Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Leratiomyces percevalii flisskurvehatt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii =Stropharia/Leratiomyces percevalii) er saprotrof og knyttet til vedrester og bark på sterkt kulturpåvirka steder, hager, parker, nær bebyggelse osv. De norske funnene er omtrent fifty-fifty fra bark- og flisfylling. I følge Funga Nordica (2008) er arten i spredning, og vi antar at den er introdusert (første sikre funn fra 1987). Dette til forskjell fra den nærstående arten jonsokkskurvehatt (Stropholoma/Leratiomyces magnivelaris) som opptrer på (sein)våren i flommarkskog langs elver, og som åpenbart er spontan og naturlig hjemmehørende i Norge. De fleste funnene angitt som flisskurvehatt i databaser/samlinger representerer den sistnevnte arten.

En kritisk gjennomgang i herbariet er nødvendig for å sortere disse fra hverandre..

Av de ca 70 forekomstene som ligger under navnet flisskurvehatt i Artskart, er det ca. 15 som med sikkerhet representerer "den ekte" S. percevalii. Disse opptrer i hovedsak i Oslofjordsområdet (samt ett funn på Steinkjer jernbanestasjon). Arten skal imidlertid være funnet også på Svalbard.

En må regne med at forekomstene i stor grad er betinget av repeterende introduksjoner av flis/bark, men at det også skjer en lokal spredning der det er lagt ut eller finnes mye avfall av flis/bark. Samlet set må imidlertid spredningshastigeten antas å være lav til meget lav (få funn siste 10-15 årene).

Den økologiske effekten vurderes som (svært) liten.

Konklusjon

Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii) er trolig innført til flis/barkfyllinger, og kan derfra spre seg til forstyrret kulturmark. Spredningshastigheten vurderes som lav, men arten er trolig kommet for å bli (stor usikkerhet omkring hypighet og spredning). Arten havner med dette i kategori lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner er generelt mangelfull (bl.a. pga. sammenblanding med den liknende arten S. magnivelaris). For estimering av forventet levetid er tatt utgangspunkt i forekomstareal inkludert mørketall (anslått til 100 km2)
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Økning er vanskelig å dokumentere med usikre data. Mange funn fra slutten av 1990-tallet kan tyde på en ekspansjon ca. fra denne tidsperioden, muligens med en noe utflating i de siste 10-15 årene. Ekspansjonshastigeten avrundes til 0 m pr. år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Artens klima-amplitude er lite kjent.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 15 5 10 50 75 150 750
Forekomstareal (km2) 10 2 10 25 20 100 250
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Utbredelsesarealet antas å øke (i takt med økt import av bark/flis), men vanskelig å spå hvilke fylker den vil kunne spre seg til.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 20 50

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
Kjent utbredelse
for Norge
Potensiell utbredelse om 50 år
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Av de ca 70 forekomstene som ligger under navnet flisskurvehatt i Artskart, er det ca. 15 som med sikkerhet representerer "den ekte" S. percevalii. Disse opptrer i hovedsak i Oslofjordsområdet (samt ett funn på Steinkjer jernbanestasjon). Arten skal imidlertid være funnet også på Svalbard.
for Norge
for Norge
1960-1969
for Norge
1970-1979
for Norge
1980-1989
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1960 1969 8
( 8   *  10)
Finnmark er trolig Stropholoma magnivellaris. Tr,Fi
1970 1979 32
( 32   *  10)
Omtrent 1/3 av funnene kan være Stropholam magnivelaris. Op,St,No
1980 1989 4
( 4   *  10)
OsA
1990 1999 40
( 40   *  10)
OsA,Bu,Ve,Aa,Nt,Sv
2000 2012 48
( 48   *  10)
Øs,OsA,Bu,Ve
1950 2017 Norge 15
( 15   *  10)
10
( 10   *  10)
En gjennomgang tilsier at ca. 15 funn (av totalt ca. 70 funn) av Stropharia/Leratiomyces percevalii representerer "den ekte" S. percevalii. (De andre funnene representerer S. magnivelaris).
OsA,Bu,Ve,Aa,Ho,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Funga Nordica (2008) angir at den er i spredning.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nåværende utbredelse lite kjent, men arten antas å være spredd og i spredning med spredning av flis- og barkfyllinger.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1960-1969

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1960-1969 Troms: Lyngen: Under Pollfjellet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Arten importeres til produksjonsområder (bed, hager, tømmermottak) med flis og bark.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Arten introduseres/spres til norsk natur, gjennom hageavfall, kompost, flis/barkfyllinger.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høiland, K. 1998. Flisfleinsopp (Psilocybe percevalii) funnet på Svalbard - og litt om dens nærmeste slektninger Blekksoppen 27, nr. 75: 42-46
  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Leratiomyces percevalii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 10. May) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2608