Pastinaca sativa sativa villpastinakk

Villpastinakk Pastinaca sativa var. sativa er en toårig urt med stor frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa. Den er etablert på noe tørr skrotemark (sterkt endret fastmark).
Systematikken er problematisk. Det skillet som Lid & Lid (2005) foretar mellom to raser, aksepteres ikke av Fröberg (2010) som nok aksepterer to underarter, subsp. sativa og subsp. urens, men som fører alt norsk materiale til subsp. sativa. Han omtaler imidlertid på herbariearkenesom han har revidert, en 'hairy morph', som samsvarer med vår var. sativa, og en mer 'glabrous morph', som samsvarer med vår var. hortensis. Vi vurderer hver av disse 'morfene' separat fordi de har litt forskjellig innførselshistorie og svært forskjellig ekspansjonsmønster. Subspecies urens er rapportert fra Norge, av Often & Stabbetorp (2010) fra tre steder i Oslo havn, men dette materialet har vi undersøkt og finner ikke å kunne akseptere det som den oppgitte rasen. Vi fører det inn under var. sativa.

Villpastinakk kom inn med ballastjord på sent 1800-tallet med de to første funnene i AA Lillesand i 1882 og Øf Fredrikstad: Øra i 1896. De fleste funn fram til 1920-tallet kan knyttes til ballastplasser. Planten gikk noe tilbake fram til 1940, men fikk et oppsving med innførsel med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under krigen. Noen av disse forekomstene holdt seg i hvert fall til ca. 1950. Deretter har det bare gått nedover; arten er i dag kjent fra kanskje 3-4 gamle ballastplasser, fortsatt med god populasjon i Te Kragerø: Valberg og trolig i Øf Fredrikstad og Sarpsborg, men stadig i tilbakegang.

Planten er innført med ballastjord og tysk hestefôr i henholdsvis ballastperioden og under andre verdenskrig, med trolig en tredje innførselsmåte i Oslo havn i ny tid. Den har hatt litt lokal spredning i Østfold og Te Kragerø.

Invasjonspotensialet er lite, med få etablerte forekomster og ingen ekspansjon.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til planten.

Villpastinakk vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er i dag kjent fra kanskje 3-4 gamle ballastplasser, fortsatt med god bestand i Te Kragerø: Valberg og trolig i Øf Fredrikstad og Sarpsborg, men stadig i tilbakegang.