Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phaeocryptopus gaeumannii

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Phaeocryptopus gaeumannii er en parasitt på nåler til douglasgran, og er naturlig tilhørende i vestre Nord-Amerika der douglasgran er hjemmehørende (Roll-Hansen 1969). Første funn av arten i Europa ble gjort i Sveits i 1925, og den har senere spredt seg til store deler av Europa hvor douglasgran er plantet, og har gjort stor skade. Etter hvert som en forsto sammenhengen med provenienser og risiko ble mindre mottakelig provenienser brukt. I Norge er det bare ett felt med douglasgran som er blitt sterkt rammet, et felt i Ås, Akershus.

Phaeocryptopus gaeumannii ble første gang funnet i 1952 i Norge, i Ås, Akershus. Senere er den funnet i Os i Hordaland og Ørskog i Møre og Romsdal.Det siste belagte funnet er fra Ås, i det samme bestandet hvor soppen ble funnet først i Norge.

Arten spres vanligvis ved hjelp av sporer, og det er det vanligste innen et plantefelt. Til de få feltene hvor denne arten er funnet har den nok fulgt med som blindpassasjer fra planteskoler, enten fra andre land eller fra norske planteskoler.

Soppen er sjelden i Norge, funnet bare tre steder. Den naturlige spredningen med sporer er trolig forholdsvis kort, men historisk så har spredning med infisert plantemateriale vært det viktigste både i Norge, og Europa forøvrig.

Det er ikke rapportert negative økologiske effekter av soppen på stedegne arter.

Konklusjon

Phaeocryptus gaeumannii er en parasitt på douglasgran. Arten er vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen økologisk effekt på stedegne arter.Phaeocryptus gaeumannii er vurdert til ingen kjent risiko - NK.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Siden det ikke er gjort funn siden 1987 kan det sjå ut til at arten er i kraftig tilbakegang. Dette gjenspeiler trolig ikke virkeligheten, men er det beste vi kan få til ut fra kunnskapen vi har. Det er trolig at soppen fortsatt befinner seg på ett eller flere av de av de 3 stedene hvor den er funnet tidligere, om da ikke douglasgrana er hogd. Så det er trolig likevel en tilbakegang.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Siste funn av denne arten skjedde i 1987.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 5 10 12 60 120
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er 67 innrapporterte steder med douglasgran i henhold til Artskart, med 37 forekomster (forekomstarealet blir da 148 km2 . Antatt tilstede i fylker bygger på opplysninger om tilstedeværelse av Douglasgran. Om den samme behandling av fremmede treslag som er i dag fortsetter så blir det trolig slutt på utplanting av dette treslaget (kun i parker/hager) og soppen vil trolig etter hvert dø, men det vil ta mye lenger tid enn 50 år. Soppen kan potensielt etablere seg i de fleste fylker i Sør-Norge, men det er lite trolig at den vil gjøre det da det i mage fylker ikke er noen eller kanskje bare et par forekomster.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 60 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Phaeocryptopus gaeumannii ble første gang funnet i 1952 i Norge, i Ås, Akershus. Senere er den funnet i Os i Hordaland og Ørskog i Møre og Romsdal.Det siste belagte funnet er fra Ås, i det samme bestandet hvor soppen ble funnet først i Norge.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1952 2017 Funn o Ås, Akershus, Hordalad (Os) og ett funn i Møre og Romsdal (Amdam). 12
( 12   *  5) 		Siden soppen er funnet på kun 3 steder blir forekomstarealet 12. Siden verten er plantet mange steder så er den trolig oversett og mørketallet settes til 5.
 		OsA,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Soppen ble første gang funnet (og beskrevet) fra Sveits og kalles da også for Swiss needle cast. Den spredde seg raskt utover i Europa, og ble første gang funnet i Norge i 1952 (Roll-Hansen 1967).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Phaeocryptopus gaeumannii hører hjemme der Douglasgrana er hjemmehørende, i vestre Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Douglasgran er mye plantet i blant annet Europa, og Phaeocryptopus gaeumannii har fulgt med over store deler av Europa, også til New Zealand og Tasmania (Roll-Hansen 1969).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ukjent, men trolig fra et annet land i Europa

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1952

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1952 Ås, Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Innen bestandene den er etablert har spredningen trolig skjedd ved sporer.
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Soppen kom trolig til Norge ved import av planter av verten, enten fra Danmark eller andre land vi har importert planter fra.
som parasitter på/i planter Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Soppen har trolig blitt introdusert til de tre stedene den er funnet med plantemateriale fra planteskoler.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Roll-Hansen F & Roll-Hansen H 1995. On diseases and pathogens on forest trees in Norway 1966-1975 Meddelelser fra Skogforsk 47 (9): 1-63
  • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Phaeocryptopus gaeumannii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2635