Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
[13] | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 3DI
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.
Vaskebjørn (Procyon lotor) er hjemmehørende i Nord- og Mellom-Amerika fra sørlige Canada til nordlige deler av Panama, med unntak av Rocky Mountain (Helgen and Wilson 2003, 2005). Arten har siden 1930-tallet blitt introdusert til store deler av Europa og Sentral-Asia. I Tyskland og flere andre europeiske land har den etablert levedyktige bestander, og fra Danmark og Sverige foreligger opplysninger om en rekke rømminger, men uten at dette har ført til etablering av bestander (Bevanger 2005). Arten har også blitt introdusert i Japan, hvor bestanden øker hurtig (Ikeda mfl. 2004).
Den finnes som regel i tilknytning til vannforekomster og søker næring i tilknytning til vann, men er i praksis altetende. Den lever av fugleegg og -unger, amfibier og andre vannlevende arter og invertebrater. Men spiser også frukt, bær og annen vegetabilsk føde når det er tilgjengelig. Vaskebjørn kan etablere seg i byområder og viser liten grad av skyhet overfor mennesker (Bevanger 2005).
Allerede i 1945 står det beskrevet i litteratur at vaksebjørn har rømt fra fangenskap (Bevanger 2005). Det foreligger også beretninger om ulovlig importerte og rømte individer i tida etter dette, men dette er udokumentert. I 2004 ble det derimot observert to vaskebjørner i Fana ved Bergen, hvorav den ene ble skutt. Så vidt vi kjenner til er ikke vaskebjørn påvist i vill tilstand i dette området etter 2004 og det må derfor antas at det ene dyret fra Fana som ikke ble skutt har omkommet. Det ble også funnet fire vaskebjørner på en gård i Åseral i 2011. Disse ble avlivet.
Arten er ikke observert i vill tilstand i Norge siden 2004. En spredning er avhengig av ulovlig utsetting eller rømming fra fangenskap.
Arten er ikke observert viltlevende i Norge siden 2004. Det finnes ingen informasjon om spredningshastighet for vaskebjørn fra feks Tyskland og Danmark som vi kan støtte oss til. Spredningshastigheten er derfor satt til laveste nivå da dette også sannsynligvis er riktig gitt en rømming fra fangenskap i Norge.
Vaskebjørn er omnivor (alteter) og vil kunne bli en viktig predator på egg og unger av en rekke bakkehekkende fugler og kolonihekkende sjøfugler. I tillegg vil den kunne spise en rekke invertebrater og amfibier, foruten plantekost. Hvorvidt den vil kunne fortrenge andre stedegne arter som for eksempel grevling, rødrev, pinnsvin osv er ikke kjent. Det er påvist at vaskebjørn i Norge (Åseral) har hatt parasitten Baylisascaris procyonis, som kan overføres til andre arter og ansees som svært skadelig. For økologisk effekt scorer vaskebjørn på nest høyeste nivå (3). Dette skyldes middels effekt på D-kriteriet (effekter på stedegne arter) og I-kriteriet (overføring av parasitter og patogener). Imidlertid er dette avhengig av at arten blir ulovlig utsatt eller rømmer fra fangenskap.
Vaskebjørn (Procyon lotor) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert frittlevende i Norge siden 2004. Kun et fåtall individer har blitt observert i Norge og ingen frittlevende etter 2004. Potensiell økologisk effekt ansees å være relativt stor og kan påføre økosystemet skade og være en viktig smittespreder for parasitter og andre uønskede sykdommer. Observasjoner fram til nå tyder imidlertid på at arten har vanskeligheter med å etablere en bestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien "lav risiko" (LO).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Larus canus | NT | Nei | Moderat | Ja | Predasjon | Nei | Nei | |
Sterna hirundo | EN | Nei | Moderat | Ja | Predasjon | Nei | Nei | |
Margaritifera margaritifera | VU | Nei | Moderat | Ja | Predasjon | Nei | Nei | |
Rana temporaria | LC | Nei | Moderat | Ja | Predasjon | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Meles meles | Nei | Baylisascaris procyonis | 3 | Ja | Ja | Ja | Antatt | |
Vulpes vulpes | Nei | Baylisascaris procyonis | 3 | Ja | Ja | Ja | Antatt |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 0 | 0 |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2017 | Fana, Bergen |
2
( 2 * 1) |
4
( 4 * 1) |
To individer ble observert i 2004 hvorav en ble skutt. Foekomstareal og utbredelsesareal settes likt da dette var en enkelt observasjon. | Ho | |
1950 | 2017 | Åseral |
4
( 4 * 1) |
4
( 4 * 1) |
Påvist på en gård etter ulovlig import. Foekomstareal og utbredelsesareal settes likt da dette var en enkelt observasjon. | Va |
Hjemmehørende I Nord- og Mellom-Amerika fra sørlige Canada til nordlige deler av Panama, med unntak av Rocky Mountain (Helgen and Wilson 2003, 2005). Arten har siden 1930-tallet blitt introdusert til store deler av Europa og Sentral-Asia. I Tyskland og flere andre europeiske land har den etablert levedyktige bestander, og fra Danmark og Sverige foreligger opplysninger om en rekke rømminger, men uten at dette har ført til etablering av bestander (Bevanger 2005). arten har også blitt introdusert i Japan , hvor bestanden øker hurtig (Ikeda mfl. 2004).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | Ukjent |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T12 | Strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T23 | Ferskvannsdriftvoll |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V1 | Åpen jordvannsmyr |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V8 | Strandsumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V9 | Semi-naturlig myr |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V13 | Ny våtmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Ikke tilgjengelig informasjon om eventuelt omfanget av dette. | |
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
øvrig/ukjent utsetting | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
egenspredning | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Ikke tilgjengelig informasjon om dette. |
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Procyon lotor, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2677