandet. Arten er funnet i mange andre fylker, til dels over tid (i Sør-Trøndelag), men synes ikke å bli helt permanent. Vi anslår også en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. Potensialet er i ferd med å bli fylt på Østlandet, men registreringene henger sterkt etter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4800 9600 14400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagepastinakk kom trolig inn med ballastjord, med første funn på "Bækkelaget" i Oslo i 1861, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en svak, men nokså jamn økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum langs E18 og på Fornebulandet, delvis på veikanter, men like mye på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå sammenhengende forekomst fra Ak Skedsmo gjennom Oslo og Bærum-Asker til Bu Drammen og sørover i Vestfold, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser frukter ut til andre deler av Østlandet ved at de følger med biler og tog, f.eks. til Romerike og Mjøs-området, Østfold, Telemark og Sørlandet. Arten må ha hatt en form for akklimatisering for å oppnå denne ekspansiviteten, noe som ikke er utenkelig for en toårig art i løpet av 70 år (1860-1930). I andre landsdeler er den mer ustabil, bl.a. i Trøndelag, der den er notert nokså ofte, men ikke med stabil forekomst. Vi forventer fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Te,Va
1881 1900 60
( 60   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ho
1901 1920 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt
1921 1940 84
( 84   *  1)
Øs,OsA,Op,Te,Va,Ho,Sf,Mr,Nt
1941 1960 132
( 132   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr
1961 1980 88
( 88   *  1)
Øs,OsA,Te,Aa,Va
1981 2000 136
( 136   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
2001 2016 1064
( 1064   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr
1861 2016 1376
( 1376   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, trolig fra naturlig utbredelsesområde, med grasfrø, korn og med diverse transportmidler (bil, tog), uvisst hvorfra. Dessuten dyrket som grønnsak og av og til forvillet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1861

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1861 Oslo: Bekkelaget

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
2.0-4.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Økonomisk middels viktig grønnsak.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
  • Fröberg, L. 2010a. Apiaceae. Flora Nordica 6: 165-276.
  • Often, A. & Stabbetorp, O.E. 2010. Planter i Oslo havn. Nina Rapport 637: 72 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pastinaca sativa hortensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2703