Epinotia subsequana grå vårkveldvikler

Grå vårkveldvikler (Epinotia subsequana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 11–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med utydelige, lysere tverrbånd. Bakvingen er lyst grå med mørkere ytterkant. Arten lever på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Den er også angitt å kunne gå på vanlig gran (Picea abies), men later ikke til å gjøre det her. Larven utvikler seg i juni og juli. Som ung minerer den nålene på vertstreet, senere lever den eksternt i et spinn på greinskudd. Forpuppingen skjer i en kokong i strøfall elelr nedgravd i bakken. Arten overvintrer som puppe, og de voksne kan finnes rundt vertstreet i april-mai. De flyr primært på solskinnsdager fra midt på dagen til sent på kvelden, og oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten forekommer i Nord- og Mellom-Europa samt i Russland. Den har med høy sannsynlighet blitt innført til Norge sammen med vertstreet, og får dermed status som fremmed art.

Arten ble i Norge funnet for første gang i 2004, og ble da funnet samtidig i Ås i Akershus, Arendal i Aust-Agder og Kristiansand i Vest-Agder. Den er ikke funnet på ytterligere lokaliteter i ettertid, men ble gjenfunnet i Ås i 2005 og i Kristiansand i 2007. Det er sannsynlig at den kan være oversett flere steder.

Arten følger vertsplanten edelgran (Abies spp.). Edelgran er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men finnes plantet i parker, hager og plantefelter, og i noen grad forvillet. De relativt få og vidt adskilte funnstedene i Norge tyder på at grå vårkveldvikler ikke har et stort potensial for egenspredning og nok kanskje i hovedsak spres med menneskelig hjelp gjennom utplanting av vertstreet.

Vertsplanten edelgran finnes plantet over store deler av Sør-Norge, primært i kyststrøk, samt sporadisk videre nordover til Troms fylke. Grå vårkveldvikler kan forventes å ville ekspandere innenfor det kjente utbredelsesområdet på Sør- og Østlandet, men det er uvisst hvor mye lenger vest og nord arten vil kunne gå. Den later ikke til å spre seg fort.

Arten synes i Norge kun å være knyttet til edelgran (Abies spp.), som selv har status som fremmede arter i Norge. Arten har ingen kjente økologiske effekter på stedegne norske arter.

Arten later til å ha lavt invasjonspotensial, men vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke noe i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien lav risiko (LH).