Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Leratiomyces percevalii flisskurvehatt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii =Stropharia/Leratiomyces percevalii) er saprotrof og knyttet til vedrester og bark på sterkt kulturpåvirka steder, hager, parker, nær bebyggelse osv. De norske funnene er omtrent fifty-fifty fra bark- og flisfylling. I følge Funga Nordica (2008) er arten i spredning, og vi antar at den er introdusert (første sikre funn fra 1987). Dette til forskjell fra den nærstående arten jonsokkskurvehatt (Stropholoma/Leratiomyces magnivelaris) som opptrer på (sein)våren i flommarkskog langs elver, og som åpenbart er spontan og naturlig hjemmehørende i Norge. De fleste funnene angitt som flisskurvehatt i databaser/samlinger representerer den sistnevnte arten.

En kritisk gjennomgang i herbariet er nødvendig for å sortere disse fra hverandre..

Av de ca 70 forekomstene som ligger under navnet flisskurvehatt i Artskart, er det ca. 15 som med sikkerhet representerer "den ekte" S. percevalii. Disse opptrer i hovedsak i Oslofjordsområdet (samt ett funn på Steinkjer jernbanestasjon). Arten skal imidlertid være funnet også på Svalbard.

En må regne med at forekomstene i stor grad er betinget av repeterende introduksjoner av flis/bark, men at det også skjer en lokal spredning der det er lagt ut eller finnes mye avfall av flis/bark. Samlet set må imidlertid spredningshastigeten antas å være lav til meget lav (få funn siste 10-15 årene).

Den økologiske effekten vurderes som (svært) liten.

Konklusjon

Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii) er trolig innført til flis/barkfyllinger, og kan derfra spre seg til forstyrret kulturmark. Spredningshastigheten vurderes som lav, men arten er trolig kommet for å bli (stor usikkerhet omkring hypighet og spredning). Arten havner med dette i kategori lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner er generelt mangelfull (bl.a. pga. sammenblanding med den liknende arten S. magnivelaris). For estimering av forventet levetid er tatt utgangspunkt i forekomstareal inkludert mørketall (anslått til 100 km2)
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Økning er vanskelig å dokumentere med usikre data. Mange funn fra slutten av 1990-tallet kan tyde på en ekspansjon ca. fra denne tidsperioden, muligens med en noe utflating i de siste 10-15 årene. Ekspansjonshastigeten avrundes til 0 m pr. år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Artens klima-amplitude er lite kjent.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 15 5 10 50 75 150 750
Forekomstareal (km2) 10 2 10 25 20 100 250
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Utbredelsesarealet antas å øke (i takt med økt import av bark/flis), men vanskelig å spå hvilke fylker den vil kunne spre seg til.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 20 50

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Av de ca 70 forekomstene som ligger under navnet flisskurvehatt i Artskart, er det ca. 15 som med sikkerhet representerer "den ekte" S. percevalii. Disse opptrer i hovedsak i Oslofjordsområdet (samt ett funn på Steinkjer jernbanestasjon). Arten skal imidlertid være funnet også på Svalbard.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1960 1969 8
( 8   *  10) 		Finnmark er trolig Stropholoma magnivellaris. Tr,Fi
1970 1979 32
( 32   *  10) 		Omtrent 1/3 av funnene kan være Stropholam magnivelaris. Op,St,No
1980 1989 4
( 4   *  10) 		OsA
1990 1999 40
( 40   *  10) 		OsA,Bu,Ve,Aa,Nt,Sv
2000 2012 48
( 48   *  10) 		Øs,OsA,Bu,Ve
1950 2017 Norge 15
( 15   *  10) 		10
( 10   *  10) 		En gjennomgang tilsier at ca. 15 funn (av totalt ca. 70 funn) av Stropharia/Leratiomyces percevalii representerer "den ekte" S. percevalii. (De andre funnene representerer S. magnivelaris).
 		OsA,Bu,Ve,Aa,Ho,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Funga Nordica (2008) angir at den er i spredning.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nåværende utbredelse lite kjent, men arten antas å være spredd og i spredning med spredning av flis- og barkfyllinger.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1960-1969

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1960-1969 Troms: Lyngen: Under Pollfjellet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Arten importeres til produksjonsområder (bed, hager, tømmermottak) med flis og bark.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Arten introduseres/spres til norsk natur, gjennom hageavfall, kompost, flis/barkfyllinger.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høiland, K. 1998. Flisfleinsopp (Psilocybe percevalii) funnet på Svalbard - og litt om dens nærmeste slektninger Blekksoppen 27, nr. 75: 42-46
  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Leratiomyces percevalii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2608