Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Homarus americanus amerikahummer

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,3HI

Med usikkerhet: SE (HI)

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Vurderingen er justert for I-kriteriet. Dette medfører en endring i delkategori fra 2 til 3 på I-kriteriet og I blir utslagsgivende kriterium. Ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 (44)
13 23 (33) [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 3HI , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Amerikansk hummer (Homarus americanus) er en tifotkreps som er forholdsvis nært beslektet med den europeiske hummeren (H. gammarus). Arten forekommer naturlig i nordvestlige Atlanterhavet fra Cape Hatteras (Carolina, USA) til Labrador (Canada). Arten finnes på hardbunn fra littoralen til ca 40 m dyp, og ser ut til å foreta sesongmessige vandringer til betydelig dypere vann (hardbunn og evt bløtbunn) for å unngå lave vintertemperaturer. Amerikansk hummer er innført som levende mat til Europa, og fra midten av 60-tallet er arten funnet forvillet i Island,Norge, Storbritannia, Danmark og Sverige. Hunnen kan kun befruktes i forbindelse med skallskifte, og mottar da en spermpakke fra hannen. Hunnen kan bruke sperm fra en spermpakke til å befrukte mer enn en porsjon med modne egg. Hummer har et pelagisk larvestadium hvor den kan spres langt med havstrømmene. http://www.imr.no/temasider/skalldyr/hummer/europeisk_hummer/nb-noAmerikansk hummer er i likhet med sin europeiske slektning, en alteter/åtseleter

Arten ble først oppdaget i Bunnefjorden i 1999. En vet ikke med sikkerhet hvor mange individer av amerikansk hummer som befinner seg i norsk natur. Individene som sendes inn for analyse (fra erfarne fiskere som reagerer på utseende) har vært fanget opp tilfeldig, og det foregår ikke noe rettet fiske etter arten. I Norge er arten funnet i indre Oslofjord og spredt på kyststrekningen fra Vestfold til Møre. Blant annet på grunn av stor variasjon av farger og andre karakterer (hos begge artene) er det vanskelig å skille amerikansk og europeisk hummer fra hverandre på utseende. En må derfor bruke DNA metoder for å identifisere artene sikkert. Mellom 2000 og 2017 er det identifisert 35 individer av amerikansk hummer i Norge, bekreftet ved hjelp av DNA analyser. http://www.pressherald.com/2017/06/06/scandinavian-biologists-see-threat-in-crossbreeding-by-american-european-lobsters/

Arten er importert levende som mat. Enkelte individer fanget i Norge har hatt strikk på sakseklør eller merker etter strikk. Så langt det kan bekreftes, har individene vært større enn minimumsmål for kommersielle fangster i USA/Canada. Dette indikerer at forvillede eller bevisst utsatte individer fra levende import er det sannsynlige opphavet for arten i norske farvann. Det ble i utgangspunktet forbudt å importere levende amerikansk hummer i 2016, men i 2017 fikk ett firma tillatelse til å importere levende individer som må oppbevares i rømningssikre fasiliteter, og de må kokes før de kan selges videre. Det er for øyeblikket ikke god nok overvåking til å overvåke om- eller hvordan en eventuell etablert bestand sprer seg i Norge, og det er stor usikkerhet knyttet til overslag over antall individer i Norge.

H. americanus kan i utgangspunktet kunne spre seg over hele området som den europeiske hummeren er utbredt til i dag, og muligens lenger nord (van der Meeren et al., 2010). Det er ikke klarlagt om videre tilstedeværelse og vekst er avhengig av fortsatt import av levende individer og rømmingeller frisetting av disse. Forhåpentligvis vil forbudet mot omsetning av levende amerikansk hummer begrense videre tilførsel av arten, men siden arten er langlivet, vil gravide individer som fremdeles er på frifot kunne spre larver også etter at et forbud er effektuert.

Amerikansk hummer er vurdert til middels økologisk effekt fordi den konkurrerer med blant annet europeisk hummer. Det er påvist kjønnsmodne individer av amerikansk hummer i Norge. Det er videre dokumentert at arten kan hybridisere (krysning mellom amerikansk - og europeisk hummer) samt at hybriden kan gi levende avkom. På grunn av vanskeligheter med temperaturkontroll har det ennå ikke blitt gjennomført forsøk med hybrider av amerikansk hummer x europeisk og kjønnsmoden europeisk hummer. Det er derfor ikke testet om den påviste krysningen kan føre til introgresjon (at hybrider i sin tur har fått avkom med europeisk hummer). Siden dette ikke er avklart vil en føre-var tilnærming tilsi at en holder denne muligheten åpen. I forbindelse med paring vil en forvente at store hanner av amerikansk hummer kan ha en fordel framfor europeisk hummer, ved konkurranse om hunner. Adferdsmessige fortrinn ved paring har imidlertid ikke latt seg bekrefte ved forsøk (van der Meeren m.fl. 2008).
Arten kan være bærer av den svært virulente bakterien Aerococcus viridans var homari som gir sykdommen Gaffkemi. Det er sterke indikasjoner på at denne bakterien (med flere utbrudd siden 60-tallet) har kommet til Europa med import av amerikansk hummer (Stebbing et al., 2012). Det er hittil funnet 7 (av 35 individer) med såkalt ESD (Epizootic Shell Disease), og det har vært spekulert om dette kan overføres til europeiske skalldyr (Quinn et al., 2017). Årsaken til utvikling av ESD er ukjent og det er sannsynligvis ulike faktorer involvert. Det antas at ESD kan forårsakes av kitinoltyttiske bakterier. Andre undersøkelser tyder på at etiologien er mer sammensatt (Bell et al., 2012), at kitinolyttiske bakterier er sekundære opportunistiske epibionter og at tetthet av hummerindivider spiller en viktigere rolle for etiologien enn sjøtemperatur (Castro et al, 2012). Groner et al., (2018) har derimot vist at temperaturøking har ført til endring i tidspunkt for skallskifte og egglegging, og at dette har hatt stor betydning for utviklingen av sykdommen. Forskere på Havforskningsinstituttet har funnet bakterier som er forenlig med funn fra USA (Feinmann et al. 2017) på individer av H. americanus med ESD-symptomer i Norge. Det er imidlertid ikke undersøkt om disse artene allerede finnes i norske farvann (N. Sandlund, H.I., pers. komm).
Ved tidligere vurdering av H. americanus i Norge (Gerderaas 2012) har arten blitt karakterisert til 'stor økologisk effekt' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 4 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 4, blir artens økologiske effekt vurdert til "middels" (kategori 3, men med usikkerhet mot kategori 4).

Konklusjon

Amerikansk hummer (H. americanus) er vurdert til å ha en rekke negative effekter på stedegen europeisk hummer (H. gammarus) og er derfor vurdert til risikokategorien svært høy risiko SE. Det er artens ekspansjonshastighet, risiko for overføring av sykdomsfremkallende agens/parasitter, og risiko for overføring av genetisk materiale som er utslagsgivende for vurderingen.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Artens forekomstareal er 196 km2 (basert på funn av 34 voksne individer fra 1999-2017.). Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2. Imidlertid er bare et av underkriteriene tilfredsstilt (a). Arten blir derfor vurdert som sårbar (VU) etter retningslinjene for rødlisting.
Det er nå innført avbøtende tiltak ( Forbud mot omsetting av levende amerikansk hummer). Det er rimelig å anta at dette kan begrense fremtidig spredning og påvirkning fra arten, men dette er foreløpig ikke dokumentert.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Stor usikkerhet i anslaget.
Ekspansjonshastighet i m/år
502.85

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Homarus gammarus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Ja Nei False
Homarus gammarus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Ja Nei
Homarus gammarus LC Nei Moderat Ja Andre Nei Nei False
Homarus gammarus LC Nei Moderat Nei Andre Nei Nei True
Homarus gammarus LC Nei Moderat Nei Andre Nei Nei True
Homarus gammarus LC Nei Moderat Nei Andre Nei Nei True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Homarus gammarus Nei Nei Ja Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 3   Middels effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Homarus gammarus Nei Aerococcus viridans var homari 3 Nei Nei Ja Antatt Ja
Homarus gammarus Nei Thalssobius sp 2 Nei Nei Nei Antatt
Homarus gammarus Nei Aquimarina macrocephali 2 Nei Nei Nei Antatt
Homarus gammarus Nei Candidatus thioglobus 2 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Det er ikke klarlagt om klimaendringer vil endre påvirkning fra H. americanus. Laboratorieforsøk ga ingen klar kobling mellom temperatur og forekomst av ESD, Castro et al., (2012) og arbeider sitert der.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 34 1 2 4 34 68 136
Forekomstareal (km2) 136 1 1 3 136 136 408
Utbredelsesområde (km2) 950
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Forbudet mot omsetning av levende amerikansk hummer vil forhåpentligvis bremse / stoppe tilførselen av levende individer. Siden arten lever lenge, vil en fremdeles forvente å finne eksemplarer som ble innført i perioden før forbudet i lang tid fremover. Med pelagiske larver kan en ikke utelukke at larver fra gjenlevende individer vil spre seg videre nordover.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 34 34 132

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først oppdaget i Bunnefjorden i 1999. En vet ikke med sikkerhet hvor mange individer av amerikansk hummer som befinner seg i norsk natur. Individene som sendes inn for analyse (fra erfarne fiskere som reagerer på utseende) har vært fanget opp tilfeldig, og det foregår ikke noe rettet fiske etter arten. I Norge er arten funnet i indre Oslofjord og spredt på kyststrekningen fra Vestfold til Møre. Blant annet på grunn av stor variasjon av farger og andre karakterer (hos begge artene) er det vanskelig å skille amerikansk og europeisk hummer fra hverandre på utseende. En må derfor bruke DNA metoder for å identifisere artene sikkert. Mellom 2000 og 2017 er det identifisert 35 individer av amerikansk hummer i Norge, bekreftet ved hjelp av DNA analyser. http://www.pressherald.com/2017/06/06/scandinavian-biologists-see-threat-in-crossbreeding-by-american-european-lobsters/

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2000 2000 2
( 2   *  3)
8
( 8   *  2)
Fangbarhet c 30 % , Ref, sjekk Even. Va
2000 2000 1
( 1   *  1)
4
( 4   *  1)
OsA
2000 2000 1
( 1   *  1)
4
( 4   *  1)
Mr
2000 2000 1
( 1   *  1)
4
( 4   *  1)
Aa
1999 2000 2
( 2   *  1)
2
( 2   *  1)
Første funn i Norge, Bunnefjorden OsA
2000 2000 1
( 1   *  1)
4
( 4   *  1)
Ve
2000 2006 Vestfold-Ålesund 14
( 14   *  1)
1
( 1   *  1)
66 hummer innsamlet med avvikende morfologiske trekk. av disse ble 16 individer bekreftet som H.americanus. (Artsdatabanken, 2007, faktaark)
2006 2011 8
( 8   *  1)
1
( 1   *  1)
derav 1 H.americanus hunn med utrogn befruktet av hann av europeisk hummer.
2000 2017 Svenskegrensen - Ålesund 33
( 33   *  1)
33
( 33   *  4)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Island, 1965, (Skúladóttir, 1968), Storbrittania,: 26 individer fra 1988 -2011, Stebbing et al, 2012, Danmark (2006) og Sverige 2008, 2009 (van der Meeren et al., 2010(NOBANIS fact-sheet))

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Amerikansk hummer har habitatkrav som likner på europeisk hummer om sommeren, men kan trekke mot betydelig dypere bunn om vinteren. Arten er overført til Europa som levende sjømat, hvor enkeltindivider (eller grupper) er sluppet fri, eller har rømt fra burene de har vært oppbevart i.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
Norge, Sverige, Danmark, England, Skottland, Irland

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Import av levende sjømat. Det er funnet individer som fortsatt bar klostrikk (merket med opprinnelseslandet) om klørne.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1999 Bunnefjorden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M5 Afotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til salg av levende mat, fôr eller agn Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Det er innført forbud mot å omsette levende amerikansk hummer. Arten kan importeres, men kan kun videreselges som kokt.
øvrig/ukjent formål Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Import til restauranter/hoteller/spisesteder

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra levende mat, fôr eller agn Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Sannsynlig kilde til spredning i norsk natur
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Frigivelse av larver fra befruktede hunner og frigivelse av larver fra eventuelle hybridiseringer med europeisk hummer er mulige mekanismer for videre spredning i norsk natur

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent
Økonomiske effekter
Smittebærer for sykdommer som kan ha stor betydning for euuropeisk hummer
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alderman, D.J. 1996. Geographical spread of bacterial and fungal diseases of crustaceans.
  • van der Meeren, G.I., Støttrup,J., Ulmestrand,M.,Øresland,V., Knutsen, J.A. and Agnalt, A.L. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet Homarus americanus (2010)
  • Skúladóttir, U. 1968. Ný humartegund fundin við Ísland (New lobster species found in Icelandic waters). Náttúrufræðingurinn 38: 110-112
  • Cooper, R. and Uzmann, J 1971. Migrations and Growth of Deep-Sea Lobsters, Homarus americanus. Science 171: 288-290
  • Sandlund, N. Karlsbakk, E., Farestveit, E., Einen, A.K. B. og Agnalt, A.L. 2011. Havforskningsnytt Nr 7: 2
  • Greenwood SJ, Keith IR, Després BM, Cawthorn RJ. 2005. Genetic characterization of the lobster pathogen Aerococcus viridans var. homari by 16S rRNA gene sequence and RAPD. Dis. Aquat. Organ. Feb 28;63(2-3): 237-246
  • Gjerde, J. 1984. Occurrence and characterization of Aerococcus viridans from lobsters, Homarus gammarus L., dying in captivity. Journal of Fish Diseases 7: 355 -362
  • van der Meeren, G.I., Chandrapavan, A. and Breihaupt, T. 2008. Sexual and aggressive interactions in a mixed species group of lobsters Homarus gammarus and H. americanus Aquatatic Biology 2: 191-200
  • van der Meeren, G.I., Ekeli, K.O., Jørstad, K. and Tveite, S. 2000. Americans on the wrong side - The lobster Homarus americanus in Norwegian Waters
  • Stebbing, P., Johnsen, P., Delahunty, A., Clark, P.F., McCollin, T., Hale, C. and Clark, S. 2012. Reports of American Lobsters, Hommarus americanus (H. Milne Edwards, 1837) in British waters Bioinvasion Records Vol 1, Issue 1: In press
  • Lawton, P. and Lavalli, K.L. 1995. Postlarval, juvenile adolescent, and adult ecology. In: Biology of the Lobster Homarus americanus (Ed. Factor, J.R.) 47-88
  • Kellog, S., Steenbergen, J. F. and Schapiro, H. C. 1974. Isolation of Pediococcus homari, etiological agent of gaffkemia in lobsters, from a California estuary Aquaculture 3(4): 409-413
  • Wiik, R. , Egedius, E., & Goksøyr, J. 1987. Screening of Norwegian lobsters Homarus gammarus for the lobster pathogen Aerococcus virdans. Diseases in Aquatic Organisms 3: 97-100
  • Castro, K.M., Cobb, J. S., Gomez-Chiarri, M. and Tlusty, M. 2012. Epizootic shell disease in American lobsters Homarus americanus in southern New England: past, present and future Diseases of Aquatic Organisms 100: 149-158
  • Agnalt, A.-L., Farestveit, E. and Dahle, G. 2016. Amerikansk hummer i norske farvann gir grunn til bekymring Havforskningsrapporten 47-49
  • Stebbing P.D., Pond M.J., Peeler E., Small H.J., Greenwood S.J., Verner-Jeffreys D. 2012. Limited prevalence of gaffkaemia (Aerococcus viridans var. homari) isolated from wild-caught European lobsters Homarus gammarus in England and Wales. Diseases of Aquatic Organisms. 100(2): 159-167
  • Bell, S.,H., Alam, B., McElroy, A., Dove, A. and Taylor, G.T. 2012. Investigation of epizootic shell disease in American lobster(Homarus americanus) from Long Island Sound: 1: Characterization of associated microbial communities. J. of Shellfish Research 31(2): 473-484
  • Feinman, S.G., Martinez, A.U., Bowen, J.L. and Tlusty, M.F. 2017. Fine-scale transition to lower bacterial diversity and altered community composition precedes shell disease in laboratory-reared juvenile American lobster. Dis. Aquat. Org. 124: 473-484
  • Quinn, R.A., Hazra, S., Smolowitz, R. and Christoserdov, A.Y. 2017. Real-time PCR assay for Aquimarina macrocephali subsp. homaria and its distribution in shell disease lesions of Homarus americanus, Milne-Edwards, 1837, and environmental samples. J. of Microbiol. Methods 139: 61-67

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2019, 5. februar). Homarus americanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2676

Tidligere versjon:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Homarus americanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2676.2018-06-05.pdf