Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: SE (HI)
NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Vurderingen er justert for I-kriteriet. Dette medfører en endring i delkategori fra 2 til 3 på I-kriteriet og I blir utslagsgivende kriterium. Ingen endring i risikokategori.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | (44) |
13 | 23 | (33) | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 3HI , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.
Amerikansk hummer (Homarus americanus) er en tifotkreps som er forholdsvis nært beslektet med den europeiske hummeren (H. gammarus). Arten forekommer naturlig i nordvestlige Atlanterhavet fra Cape Hatteras (Carolina, USA) til Labrador (Canada). Arten finnes på hardbunn fra littoralen til ca 40 m dyp, og ser ut til å foreta sesongmessige vandringer til betydelig dypere vann (hardbunn og evt bløtbunn) for å unngå lave vintertemperaturer. Amerikansk hummer er innført som levende mat til Europa, og fra midten av 60-tallet er arten funnet forvillet i Island,Norge, Storbritannia, Danmark og Sverige. Hunnen kan kun befruktes i forbindelse med skallskifte, og mottar da en spermpakke fra hannen. Hunnen kan bruke sperm fra en spermpakke til å befrukte mer enn en porsjon med modne egg. Hummer har et pelagisk larvestadium hvor den kan spres langt med havstrømmene. http://www.imr.no/temasider/skalldyr/hummer/europeisk_hummer/nb-noAmerikansk hummer er i likhet med sin europeiske slektning, en alteter/åtseleter
Arten ble først oppdaget i Bunnefjorden i 1999. En vet ikke med sikkerhet hvor mange individer av amerikansk hummer som befinner seg i norsk natur. Individene som sendes inn for analyse (fra erfarne fiskere som reagerer på utseende) har vært fanget opp tilfeldig, og det foregår ikke noe rettet fiske etter arten. I Norge er arten funnet i indre Oslofjord og spredt på kyststrekningen fra Vestfold til Møre. Blant annet på grunn av stor variasjon av farger og andre karakterer (hos begge artene) er det vanskelig å skille amerikansk og europeisk hummer fra hverandre på utseende. En må derfor bruke DNA metoder for å identifisere artene sikkert. Mellom 2000 og 2017 er det identifisert 35 individer av amerikansk hummer i Norge, bekreftet ved hjelp av DNA analyser. http://www.pressherald.com/2017/06/06/scandinavian-biologists-see-threat-in-crossbreeding-by-american-european-lobsters/
Arten er importert levende som mat. Enkelte individer fanget i Norge har hatt strikk på sakseklør eller merker etter strikk. Så langt det kan bekreftes, har individene vært større enn minimumsmål for kommersielle fangster i USA/Canada. Dette indikerer at forvillede eller bevisst utsatte individer fra levende import er det sannsynlige opphavet for arten i norske farvann. Det ble i utgangspunktet forbudt å importere levende amerikansk hummer i 2016, men i 2017 fikk ett firma tillatelse til å importere levende individer som må oppbevares i rømningssikre fasiliteter, og de må kokes før de kan selges videre. Det er for øyeblikket ikke god nok overvåking til å overvåke om- eller hvordan en eventuell etablert bestand sprer seg i Norge, og det er stor usikkerhet knyttet til overslag over antall individer i Norge.
H. americanus kan i utgangspunktet kunne spre seg over hele området som den europeiske hummeren er utbredt til i dag, og muligens lenger nord (van der Meeren et al., 2010). Det er ikke klarlagt om videre tilstedeværelse og vekst er avhengig av fortsatt import av levende individer og rømmingeller frisetting av disse. Forhåpentligvis vil forbudet mot omsetning av levende amerikansk hummer begrense videre tilførsel av arten, men siden arten er langlivet, vil gravide individer som fremdeles er på frifot kunne spre larver også etter at et forbud er effektuert.
Amerikansk hummer er vurdert til middels økologisk effekt fordi den konkurrerer med blant annet europeisk hummer. Det er påvist kjønnsmodne individer av amerikansk hummer i Norge. Det er videre dokumentert at arten kan hybridisere (krysning mellom amerikansk - og europeisk hummer) samt at hybriden kan gi levende avkom. På grunn av vanskeligheter med temperaturkontroll har det ennå ikke blitt gjennomført forsøk med hybrider av amerikansk hummer x europeisk og kjønnsmoden europeisk hummer. Det er derfor ikke testet om den påviste krysningen kan føre til introgresjon (at hybrider i sin tur har fått avkom med europeisk hummer). Siden dette ikke er avklart vil en føre-var tilnærming tilsi at en holder denne muligheten åpen. I forbindelse med paring vil en forvente at store hanner av amerikansk hummer kan ha en fordel framfor europeisk hummer, ved konkurranse om hunner. Adferdsmessige fortrinn ved paring har imidlertid ikke latt seg bekrefte ved forsøk (van der Meeren m.fl. 2008).
Arten kan være bærer av den svært virulente bakterien Aerococcus viridans var homari som gir sykdommen Gaffkemi. Det er sterke indikasjoner på at denne bakterien (med flere utbrudd siden 60-tallet) har kommet til Europa med import av amerikansk hummer (Stebbing et al., 2012). Det er hittil funnet 7 (av 35 individer) med såkalt ESD (Epizootic Shell Disease), og det har vært spekulert om dette kan overføres til europeiske skalldyr (Quinn et al., 2017). Årsaken til utvikling av ESD er ukjent og det er sannsynligvis ulike faktorer involvert. Det antas at ESD kan forårsakes av kitinoltyttiske bakterier. Andre undersøkelser tyder på at etiologien er mer sammensatt (Bell et al., 2012), at kitinolyttiske bakterier er sekundære opportunistiske epibionter og at tetthet av hummerindivider spiller en viktigere rolle for etiologien enn sjøtemperatur (Castro et al, 2012). Groner et al., (2018) har derimot vist at temperaturøking har ført til endring i tidspunkt for skallskifte og egglegging, og at dette har hatt stor betydning for utviklingen av sykdommen. Forskere på Havforskningsinstituttet har funnet bakterier som er forenlig med funn fra USA (Feinmann et al. 2017) på individer av H. americanus med ESD-symptomer i Norge. Det er imidlertid ikke undersøkt om disse artene allerede finnes i norske farvann (N. Sandlund, H.I., pers. komm).
Ved tidligere vurdering av H. americanus i Norge (Gerderaas 2012) har arten blitt karakterisert til 'stor økologisk effekt' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 4 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 4, blir artens økologiske effekt vurdert til "middels" (kategori 3, men med usikkerhet mot kategori 4).
Amerikansk hummer (H. americanus) er vurdert til å ha en rekke negative effekter på stedegen europeisk hummer (H. gammarus) og er derfor vurdert til risikokategorien svært høy risiko SE. Det er artens ekspansjonshastighet, risiko for overføring av sykdomsfremkallende agens/parasitter, og risiko for overføring av genetisk materiale som er utslagsgivende for vurderingen.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Ja | Nei | False |
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om mat | Ja | Nei | |
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Ja | Andre | Nei | Nei | False |
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | True |
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | True |
Homarus gammarus | LC | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | True |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Homarus gammarus | Nei | Nei | Ja | Ja | True |
Delkategori 3 Middels effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Homarus gammarus | Nei | Aerococcus viridans var homari | 3 | Nei | Nei | Ja | Antatt | Ja |
Homarus gammarus | Nei | Thalssobius sp | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt | |
Homarus gammarus | Nei | Aquimarina macrocephali | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt | |
Homarus gammarus | Nei | Candidatus thioglobus | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 34 | 1 | 2 | 4 | 34 | 68 | 136 | |
Forekomstareal (km2) | 136 | 1 | 1 | 3 | 136 | 136 | 408 | |
Utbredelsesområde (km2) | 950 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 34 | 34 | 132 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | ✘ |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | ✘ |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | ✘ |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | ✘ |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble først oppdaget i Bunnefjorden i 1999. En vet ikke med sikkerhet hvor mange individer av amerikansk hummer som befinner seg i norsk natur. Individene som sendes inn for analyse (fra erfarne fiskere som reagerer på utseende) har vært fanget opp tilfeldig, og det foregår ikke noe rettet fiske etter arten. I Norge er arten funnet i indre Oslofjord og spredt på kyststrekningen fra Vestfold til Møre. Blant annet på grunn av stor variasjon av farger og andre karakterer (hos begge artene) er det vanskelig å skille amerikansk og europeisk hummer fra hverandre på utseende. En må derfor bruke DNA metoder for å identifisere artene sikkert. Mellom 2000 og 2017 er det identifisert 35 individer av amerikansk hummer i Norge, bekreftet ved hjelp av DNA analyser. http://www.pressherald.com/2017/06/06/scandinavian-biologists-see-threat-in-crossbreeding-by-american-european-lobsters/
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
2000 | 2000 |
2
( 2 * 3) |
8
( 8 * 2) |
Fangbarhet c 30 % , Ref, sjekk Even. | Va | ||
2000 | 2000 |
1
( 1 * 1) |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
2000 | 2000 |
1
( 1 * 1) |
4
( 4 * 1) |
Mr | |||
2000 | 2000 |
1
( 1 * 1) |
4
( 4 * 1) |
Aa | |||
1999 | 2000 |
2
( 2 * 1) |
2
( 2 * 1) |
Første funn i Norge, Bunnefjorden | OsA | ||
2000 | 2000 |
1
( 1 * 1) |
4
( 4 * 1) |
Ve | |||
2000 | 2006 | Vestfold-Ålesund |
14
( 14 * 1) |
1
( 1 * 1) |
66 hummer innsamlet med avvikende morfologiske trekk. av disse ble 16 individer bekreftet som H.americanus. (Artsdatabanken, 2007, faktaark) | ||
2006 | 2011 |
8
( 8 * 1) |
1
( 1 * 1) |
derav 1 H.americanus hunn med utrogn befruktet av hann av europeisk hummer. | |||
2000 | 2017 | Svenskegrensen - Ålesund |
33
( 33 * 1) |
33
( 33 * 4) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr |
Island, 1965, (Skúladóttir, 1968), Storbrittania,: 26 individer fra 1988 -2011, Stebbing et al, 2012, Danmark (2006) og Sverige 2008, 2009 (van der Meeren et al., 2010(NOBANIS fact-sheet))
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1999 | Bunnefjorden |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
M2 | Afotisk fast saltvannsbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
M4 | Eufotisk marin sedimentbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
M3 | Fast fjærebelte-bunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
M5 | Afotisk marin sedimentbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M2 | Afotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M4 | Eufotisk marin sedimentbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M5 | Afotisk marin sedimentbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M3 | Fast fjærebelte-bunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til salg av levende mat, fôr eller agn | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Det er innført forbud mot å omsette levende amerikansk hummer. Arten kan importeres, men kan kun videreselges som kokt. | |
øvrig/ukjent formål | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Import til restauranter/hoteller/spisesteder |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra levende mat, fôr eller agn | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Sannsynlig kilde til spredning i norsk natur |
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | Frigivelse av larver fra befruktede hunner og frigivelse av larver fra eventuelle hybridiseringer med europeisk hummer er mulige mekanismer for videre spredning i norsk natur |
Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2019, 5. februar). Homarus americanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2676
Tidligere versjon:
Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Homarus americanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2676.2018-06-05.pdf